Hopp til innhold

Biofili

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Biofili, definisjon andre definisjoner

Biofili betyr kjærlighet for livet og er et begrep som stammer fra biofili hypotesen som først ble foreslått av Edward O. Wilson. Ordet er bygget opp av bio som betyr liv og fili som betyr kjærlighet. Biofili er ikke et nytt begrep, men har i nyere tid fått mer oppmerksomhet. Uttrykkets opphav er fra Edward O.Wilson sin bok Biophilia fra 1984. Direkte oversatt betyr biofili kjærlighet for liv men Wilson opprinnelige definisjon er: «menneske har en instinktiv tiltrekning til liv og alle levende systemer». En definisjon som viser til tiltrekning og ikke nødvendigvis kjærlighet til alt levende, dette skille har vært viktig for å opprettholde hypotesen. På den andre siden er det også svært vanskelig å motbevise hypotesen noe som innen forskning også kan være et problem. Forskere har siden hypotesen ble lagt frem sett på hvordan natur kan ha innvirkning på helse og miljø. Alt i fra hvordan bare små planter kan redusere sykefravær til utsikt til natur fra sykeseng leges raskere. Forskning har også vist at det å ha et nærmere forhold til naturen har en direkte sammenhengende det å være lykkelig (McMahan & Estes, 2015). Biofili må ikke forveksles med biofobi som betyr redsel for liv, som regel dyr i praksis.

Genetisk opphav

Edward O. Wilson foreslår to måte å forklare det genetiske opphavet til biofili. Den første handler om at forskjellige former for adferd har større sannsynlighet for å være fremtreden i individer med bestemte genotyper (link wiki). Disse forskjellige adferdene vil føre til forskjellige sjanser for overlevelse. De adferdene som har størst sjanse for overlevelse vil ta med seg genene sine og vil spre disse i populasjonen. De adferdene som knyttet mennesker og naturen sammen er også da de adferdene som tok med seg genene for det, gener som mennesker fortsatt har. Den andre forklaring baserer seg på et symbiotisk forhold mellom mennesker og dyr og at gener som fremmet samarbeid mellom oss og dyr økte sjansen for overlevelse på denne måten.

Biofili og helse

Biofiliens innvirkning på helse er uten tvil den delen av hypotesen som har fått størst oppmerksomhet og bare i nyere tid har det kommet en rekke vitenskapsartikler om forskjellige helseeffekter. Alt fra effekten av bare det å ha et bilde av natur til å gå i villmarken har blitt studert gjennom mange forskjellige eksperimenter.

I en metastudie (samling av vitenskapelige studier wiki link) på av Bjørn Grinde har det blitt vist en rekke effekter: redusert stress, forbedret konsentrasjon, håndtering av konsentrasjonsvansker og mental helse. I tillegg fant han også en del positive effekter på kroppen som forlenget levetid og generell fysisk helse (Grinde, 2009). Detter er all effekter fra utendørs aktivitet i naturen og et av problemene med disse studiene er at det er vanskelig å bekrefte hva det er som gir den positive effekten. Det kan være så enkelt som at økt fysisk aktivitet gir denne effekten eller det kan gå tilbake til biofili hypotesen og at kropp og sinn føler seg hjemme i naturen og stress blir redusert (Grinde, 2009).

Når det gjelder effekter fra naturen innendørs handler effekten i all hovedsak om redusert stress(Grinde, 2009). Bare det å ha utsikt til et lite parkområde eller klynge med trær, bilder/malerier på veggen og stueplanter kan redusere stress betraktelig noe som kan ha stor effekt på allmennhelsen til en person. Men også her er det usikkert hva det er som forårsaker denne effekten. For de første kan de rent estetisk ha en positiv innvirkning på arbeidsmiljø og dermed redusere stress på den måten, for planter kan det være forbedret luftkvalitet som utgjør forskjellen (Grinde, 2009). For planter har det også blitt vist at de kan forbedre oppmerksomheten og konsentrasjonen (Lahr, 2000). Selv om det til tide er usikkert hva det er som forårsaker de positive virkningene er det liten tvil at det er virkninger av å ha natur rundt seg i en eller annen form. Dette gjør det svært interessant for helsevesenet (Minton, 2016). Forbedring av miljøet rundt eldre på gamlehjem gjennom å sette ut planter og naturbilder er en kosteffektiv måte å forbedre helsen deres (Pati et al., 2016 ). Lignende metoder har også blitt brukt til å gjøre opplevelsen rundt en fødsel lettere fysisk og psykisk (Aburas, Pati, Casanova, & Adams, 2017). En av de siste utviklingene innen mental helse er den økte bruken av dyr som følgesvenner og psykisk støtte i hverdagen. Selv om detter er en av det siste utviklingen innen helse er det langt i fra nylig at mennesker og dyr har bodd sammen (Joye, 2011). Det at mennesker og dyr har hatt et tett bånd gjennom hundretusenvis av år kan være den avgjørende faktoren som gjør denne bruken av dyr som følgesvenner så suksessfull (Fine, 2018). Denne forklaringen bygger direkte på biofili hypotesen. En annen forklaring er at dyr fungerer som sosial partner som mennesker kan snakke med og som gjør sosiale aktiviteter enklere (O'Haire, 2010).

