Hopp til innhold

Belize

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Belize
Belize

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Latin: Sub Umbra Floreo
(Jeg blomstrer i skyggen)

Kart over Belize

InnbyggernavnBelizer, belizisk
Grunnlagt21. september 1981
Oppkalt etterBelizeelva
HovedstadBelmopan
TidssoneUTC−6
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 151
22 966 kvadratkilometer
0,7 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 177
411 106[1] (2023)
Bef.tetthet17,9 innb./kvadratkilometer
HDI0,683 (2021)
Lesekyndighet82,8 % (2015)[2]
StyreformKonstitusjonelt monarki
KongeCharles III
Generalguvernør:
Statsminister		Froyla Tzalam
Johnny Briceño
Offisielt språkEngelsk
Uavhengighet fraStorbritannia
21. september 1981
ValutaBelizisk dollar (BZD)
Nasjonaldag21. september
Nasjonalsang«Land of the Free»
ISO 3166-kodeBZ
Toppnivådomene.bz
Landskode for telefon 501
Landskode for mobilnett702
Belize på Commons

Belize (inntil 1973 Britisk Honduras) er et konstitusjonelt monarki nord i Mellom-Amerika ved Det karibiske hav. Det er et mangeartet land som omfatter ulike språk og kulturer. Belize er det eneste landet i Mellom-Amerika hvor engelsk er det offisielle språket, men spansk og kreolsk tales også. Det grenser til Mexico i nordvest og Guatemala i vest og sør. Honduras ligger på andre siden av Hondurasbukta, 75 km unna. Belize var fram til 1973 kjent som Britisk Honduras. Navnet Belize kommer fra elva Belize, i likhet med den tidligere hovedstaden og landets største by, Belize City.

Landet er 22 960 km² stort og har en befolkning på bare 333 200 (est. 2010),[3] Belize har dermed den laveste befolkningstettheten av landene i Mellom-Amerika.[4] Befolkningen vokser årlig med 2,21 % (est. 2008), noe som er høyt for regionen. Belizes store biologiske artsmangfold og dets økosystem anses å være meget betydningsfulle.[5]

Belize er kulturelt sett unikt i Mellom-Amerika ettersom landet innehar en britisk arv fra kolonitiden. Det er vanlig å påpeke at Belize deler mange fellestrekk med Karibia i tillegg til Latin-Amerika. Belize er medlem av CARICOM (Det karibiske fellesskap).

Landets hovedstad er innlandsbyen Belmopan. Hovedstaden ble flyttet fra Belize City, som til stadighet blir rammet av orkaner og oversvømmelser. Belize City er likevel den viktigste byen med hensyn til handel og bankvirksomhet. Belize har som Panama etablert et friområde hvor det ikke blir innkrevet skatter og avgifter på varer og tjenester. Dette området ligger mot grensen til Mexico. Belize anses også som et skatteparadis.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Opphavet til navnet Belize er uklart, men de tidligste dokumentasjonene av navnet er funnet i et tidsskrift av den dominikanske presten Fray José Delgado, datert til 1677. Delgado noterte navnene til tre store elver han krysset da han reiste nordover langs den karibiske kysten: Rio Soyte, Rio Xibum og Rio Balis. Disse navnene, som nå tilsvarer elvene Sittee, Sibun og Belize, ble gitt Delgado av hans tolk. Det er sannsynlig at Delgados «Balis» egentlig var fra ordet belix (eller beliz) på Mayaisk som betyr «sølevann». Andre har foreslått at navnet kommer fra den spanske uttalelsen av navnet på den skotske buccaneer Peter Wallace, som stod for en av de tidlige bosetningene ved munningen av Belizeelven. Det finnes dog ikke bevis for at Wallace faktisk bosatte seg i området og noen har karakterisert denne påstanden som en myte. Flere andre mulige etymologiske opphav er foreslått av skribenter og historikere, inkludert teorier om fransk og afrikansk opphav til navnet.

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]

Det nordlige Belize består for det meste av flate sumpaktige kystområder, noen steder overgrodd av regnskog. I sør ligger den lave fjellkjeden Mayafjellene, hvor Belizes høyeste punkt, Doyle's Delight på 1 124 meter over havet, ligger. Den dypeste hula i Belize er Actun Box Ch'iich' som strekker seg ned til 183 meter under bakkenivå

Belize ligger mellom elvene Hondo og Sarstoon, med elva Belize som renner gjennom midten av landet. Utenfor kysten ligger det en hel del korallrev.

Klimaet er tropisk og er generelt veldig varmt og fuktig. Regntiden varer fra mai til november med hyppige innslag av naturkatastrofer som orkaner og oversvømmelser.

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Språk

[rediger | rediger kilde]

Engelsk er det eneste offisielle språket i Belize ettersom det er en tidligere britisk koloni. Det er imidlertid førstespråket til bare en liten del av befolkninga. De fleste innbyggerne bruker i stedet belizisk kreol (eller kriol), som er et kreolspråk basert på engelsk. Spansk er språket som har flest morsmålstalere i Belize, nærmere halvparten av befolkninga. Det snakkes også flere mayiske språk. Rundt 80 % av innbyggerne kan lese og skrive.

