Hopp til innhold

Betennelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Betennelse, eller inflammasjon, er organismens forsvarsreaksjon i et vev eller organ som er skadet, eksempelvis ved fysisk skade, stråling, kjemisk eller ved en infeksjon. På norsk brukes begrepene betennelse og inflammasjon om hverandre,[1] men ordet inflammasjon må ikke forveksles med infeksjon.

Betennelse fører med seg fem hovedsymptomer; rødhet (rubor), varme (calor), hevelse (tumor), smerte (dolor) og at de involverte organene ikke fungerer skikkelig (functio laesa). Det er imidlertid slik at betennelse er et upresist begrep, som ikke skiller mellom inflammasjon og infeksjon. Inflammasjon er enhver reaksjon i kroppen på et skadelig stimuli, og infeksjon er invasjon og oppvekst av mikroorganismer (bakterier og virus) i kroppsvev.

Det brukes typisk såkalte anti-inflammatoriske legemidler for å hemme inflammasjoner. De mest effektive er gjerne glukokortikoider, men mest brukt er såkalte ikkesteroid antiinflammatorisk midler (NSAID).[2]

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Betennelse har to hovedkomponenter; cellulær og eksudativ. Den eksudative komponenten påvirker flyten av væske, ofte med et høyt innhold av proteiner som fibrin, og immunoglobuliner (antistoffer). Blodårer oppstrøms fra betennelsesstedet utvides slik at blodtilførselen til stedet øker (og forårsaker varme og rødhet), mens blodårene nedstrøms trekker seg sammen, slik at drenasjen minker. Dette skjer samtidig som at blodåreveggenes gjennomtrengelighet økes, og fører til at det siver blodplasma ut i vevet og dermed hevelse. Hevelsen trykker på de omkringliggende vevene og komprimerer nerveender, som fører til smerte.

Den cellulære komponenten omfatter bevegelsen av hvite blodceller fra blodårene og ut i vevene. Hvite blodceller eller leukocytter trenger gjennom kapillærårene og ut i vevet, og opptrer der som fagocytter; de omslutter og dreper fremmede celler og partikler. De kan også bidra til å avgrense større infeksjoner.

CRP er en blodprøve som brukes som et mål på betennelse. Det kan påvises høye verdier i blodet 6–12 timer etter at en infeksjon har startet.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Glennås, Anne. (2019, 18. juni). inflammasjon. I Store medisinske leksikon. Hentet 6. januar 2020 fra https://sml.snl.no/inflammasjon
  2. ^ Nordeng, Hedvig. (2017, 30. oktober). antiinflammatoriske midler. I Store medisinske leksikon. Hentet 6. januar 2020 fra https://sml.snl.no/antiinflammatoriske_midler
  3. ^ «CRP». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 10. juni 2010. Besøkt 7. august 2007. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]