Biofili i arkitektur

Per i dag lever det største delen av verdens befolkning i byer(ref). Dette gjør det enda viktigere å tenke på hvordan vi bygger både med tanke på naturforvaltning, men også på det rent estetisk (Gil, Rossi, & Coral, 2015). Forskjellig bruk av materiale og integrering av natur og naturlige lignende prosesser kan ha stor innvirkning på folks interesse for natur og konserving generelt. Det å bygge med biofili i tankene vil være viktig for å stoppe Utryddelsen av Erfaring (I en verden som blir mer og mer urbanisert blir mennesker og natur mer separert. Erfaringer og opplevelser fra naturen og som bare natur kan gi vil gå tapt og kan føre til apati og handlingsløshet i forbindelse med biologisk konservering av alt fra arter til fulle økosystem. Dette tapet er Utryddelsen av erfaring(Soga et al., 2015)). Biofilistisisk arkitektur handler om hvordan en tenker på og bryr seg om naturen i løpet av en byggeprosess (Kayihan, 2018). Det handler om hva byggemateriale som blir, men også hvor og hvordan en bygning blir bygget og bunner i en psykologisk og følelsesmessig holdning til arkitektur (Kayihan, 2018).

Det å bygge grønne tak (tak som har blitt omgjort til å gjøre det mulig å dyrke planter der) kan ha en dobbel virkning. Slike tak kan det føre til et bedre bymiljø og høyere biodiversitet i byene, og i tillegg fungere som en måte å komme nærmere naturen og redusere stress (Frumkin, 2001) noe som kan ha stor innvirkning på allmennhelsen i en by. De kan også være med på sikre fremtidig matproduksjon gjennom dyrking av mat på blant annet slike tak (Uhlmann, Lin, & Ross, 2018). Siden mennesker er tiltrukket til det estetiske ved naturen kan vi bruke denne informasjonen til bygge på nye måter som ha positiv innvirkning (Joye, 2007)). Det å bruke ideer fra naturen kan igjen føre til en nærmere tilknytting til nature (Joye, 2007)). Ideene kan dreie seg om alt fra falske planter og dyr til bruk av mønstre og geometrisk design som finnes i naturen (Joye, 2007)). Det å gå enda større og bruke både tak og vegger i tillegg til å tenke mer landskap basert og estetisk kan også være en ide (Revell & Anda, 2014). Går in for biofilistisk tenkning i byggedesign på en større skale vil det være enklere å inkorporer omliggende natur inn i et urbant landskap (Revell & Anda, 2014)

På liten skala kan bare det å bygge med treverk istedenfor gipsvegger eller lignende ha en positiv effekt på opplevelsen av å være i et rom eller hus (Dematte et al., 2018). Alt fra hvordan rommet ser ut, hvordan lyd oppfører seg og hvordan tre kjennes rent fysisk øker den positive opplevelsen (Dematte et al., 2018). Dette kan forklares utfra biofili hypotesen med at mennesker er en allerede genetisk tilknytting til tre i motsetning til gips (Dematte et al., 2018). Mennesker har vært rundt trer i tusenvis av år mens gips og andre byggemateriale er relativt nye. Det er mulig at tre er noe som blir instinktivt oppfattet som noe positivt hos mennesker fra tiden der viktigheten av at trer som ga skjul og mat fra frukter var mye større (See savanne hypotesen). Teknologi