Språk i Belize (tall fra 2000)
Språk Morsmålstalere Prosentandel Brukere av språket Prosentandel
Mandarin 1 607 (0,8%) 1 529 (0,7%)
Kriol 67 527 (32,9%) 75 822 (37,0%)
Engelsk 7 946 (3,9%) 11 551 (5,6%)
Garifuna 6 929 (3,4%) 4 071 (2,0%)
Hindi 280 (0,1%) 193 (0,1%)
Ketchi (maya) 10 142 (4,9%) 9 314 (4,5%)
Mopan (maya) 6 909 (3,4%) 6 093 (3,0%)
Spansk 94 422 (46,0%) 88 121 (43,0%)
Tysk 6 783 (3,3%) 6 624 (3,2%)
Yucatekisk maya 1 176 (0,6%) 613 (0,3%)
Andre / ubesvart 1 402 (0,7%) 1 192 (0,6%)

Religion

[rediger | rediger kilde]

Ved folketellingen i 2010 var 40,1 % av befolkningen katolikker. Andelen katolikker gikk ned fra 49,4 % ved folketellingen i 2000. Ved siden av Den katolske kirke finnes det en rekke kristne og andre trosretninger, som alle samlet under 10 % av befolkningen i 2010. 8,4 % var pinsevenner, 5,7 % sjuendedagsadventister, 4,7 % var anglikanere, 3,7 % mennonitter, 3,6 % baptister, 2,9 % metodister, 2,8 % nasarener og 1,7 % tilhørte Jehovas vitner. 15,5 % hadde ingen religion.[6]

Historie

[rediger | rediger kilde]
"El Castillo" ved Xunantunich

Mayasivilisasjonen vokste ut fra det som idag kalles Belize fra ca. 1500 f.Kr. og blomstret til rundt 800 e.Kr. De historiske nedtegnelsene er senterte rundt Caracol-området, hvor innskrifter på monumenter finnes.[7] Det finnes også innskrifter i andre språk. I den sene klassiske perioden av mayasivilisasjonen (ca. 1000 e.Kr.) fantes det kanskje så mange som 400 000 innbyggere i det området som nå er Belize. Da europeerne ankom i det 16. århundre, var det fortsatt noen mayaer som levde der. De tidlige forsøk på å kolonisere området ble møtt med motstand fra de innfødte.

Engelskmenn og skotter etablerte seg på kysten av Belize i 1638. I tillegg til piratvirksomhet, drev de med hogst av edle tresorter. Spania tillot britene å etablere seg der mot at de avsto fra piratvirksomhet, og heller bedrev annen næring.[8] Uansett var Belize en avkrok i det større spillet om koloniene. Britene utpekte først i 1786 en administrator for området. Dette ledet til en tilstand av lovløshet og manglende sentralmakt, hvor noen utvalgte rikmenn i realiteten tok avgjørelsene.

Tidlig på 1800-tallet søkte britene større kontroll over innbyggerne og forlangte at slaveriet skulle avskaffes og at andre institusjoner skulle innføres. Slaveri ble avskaffet i det britiske imperiet i 1838, men ting ble ikke endret i Belize. Grunnet den lokale treindustrien var slavehold meget lukrativt.[9] Etter påtrykk fra metropolen ble de gamle slavene lønnsarbeidere, men hadde få andre alternativer enn å fortsette med det samme arbeidet.[9]

I 1836, etter frigjøringen av Mellom-Amerika fra spansk herredømme, gjorde britene krav på retten til å administrere Belize. I 1862 ble området formelt sett en kronkoloni, underordnet Jamaica, og ble kalt Britisk Honduras.[10] Som koloni begynte Belize å tiltrekke seg investorer. Et dominerende selskap var Belize Estate and Produce Company, som til slutt eide halvparten av alt privat eiendom i landet. Belize Estate-selskapets innfyltelse var meget sterk og førte til at kolonien ble dominert av handel med mahogni gjennom hele det 19. århundre og første halvdel av det 20. århundre.

Den store depresjonen førte til kollaps i mahogniprisene og store økonomiske vansker for Belize med stor arbeidsledighet. Tilstandene ble verre etter at en sterk orkan rammet kolonien i 1931. Samtidig nektet styresmaktene å legalisere minimumslønn eller fagforeninger. Demonstrasjoner og opprør 1934 markerte begynnelsen på en uavhengighetsbevegelse. Økonomien tok seg opp under andre verdenskrig ettersom mange ble med i militære styrker eller bidro med annet arbeid. Etter krigen opplevde landet stagnasjon, og Storbritannias avgjørelse om å devaluere valutaen i 1949.

