Hopp til innhold

Besvimelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Besvimelse
Sjangermaleriet «Besvimelsen» av Pietro Longhi ca. 1744
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeR55
ICD-9-kode780.2
ICPC-2A06
DiseasesDB27303
eMedicinemed/3385  ped/2188 emerg/876
MeSHD013575

Besvimelse, eller synkope, er plutselig tap av bevissthet som skyldes forstyrrelser i hjernens funksjon. Besvimelse inntrer når blodtilførselen til hjernen ganske brått blir utilstrekkelig, og en mister bevisstheten. Tapet av bevissthet er vanligvis kortvarig og en besvimelse går over av seg selv.

Besvimelse kan være uten medisinsk betydning eller skyldes en alvorlig tilstand. Tap av bevissthet bør derfor behandles som en medisinsk akuttsituasjon inntil symptomene er borte eller grunnen er kjent. Besvimelse kan oppstå under flere forhold. Det typiske er at en faller om eller siger sammen uten at det samtidig er tegn til smerter eller andre plager. Under besvimelse er pusten rolig og langsom, og ved vanlig besvimelse er det ingen kramper.

20–30 % av alle mennesker opplever å besvime, men de fleste opplever det bare én gang. En undersøkelse viste at 15 % av barn og unge under 18 år og 23 % av eldre over 70 år har hatt minst ett tilfelle av bevissthetstap. Omtrent 5 % av småbarn har hatt anfall der de har «holdt pusten».

'* Bevisstløshet, koma, kroppslig tilstand da all oppfatning, tenkning og handling er opphevet og pasienten ikke kan vekkes med rop eller smerte

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]