Bitumen
Bitumen (fra latin bitumen, «asfalt, jordbek»)[1] er et svart, seigt hydrokarbon som i noen grad forekommer naturlig, men som oftest er fremskaffet som restprodukt etter destillasjon av råolje, hvor den fremstår som den tyngste fraksjonen med høyest kokepunkt.
Bruksområder
[rediger | rediger kilde]Bitumen blir hovedsakelig brukt til asfaltbetong, der bitumenen blir varmet opp og blandet med grus før det blir lagt ut og jevnet ut. Andre bruksområder er blant annet taktetting, da spesielt flate tak. Bitumen kan i flytende form også brukes som patinering til kunstartikler i keramikk, gips og metall. Fargegraderingen avgjøres av hvor uttynnet den er av for eksempel renset terpentin.
Tidligere var bitumen brukt som bunnstoff på båter, og til tider også til beskyttelse av hus, naturlig bitumen skal blant annet ha blitt varmet opp og smurt på husene i Babylon som beskyttelse mot vær og vind. Bitumen brukes også på kabler og liner på togleder.
Bitumen må ikke forveksles med tjære eller bek.
Bitumenfri asfalt
[rediger | rediger kilde]I 2024 startet det norske entreprenørfirmaet NCC å produsere og legge asfalt uten bitumen som veidekke.[2] Det ble fremholdt at dette var et langt mer miljøvennlig produkt enn den tradisjonelle asfalten.[2]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «bitumen», NAOB
- ^ a b «For første gang legges det utslippsfri asfalt i Oslo». www.aftenposten.no. 1. november 2024. Besøkt 1. november 2024. «NCC har nå klart å lage asfalt uten bitumen i det hele tatt. Og det er lukten av kvaen som får asfalten til å dufte som en badstu utover øvre Torshov. | Asfalten ble for første gang testet på en 150 meter lang veistubb i Kristiansand på sensommeren. Ifølge Helga Fridgeirsdottir, som forsker på asfalt for NCC, kommer de til å studere hvordan asfalten tåler tidens tann. Utviklingsløpet i forkant har vært komplisert.»