Bilander

Bilander er en betegnelse på et mindre europeisk handelsskip eller en kystfarer med to master fra 1700- og 1800-tallet. Den ble brukt langs Den engelske kanal, fra den nederlandske kysten i nord til den franske vestkysten. Navnet kom fra Nederland. «Bei lander» betyr «nærhet av land» på nederlandsk.

Historie

Med utgangspunktet i de engelske, belgiske, nederlandske og franske havnene seilte bilanderne, også betegnet som billander eller be´landre, nordover til Nordsjøen eller sørover til Middelhavet. Bilanderen bruktes også midlertidig som passasjerfartøy til det amerikanske kontinentet i den første halvdelen av 1700-tallet.

Den typiske bilanderen hadde to master, med to til tre skværseil på formasten og latinseil, samt et eller to toppseil på hovedmasten som var høyere enn formasten. Den kunne ha et deplasement på under 100 tonn som et åpent skip med slette dekk. Noen ganger var sidesverd, som senkes ned i vannet som ekstra kjøl, montert på lesiden. Den var normalt kravellbygd, men det fantes også klinkbygde versjoner.

En variant av denne typen ble tatt i bruk på de nederlandske kanalene der den omtales som bijlander, uten skipsteknisk slektskap. Varianten var flatbunnet med én mast rigget med luggerseil og med deplasement på 24 tonn. De allerste minste varianter av bilanderen har blitt betegnet som «demi-bélandre» eller «demy bellandre» på det europeiske fastlandet.

Den amerikanske bilanderen

I begynnelsen på 1700-tallet utviklet de lokale skipsbyggerne en egen type, betegnet som «bilander», som kystnært fraktfartøy fra havnestedene på New England. Den amerikanske bilanderen var også benyttet som fiskefartøy utenfor Newfoundland.

Til forskjell fra den europeiske bilanderen hadde dette fartøyet halvdekk på akterskipet, to master med skværseil og luggerseil og butte stevner. Den alminnelige lengden på den amerikanske bilanderen er oppgitt til cirka 23 meter.

Litteratur

Aak to Zumbra, a dictionary of the World`s Watercraft, Basil Greenhill, 2000 ISBN 0-917376-46-3

Autoritetsdata