En reform av grunnloven ble påbegynt i 1954 og resulterte i en ny grunnlov 10 år senere. Storbritannia ga Britisk Honduras selvstyre i 1964, og opposisjonslederen ble den første statsminister. Britisk Honduras fikk offisielt navnet Belize i 1973. Veien mot full uavhengighet ble forhindret av grensestridigheter med Guatemala. Da Belize ble fullt uavhengig den 21. september 1981, nektet Guatemala å anerkjenne den nye nasjonen; anerkjennelse skjedde først i 1992. Britiske soldater ble i landet fram til 1994, men bidro etter dette også til opplæringen av de nye styrkene. Grensen til Guatemala er fortsatt et stridsspørsmål, og på en del kart fra Guatemala presenteres Belize som den 23. provinsen i landet.[11][12]

Etter uavhengigheten er en britisk garnison stasjonert i Belize etter ønske fra Belizes regjering. Det britiske militære nærværet omfatter også Hawker Siddeley Harrier-fly.

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Belize er et konstitusjonelt monarki med Charles III av Belize som statsoverhode. Monarken er representert i Belize av generalguvernøren, som må være fra Belize. Den utøvende makt ligger hos statsministeren og hans regjering. Regjeringsmedlemmene er medlemmer av partiet med høyest oppslutning i parlamentet.

Det tokamrede beliziske parlamentet består av et overhus og underhus, de 29 medlemmene av underhuset blir valgt for perioder på 5 år. Av overhusets 8 representanter blir fem valgt av statsministeren, to av opposisjonslederen og en av guvernøren. Overhuset ledes av en president, som ikke har stemmerett og er oppnevnt av det regjerende partiet.

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Belizes distrikter

Distriktene i Belize

Belize er delt inn i 6 distrikter:

Distriktene er videre inndelt i 31 mindre enheter som kalles constituencies (valgkretser).

Forsvars- og utenrikspolitikk

[rediger | rediger kilde]

Landets forsvarsstyrke, Belize Defence Force, ble etablert i 1978. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner.[13]

Belize Defence Force består av to infanteribataljoner, en støttebataljon, en bataljon av frivillige og en luftving. Kystvakt utgjør en selvstendig enhet utenfor forsvaret. Til sammen disponerer forsvaret en styrke på 1 029 mann (2010).[14]

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Den lille, hovedsakelig private, næringsvirksomheten baserer seg på jordbruk og håndverk. Turisme og konstruksjonsarbeid er to næringer i vekst. Sukker står for nærmest halvparten av Belizes eksport, mens bananindustrien er landets største arbeidsgiver. Produksjon av sitrusfrukter har blitt en viktig næringsvei langs Kolibriveien.

Landet forsøker også å bygge opp et offshore-senter for banker og selskaper.

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År, kilde
BNP 1,39 mrd US$ 2010, CIA World Factbook
BNP (vekst) (Verdensbanken) 2,0 % 2010, CIA World Factbook
Industriprod
Konsumpriser 0,9 % 2010, CIA World Factbook
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet 13,1 % 2009, 'CIA World Factbook
Handelsbalanse 2005 - 0,10 mrd $ 2005, UNDP Database
Handelsbalanse 2006 - 0,21 mrd $ 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Betalingsbalanse 2005 −0,16 mrd $ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 2006 −0,16 mrd $ 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Utviklingshjelp 0,19 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 8.400 US$ 2010, CIA World Factbook

Oppføring på UNESCO sine liste

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://data.who.int/countries/084; besøksdato: 22. november 2024.
  2. ^ https://knoema.com/atlas/Belize/topics/Education/Literacy/Adult-literacy-rate.
  3. ^ Infolink Production Center (1. april 2007). «Statistical Institute of Belize». Statisticsbelize.org.bz. Besøkt 29. august 2010. 
  4. ^ «World Population Prospects: The 2008 Revision Population Database». United Nations. 11. mars 2009. Arkivert fra originalen 21. mars 2007. Besøkt 29. august 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. august 2010. Besøkt 15. november 2011. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. mai 2011. Besøkt 15. november 2011. 
  6. ^ Belize Population and Housing Census 2010. Country Report Arkivert 27. januar 2016 hos Wayback Machine., Belmopan: Statistical Institute of Belize, 2013, s. 23.
  7. ^ Houston, Stephen D.; Robertson, J; Stuart, D (2000). «The Language of Classic Maya Inscriptions». Current Anthropology. 41 (3): 321–356. OCLC 820492061. PMID 10768879. 
  8. ^ Bolland, Nigel. "Belize: Historical Setting". In A Country Study: Belize (Tim Merrill, editor). Library of Congress Federal Research Division (January 1992). This article incorporates text from this source, which is in the public domain.
  9. ^ a b Johnson, Melissa A. (2003). «The Making of Race and Place in Nineteenth-Century British Honduras». Environmental History. 8 (44): 598–617. JSTOR 3985885. doi:10.2307/3985885. 
  10. ^ Frommer's Belize by Eliot Greenspan, page 279
  11. ^ «Nation News 2006». Nationnews.com. 15. mai 2010. Arkivert fra originalen 5. august 2008. Besøkt 29. august 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. august 2008. Besøkt 15. november 2011. 
  12. ^ «ACP-EU summit 2000». Hartford-hwp.com. Besøkt 29. august 2010. 
  13. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113–114.
  14. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 116.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Belize&oldid=24604519»