På den ene siden kan teknologi han skyld for nedgang i besøkstall hos en del viltreservat rundt om i verden (Pergams & Zaradic, 2006) og til dels i hvordan vi har separert oss mer fra naturen (Kahn, Severson, & Ruckert, 2009), men teknologi kan også brukes til å fremme biofili gjennom bruk av kunstige planter og dyr (Kahn et al., 2009). Robothunder kan være svært effektivt både somfølgesvenn, men også for å øke interessen for dyr, de vil likevel ikke kunne erstatte levende dyr fullstendig (Kahn et al., 2009). Bedre kvalitet av skjermer som viser naturbilder og landskaper kan også være med på å skape bedre innemiljøer likt det som bilder og malerier er i stand til (Kahn et al., 2009). Bedre teknologi kan også være med på å utvikle måter å inkorporere biofili hypotesen i interbasert læring ved bruk av forskjellige virkemidler i web-design.

Biofili i konservering

Biofili og folks tilknytning til naturen gjennom erfaring og opplevelser i naturen er svært viktig for om de vil ta del i konserveringstiltak og hvor mye de er villig til å betale (Soga,2016; Martin-Lopez et al. 2007). I nyere tid har folks tilknytning til naturen gått ned og folk føler seg ikke nødvendigvis som en del av den. Det å utnytte menneskers biofili til å bringe folk og natur nærmere blir sett på som en grunnleggende måte å få store deler av verden til å bli mer interessert i å bevare naturen vi har og stagnere effekten av global oppvarming (Soule, 2014) Det har blitt fremsatt en rekke forslag på hvordan en best kan gjøre dette, men det som blir sett på som det viktigste er å få barn til å ha gode opplevelser i naturen tidlig(Soga, Gaston, & Kubo, 2018). På denne måten vil det bli lagt en grunnleggende endring i samfunnet på hvordan det vektlegger forskjellige problemer. Selv om det er viktigst og kanskje enklest å få barn til å utforske sin biofili er voksne mennesker ikke noen tapt sak(Soga et al., 2018). Biofili bygger på hva vi føler i kontakt med naturen ikke noe med tal på hvor mange av noe som har blitt utryddet. Dette er noe som er viktig å tenke på i konserversingssammenheng fordi det gir flere måter å håndtere holdninger til konservering på. I Norge så vi for eksempel en økning i interesse for plast og plastproblemer etter de store media oppslagene rundt hvalen som hadde spist plast og sultet i hjel. Denne hvalen og dens historie har til og med hatt en egen utstilling på Historisk museum i Bergen. Konserveringsbiologi har utviklet seg i en retning bort fra de grunnleggende etiske og moralske prinsipp til å prøve blant annet en økonomisk tilnærming (Soule, 2013, 2014). Dette er for å prøve å lettere få med seg politikere og private selskaper i konserveringsprosjekter, men for å kunne gjennomføre de fundamentale endringene som trengs for å stoppe global oppvarming må vi gå tilbake til the grunnleggende, de allerede iboende, instinktive følelser som mennesker har for naturen(Soga, 2015,Soga, 2016). Det er også negative sider med å sette folk i nærmere kontakt med naturen. En rekke økosystem prosesser kan føre til ødeleggelse og skade også på mennesker(Dunn, 2010; Greenwood, 2010; Steele, 2010). Det er første og fremst sykdommer som er det farligste og som kan føre til død, eks. Malaria (Greenwood, 2010). Dess nærmere mennesker kommer naturen og jo mer en oppholder seg i naturen øker risikoen for sykdommer og parasitter betraktelig(Dunn, 2010), dette gjelder for mennesker, men også for de dyrene vi kommer i kontakt med (Muehlenbein, 2016).

Biofili og kultur

Når det kommer det biofili og kultur kan en helt klart se forskjeller på hvordan forskjellige kulturer ser på naturen(Fox & Xu, 2017). Stephen R. Kellert har sett nærmere på noen slike forskjellige holdninger. I japan har de en mer manipulative og kontroll basert holdning til natur. Det kan blant annet sees gjennom tradisjonelle aktiverer som bonsai, haiku, blomster, stein hager og te seremonier. I Japan var det da også en tanke om at naturen trenger en styrende hånd og dermed vanskeligere å få støtte til konservering av vill natur og andre biologiske systemer og prosesser. I Tyskland fant Kellert det motsatte. Tyskere viste I større grad en trekning mot moralistiske og økologiske verdier. Det var også større forståelse blant tyskere for å endre på tidligere praksis for å bevare vill natur. Vill natur ble også romantisert av tyskere selv om de ikke alltid hadde hatt en direkte kontakt med slik natur personlig. Disse store forskjellene mellom bare to landene viser til hvilken grad en kultur uttrykker biofili og ikke mangel på biofili eller andre fundamentale forskjeller mellom kulturene.

