Beginerhusene Ten Wijngaerde
De flamske beginerhusene | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Belgia | ||
Sted | Brugge, Flandern | ||
Innskrevet | 1998 | ||
Kriterium | II, III OG IV | ||
Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
Referanse | UNESCO nr. 855-012 | ||
Beginerhusene Ten Wijngaerde (ned.: Het begijnhof Ten Wijngaerde) ligger ved havnedokken Minnewater i Brugge, og er ikke lengre bebodd av beginerne men av benediktinernonner. Komplekset har beholdt sin middelalderstruktur, det er omgitt av murer og vann. Beginerhuskomplekset består nå av rundt 30 små, hvitmalte hus, de fleste fra det 17. og 18. århundre, og St. Elisabethkirken.
Beginerhusene ble stiftet i 1245 av Johanna av Konstantinopel, grevinne av Flandern, datter av Badouin IX som ble kronet til keiser av Konstantinopel etter det fjerde korstoget. Hennes søster Margaretha lot St. Elisabethkirken bygge, denne ble dels ødelagt av brann i 1584 men gjenoppbyggingen var ferdig i 1609.
Ved broen står en grensesten som angir at det her gjaldt andre lover og regler enn i Brugge selv. Datidens politi hadde ingen rettigheter der, så det var mulig for folk å søke asyl hos beginerne. På inngangsporten fra 1776 står Sauve garde og over den er en statue av Elisabeth av Ungarn plassert. Blant beginerhusenes eiendeler befinner seg også en renessansestatue av Vår Frue ten Wijngaarde, en kopi av denne er plassert over inngangsdøren til «priorinnens» (grootjuffrouw) bolig. I et av husene vises beginernes levevis og vaner i et museum.
I begynnelsen av det 20. århundre ble beginerhusene ikke lengre bebodd av beginere, og ble det derfor bestemt at en del av husene skulle bygges om til et kloster. Det brukes nå av benediktinernonner, i en klesdrakt som er tilpasset omgivelsene.