Hopp til innhold

Benkboremaskin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Benkeboremaskin (til venstre) og gulvboremaskin (til høyre)

En benkeboremaskin er en boremaskin ment for fastmontering på et arbeidsbord, mens en gulvboremaskin er en større variant som er ment for fastmontering gulvstående. Slike faststående boremaskiner er velegnet til å raskt og enkelt bore rette hull, nedsenkinger eller forsenkinger som er vinkelrett i begge retninger på en bordflate. Til sammenligning er det vanskelig og mindre repeterbart å bore med håndholdt boremaskin vinkelrett. En spesiell variant er magnetboremaskin som er en mobil boremaskin ment for å spennes fast under feltreparasjoner, og er brukt en del i industrien.

Faststående boremaskiner kan deles inn i to typer avhengig av deres oppbygning:

  • Søyleboremaskin er en vanlig type som kjennetegnes ved at borspindelen kan beveges opp og ned aksialt («langs en søyle»), og har med høydejusterbart bord på tannstang. De brukes gjerne med en maskin-skrustikke som spennes fast til bordet slik at man kan bore hull forskjellige steder på et arbeidsstykke.
  • Radialboremaskin er en spesiell variant hvor spindelen i tillegg er festet til en sleide slik at boret også kan beveges radialt mellom hver boring. Dette gjør det mulig å bore flere hull uten å flytte arbeidsstykket. Noen radialboremaskiner har også mulighet for å rotere spindelen om radialaksen slik at man kan bore skrått, disse kalles «universal-radialboremaskin».[1]

Faststående boremaskiner finnes i alt fra små varianter til hobbyverksted til kraftige varianter i industrien. De kan opereres manuelt med sveivehåndtak for å heve/senke boret, og/eller være CNC-styrt.

Ofte er det mulig med dybdestopp eller å låse håndtaket. De fleste har justerbar omdreiningstall, og for forskjellige materialer og bortyper bør det brukes forskjellige hastigheter fra for eksempel 100–3600 r/min. Små bordiametre krever høyere hastighet, og myke materialer krever høyere hastighet.[2]

Benk- og gulvstående boremaskiner er kraftige og farlige maskiner, og arbeidsulykker er vanligere enn mange tror.[3] Dersom man hekter seg fast i maskinen kan man miste fingre og armer. Derfor bør man ikke bruke hansker,[4] klær med lange ermer[5] eller ha langt hår hengende mens man jobber.[4][5]

De er som regel også topptunge maskiner, og bør helst skrus fast til gulv eller bord for å hindre at maskinen tipper over.

Arbeidsstykker må alltid spennes fast (særlig de av metall), ellers kan de hekte seg fast i boret og bli til prosjektiler som kan skade mennesker. Skrutvinger, skrustikker og de langsgående sporene i bordet kan brukes for å spenne fast arbeidsstykket.

Før bruk må man sjekke at man har riktig verneutstyr (vernebriller og hørselvern), teste nødstopp og sprutskjerm, verifisere sikker oppspenning av verktøy og arbeidsstykke, og justere turtall etter hvilket bor og materiale man skal bore i.[6]

Sammenlignet med fres

[rediger | rediger kilde]

Benk- og gulvboremaskiner har kjoks som andre boremaskiner, og er ikke egnet til fresing. Spindelen er ikke konstruert for sideveis press, og kan føre til at kjoksen løsner og utgjør fare for brukeren eller gir tidlig og unaturlig slitasje på lagrene.

Imidlertid er det ikke uvanlig å bygge om søyleboremaskiner til fres for hobbybruk.[7] Dette er omfattende ombygginger og gir en middelmådig fres som kan være egnet til hobbyprosjekt i aluminium, messing og treverk, men som regel vil være dårlig egnet for arbeid i stål.[7]

Til fresing bør man derfor heller bruke en egnet fres, for eksempel en håndoverfres eller fresemaskin. En fresemaskin kan derimot brukes både til boring og fresing, men er et mye dyrere verktøy.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Høye, Alv S. (18. juni 2024). «boremaskiner». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 3. november 2024. 
  2. ^ «Søyleboremaskin del 2: Brukerguide». smaskin.no (på norsk nynorsk). Besøkt 3. november 2024. 
  3. ^ «Søyleboremaskin del 2: Brukerguide». smaskin.no (på norsk nynorsk). Besøkt 3. november 2024. 
  4. ^ a b Government of Canada, Canadian Centre for Occupational Health and Safety (10. mai 2024). «CCOHS: Metalworking Machines - Drill Presses». www.ccohs.ca. Besøkt 3. november 2024. 
  5. ^ a b «A Step-By-Step Guide to Drill Press Safety | Stronghold Safety Engineering». www.strongholdsafety.com (på norsk). Besøkt 3. november 2024. 
  6. ^ «Sikker bruk av maskiner - Teknologi (TP-PIN vg2) – ferdig 2025 - NDLA». ndla.no (på norsk). Besøkt 3. november 2024. 
  7. ^ a b Davy, Matthew (1. juni 2024). «Can a Drill Press Be Used as a Mill? Explained». Tool Bay Direct (på engelsk). Besøkt 3. november 2024.