Urbefolkninger har et mye sterkere bånd til naturen en det den industrielle verden og dens kultur har(Kahn, 1997), noe har ført med seg et mer symbiotisk forhold mellom dyr og mennesker. Et slikt symbiotisk bånd er med på å underbygge biofili hypotesen. Et eksempel er hvordan jaktteknikker brukt av eskimoer på sel ligner er veldig likt det som blir brukt av isbjørn. Hvem av dem som kom opp med teknikken først spiller ingen rolle for hypotesen, men det er trodd at mennesker har hermet etter isbjørnen og ikke omvendt (Kahn, 1997).

Bruk av dyr I språk og uttrykk: Sta som esel, spiser som en gris, kunne spist en hval. Han gjør ikke en flue fortred osv. er også en del av kulturen som viser til hvor sterk tilknyttet vi er til naturen. Selv om det kunne blitt brukt mange andre ord for å uttrykke seg om disse tingene har vi valgt å bruke dyr. Dette gjelder ikke bare for Norge, men også andre land, på engelsk finner vi mange av de samme uttrykke da bare på engelsk.

Fortellinger og poesi kan være med på å vekke biofili relaterte følelser i folk og kan dermed være med på å øke biofilistiske responser og reduksjon i biofobi. (Bai, Elza, Kovacs, & Romanycia, 2010)

Biofili og religion

Forholdet mellom mennesker og Gud(er) står sentralt i de aller fleste religioner. I bibelen blir mennesket satt over dyrene og satt til å rå over dyrene. I 5.mosebok står det også at dyr skal få hvile, mat og hjelp når de trenger det og at de skal beskyttes mot skade. En kan også se hvor viktig dyr er ved at djevelen blir representert som en slange. Dette kan også være et resultat av biofobi der et negative følelser for et dyr blir plassert i et negativt senario i bibelen (dyrevernalliansen, 2005). I islam er dyr også en del av guds skaperverk slik det er i bibelen og det finnes en rekke retningslinjer for hvordan en skal behandle dyr i koranen til og med hva som er greit og ikke greit å spise som eks svinekjøtt (NOAH, 1993). Hinduismen setter mennesker og dyr innenfor samme orden noe som likestiller os mye. Dyr er også med i mange fortellinger og guder kan også vises eller representeres som dyr (Religion og livssyn). For buddhismen var et tre del av oppvåkning av Buddha noe som kan sies å være den viktigste hendelsen i religionens historie. Dette treet har fått sitt eget navn: bodhitreet (buddhistforbundet).

Biofili og skole

I skolen har det vert ide om at det skal være så få distraksjoner i et klasserom som mulig for å bedre konsentrasjonen til elevene (Benfield, Rainbolt, Bell, & Donovan, 2015). Dette er en naturlig konklusjon og komme med, men det vist økt konsentrasjon og lærevillighet hos barn som har hatt utsikt til natur (Benfield et al., 2015). Skolen er også en svært viktig kilde til opplevelser i naturen som barna kan ta med seg videre og ha en større sjanse for å ta del i konservering (Soga, Gaston, Yamaura, Kurisu, & Hanaki, 2016). Bruk av biofilistisk design i skolesystemet er lite utforsket og er et viktig punkt å utforske for å øke læring på generelt grunnlag (Bergin, 1999). Når det gjelder barn er det viktig å ta med seg at barn utvikler sine holdninger til naturen over tid (Kellert, 1996). Barn under 6 år er svært egosentrisk og har en svært utilitaristisk holdning til natur og dyr. Denne aldersgruppen viser også lite forståelse for dyrs følelser og individualitet. I alderen mellom 6-9 år utvikler barn en større forståelse for dyrs følelser som ikke har noe med dem selv å gjøre samt hvordan dyr også kan føle smerte og lidelse. Mellom 9-12 utvikles barns kunnskap og forståelse for dyr i naturen seg videre, til slutt mellom 13-17 år utvikles moralske verdier basert på denne kunnskapen (Kellert, 1996a). Det å forstå hvordan barns holdninger og forståelse til dyr og den naturlige verden utvikles er viktig for hva som burde vektlegges i skolen. Uansett hvordan det pedagogiske blir lagt opp er det fortsatt fordelaktig å ha naturen tett på også i skolen (Benfield et al., 2015; Bergin, 1999; Soga et al., 2016; Stavrianos, 2016; Zhang, Goodale, & Chen, 2014)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Aburas, R., Pati, D., Casanova, R., & Adams, N. G. (2017). The Influence of Nature Stimulus in Enhancing the Birth Experience. Herd-Health Environments Research & Design Journal, 10(2), 81-100. doi:10.1177/1937586716665581
  • Bai, H., Elza, D., Kovacs, P., & Romanycia, S. (2010). Re-searching and re-storying the complex and complicated relationship of biophilia and bibliophilia. Environmental Education Research, 16(3-4), 351-365. doi:10.1080/13504621003613053
  • Benfield, J. A., Rainbolt, G. N., Bell, P. A., & Donovan, G. H. (2015). Classrooms With Nature Views: Evidence of Differing Student Perceptions and Behaviors. Environment and Behavior, 47(2), 140-157. doi:10.1177/0013916513499583
  • Bergin, D. A. (1999). Influences on classroom interest. Educational Psychologist, 34(2), 87-98. doi:10.1207/s15326985ep3402_2
  • Dematte, M. L., Zucco, G. M., Roncato, S., Gatto, P., Paulon, E., Cavalli, R., & Zanetti, M. (2018). New insights into the psychological dimension of wood-human interaction. European Journal of Wood and Wood Products, 76(4), 1093-1100. doi:10.1007/s00107-018-1315-y

