Berthar
| Berthar | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. århundre | ||
| Død | 688[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Anstrudis von Champagne[1] | ||
| Barn | Adaltruda[1] | ||
Berthar var rikshovmester i Neustria og Burgund fra 686 til 687. Han var etterfølgeren til Waratton. Han giftet seg med Warattons datter Anstrude.
I motsetning til Waratton, holdt ikke Berthar fred med Pipin av Herstal. I 687 beseiret Pipin ham og Teoderik III ved Tertry i Vermandois. Mange flyktet til det nærliggende klosteret i Péronne og Saint Quentin. Berthar og Teoderik III trakk seg tilbake til Paris. Pipin fulgte etter dem og påtvang dem til slutt en fredsavtale der en av betingelsene var at Berthar skulle forlate sitt embete. I den påfølgende krangelen, drepte Berthar sin svigermor Ansfled. Berthar flyktet. Hans kone giftet seg med Pipins eldste sønn Drogo, hertug av Champagne, og Pipin ble rikshovmester i Neustria og Burgund uten motstand.
Berthar døde enten høsten 688 eller tidlig i 689.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Eugen Ewig: Die Merowinger und das Frankenreich. Kohlhammer, 2006, ISBN 978-317019473-1.
- Paul Fouracre, Richard A. Gerberding (Hrsg.): Late Merovingian France: history and hagiography, 640-720. Manchester University Press ND, 1996, ISBN 978-071904791-6.
- Friedrich Prinz: Deutschlands Frühgeschichte. Kelten, Römer und Germanen. Klett-Cotta, Stuttgart 2003, ISBN 3-608-94368-4.
- Horst Ebling: Prosopographie der Amtsträger des Merowingerreiches. Von Chlothar II. (613) bis Karl Martell (741). (Beihefte der Francia, 2). Wilhelm Fink, München 1974, ISBN 3-7705-1203-0 (Online)