Dunn, R. R. (2010). Global Mapping of Ecosystem Disservices: The Unspoken Reality that Nature Sometimes Kills us. Biotropica, 42(5), 555-557. doi:10.1111/j.1744-7429.2010.00698.x

  • Fine, A. H. (2018). The role of therapy and service animals in the lives of persons with disabilities. Revue Scientifique Et Technique-Office International Des Epizooties, 37(1), 141-149. doi:10.20506/rst.37.1.2747
  • Fox, D., & Xu, F. F. (2017). Evolutionary and socio-cultural influences on feelings and attitudes towards nature: a cross-cultural study. Asia Pacific Journal of Tourism Research, 22(2), 187-199. doi:10.1080/10941665.2016.1217894
  • Frumkin, P. (2001). Beyond toxicity - Human health and the natural environment. American Journal of Preventive Medicine, 20(3), 234-240. doi:10.1016/s0749-3797(00)00317-2
  • Gil, P., Rossi, C., & Coral, W. (2015). Biophilic Evolutionary Buildings that Restore the Experience of Animality in the City. In S. P.
  • Wilson, P. Verschure, A. Mura, & T. J. Prescott (Eds.), Biomimetic and Biohybrid Systems, Living Machines 2015 (Vol. 9222, pp. 465–472).
  • Greenwood, D. (2010). A History of Infectious Diseases and the Microbial World. Social History of Medicine, 23(3), 700-701. doi:10.1093/shm/hkq081
  • Grinde, B., & Patil, G. G. (2009). Biophilia: Does Visual Contact with Nature Impact on Health and Well-Being? International Journal of Environmental Research and Public Health, 6(9), 2332-2343. doi:10.3390/ijerph6092332
  • Joye, Y. (2007). Architectural lessons from environmental psychology: The case of biophilic architecture. Review of General Psychology, 11(4), 305-328. doi:10.1037/1089-2680.11.4.305
  • Joye, Y. (2011). Biophilia in Animal-Assisted Interventions-Fad or Fact? Anthrozoos, 24(1), 5-15. doi:10.2752/175303711x12923300467249

Kahn, P. H. (1997). Developmental psychology and the biophilia hypothesis: Children's affiliation with nature. Developmental Review, 17(1), 1-61. doi:10.1006/drev.1996.0430

Kahn, P. H., Severson, R. L., & Ruckert, J. H. (2009). The Human Relation With Nature and Technological Nature. Current Directions in Psychological Science, 18(1), 37-42. doi:10.1111/j.1467-8721.2009.01602.x

Kayihan, K. S. (2018). Examination of Biophilia Phenomenon in the Context of Sustainable Architecture. In S. Firat, J. Kinuthia, & A. AbuTair (Eds.), Proceedings of 3rd International Sustainable Buildings Symposium (Vol. 6, pp. 80–101).

Kellert,S.R. The Value of Life: Biological Diversity and Human Society.(1996). Interdisciplinary Studies in Literature and Environment. DOI: 10.1093/isle/5.2.135

Martin-Lopez, B., Montes, C., & Benayas, J. (2007). The non-economic motives behind the willingness to pay for biodiversity conservation. Biological Conservation, 139(1-2), 67-82. doi:10.1016/j.biocon.2007.06.005

McMahan, E. A., & Estes, D. (2015). The effect of contact with natural environments on positive and negative affect: A meta-analysis. Journal of Positive Psychology, 10(6), 507-519. doi:10.1080/17439760.2014.994224

Minton, C., & Batten, L. (2016). Rethinking the intensive care environment: considering nature in nursing practice. Journal of Clinical Nursing, 25(1-2), 269-277. doi:10.1111/jocn.13069

Muehlenbein, M. P. (2016). Disease and Human/Animal Interactions. In D. Brenneis & K. B. Strier (Eds.), Annual Review of Anthropology, Vol 45 (Vol. 45, pp. 395–416).

O'Haire, M. (2010). Companion animals and human health: Benefits, challenges, and the road ahead. Journal of Veterinary Behavior-Clinical Applications and Research, 5(5), 226-234. doi:10.1016/j.jveb.2010.02.002

Pati, D., Freier, P., O'Boyle, M., Amor, C., & Valipoor, S. (2016). The Impact of Simulated Nature on Patient Outcomes: A Study of Photographic Sky Compositions. Herd-Health Environments Research & Design Journal, 9(2), 36-51. doi:10.1177/1937586715595505

Pergams, O. R. W., & Zaradic, P. A. (2006). Is love of nature in the US becoming love of electronic media? 16-year downtrend in national park visits explained by watching movies, playing video games, internet use, and oil prices. Journal of Environmental Management, 80(4), 387-393. doi:10.1016/j.jenvman.2006.02.001

Revell, G., & Anda, M. (2014). Sustainable Urban Biophilia: The Case of Greenskins for Urban Density. Sustainability, 6(8), 5423-5438. doi:10.3390/su6085423

Religion og livsyn. (Unknown) hentet fra: https://web.archive.org/web/20181122052142/http://www.religion.no/wp-content/uploads/tidsskrift/kaj02u.html (19/11.2018) Steele, T. E. (2010). Man the Hunted: Primates, Predators, and Human Evolution (expanded edition). Journal of Anthropological Research, 66(1), 150-151. doi:10.1086/jar.66.1.27820869

Soga, M., Gaston, K. J., & Kubo, T. (2018). Cross-generational decline in childhood experiences of neighborhood flowering plants in Japan. Landscape and Urban Planning, 174, 55-62. doi:10.1016/j.landurbplan.2018.02.009

Soga, M., Gaston, K. J., Yamaura, Y., Kurisu, K., & Hanaki, K. (2016). Both Direct and Vicarious Experiences of Nature Affect Children's Willingness to Conserve Biodiversity. International Journal of Environmental Research and Public Health, 13(6). doi:10.3390/ijerph13060529

Soga, M., Yamaura, Y., Aikoh, T., Shoji, Y., Kubo, T., & Gaston, K. J. (2015). Reducing the extinction of experience: Association between urban form and recreational use of public greenspace. Landscape and Urban Planning, 143, 69-75. doi:10.1016/j.landurbplan.2015.06.003

Soule, M. (2013). The "New Conservation". Conservation Biology, 27(5), 895-897. doi:10.1111/cobi.12147

Soule, M. (2014). Also Seeking Common Ground in Conservation. Conservation Biology, 28(3), 637-638. doi:10.1111/cobi.12293

Stavrianos, A. (2016). Green inclusion: biophilia as a necessity. British Journal of Special Education, 43(4), 416-429. doi:10.1111/1467-8578.12155

Uhlmann, K., Lin, B. B., & Ross, H. (2018). Who Cares? The Importance of Emotional Connections with Nature to Ensure Food Security and Wellbeing in Cities. Sustainability, 10(6). doi:10.3390/su10061844

Wilson, Edward O. (1984). Biophilia. Cambridge: Harvard University Press. ISBN 0-674-07442-4.

Zhang, W. Z., Goodale, E., & Chen, J. (2014). How contact with nature affects children's biophilia, biophobia and conservation attitude in China. Biological Conservation, 177, 109-116. doi:10.1016/j.biocon.2014.06.011

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Biofili&oldid=23008170»