Baskisk-islandsk pidgin
| Baskisk-islandsk pidgin | |||
|---|---|---|---|
 Vestfirðir ligger nordvest på Island; her ble språket nedskrevet | |||
| Brukt i | Island | ||
| Region | Nord-Atlanteren | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Baskiskbasert pidginspråk | ||
| Språkkoder | |||
| Glottolog | icel1248 | ||
Baskisk-islandsk pidgin var et pidginspråk med innflytelse fra baskisk, germanske språk og romanske språk. Det er dokumentert i fire ordlister i islandske håndskrifter fra 1600- og 1700-tallet. Språket ble sannsynligvis benytta ved møter mellom baskiske sjømenn og folk i kysttraktene rundt Nord-Atlanteren, blant annet lokalbefolkninga i Vestfirðir nordvest på Island.
Det er usikkert hvor pidginspråket oppsto. Det kan stamme fra Island, men på grunn av innslaga fra flere andre europeiske språk, er det mer trolig at det utvikla seg et annet sted og at baskerne brakte det med seg til Island, hvor det seinere ble skrevet ned. Det baskisk-islandske pidginspråket er ikke en blanding av baskisk og islandsk, men en blanding av baskisk og flere andre språk. Navnet har det fått fordi det ble skrevet ned på Island og ble oversatt til islandsk.
Dokumentet AM 987 4to, som blir oppbevart hos Árni Magnússon-instituttet for islandske studier i Reykjavík, inneholder to av de baskisk-islandske ordlistene med innslag av pidginspråket: Vocabula Gallica («Franske ord») og Vocabula Biscaica («Bizkaiiske ord»). Den tredje ordlista er ei løs side i dokumentet JS 284 8vo, som oppbevares på Islands nasjonal- og universitetsbibliotek, mens den fjerde befinner seg på Houghton-biblioteket ved Harvard University.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Maritime aktiviteter som fiske har alltid vært sentrale for baskerne. I en lang periode var også hvalfangst en viktig næringsvei, trolig fordi de tilegna seg kunnskap om de mer moderne skandinaviske navigasjons- og fangstteknikkene gjennom kontakt med normannerne på 800-tallet.[1] På 1200- og 1300-tallet hadde denne aktiviteten allerede blitt en viktig brikke i økonomien, og baskiske hvalfangere begynte å bevege seg stadig lenger nordover, ettersom det var i ferd med å bli lite med hval utafor deres egen kyst. De reiste etter hvert så langt som til Newfoundland, og en islandsk krønike fra 1412 beretter om en flåte på 20 baskiske hvalfangstskip med kurs mot Grønland.[2] Baskerne brukte disse farvanna også til fiske.
På selve Island er det derimot ikke dokumentert noen baskisk tilstedeværelse før 1604, noe som betyr at baskerne etablerte bosettinger både på Newfoundland og i Labrador før de gikk i land på Island, nærmere bestemt i Vestfirðir.[3] Det fortelles om et blodig slag som skal ha funnet sted der det året, hvor 31 personer fra Frankrike og Baskerland mista livet.[4] I 1615 skal også innbyggerne i det samme området ha drept besetninga fra et baskisk skip.[5] Det var aldri noen betydelig baskisk tilstedeværelse noe annet sted på Island, så det er svært sannsynlig at ordlistene ble skrevet ned i det området.[5] Pidginspråket oppsto imidlertid trolig lenger sør i Europa, noe de mange innslaga fra ulike europeiske språk tyder på.[6]
Forholdet mellom baskerne og islendingene må ha roa seg etter de første sammenstøta, ettersom pidginspråkets ordforråd gjenspeiler fredelige handelsaktiviteter. 1600-tallet var den viktigste kontaktperioden mellom baskere og islendinger, og ordlistene stammer opprinnelig fra nettopp det århundret. Behovet for å kommunisere seg imellom var imidlertid til stede også på begynnelsen av 1700-tallet, da ordlista Vocabula Biscaica ble kopiert.[5] Dette var siste gangen språket ble dokumentert skriftlig.
Ordlistenes historie
[rediger | rediger kilde]Det baskisk-islandske pidginspråket er dokumentert i fire baskisk-islandske ordlister, alle av ukjente forfattere. To av dem – Vocabula Gallica («Franske ord») og Vocabula Biscaica («Bizkaiiske ord») – befinner seg i dokumentet AM 987 4to, som oppbevares hos Árni Magnússon-instituttet for islandske studier i Reykjavík.[7] De inneholder henholdsvis 517 og 229 ord, fraser og korte setninger, hvorav mange er baskiske fraser med innslag fra engelsk, fransk, nederlandsk, spansk og tysk, og som derfor viser at de er snakk om et pidginspråk. Det fins ingen islandsk innflytelse i språket, og begrepet «baskisk-islandsk» viser til at det ble skrevet ned på Island og oversatt til islandsk. Den tredje ordlista gikk tapt på 1800-tallet, men ble før dette beskrevet av Sveinbjörn Egilsson, som også kopierte 11 av orda. Denne informasjonen er bevart på ei løs side i dokumentet JS 284 8vo på Islands nasjonal- og universitetsbibliotek.[8] På begynnelsen av 2000-tallet oppdaga man dessuten ei fjerde baskisk-islandsk ordliste i Houghton-biblioteket ved Harvard University. Denne inneholder enkelte forenkla fraser på baskisk.[9] Den er to sider lang og inngår i den delen av den tyske rettshistorikeren Konrad von Maurers samlinger som er innskaffa av biblioteket.[10]
Det eksemplaret av Vocabula Biscaica som er bevart, er ei avskrift som Jón Ólafsson fra Grunnavík gjorde av en eldre original som er gått tapt. Avskrifta ble gjenoppdaga sammen med Vocabula Gallica på midten av 1920-årene av den islandske filologen Jón Helgason ved Den arnamagnæanske samlinga ved Københavns Universitet. Han skrev av ordlistene, oversatte de islandske orda til tysk og sendte deretter kopiene til professor Christianus Cornelius Uhlenbeck ved Universitetet i Leiden i Nederland. Uhlenbeck hadde gode kunnskaper i baskisk, men da han slutta ved universitetet i 1926, overlot han ordlistene til studenten Nicolaas Gerardus Hendricus Deen. Denne tok en doktorgrad på dem i 1937. Avhandlinga het Glossaria duo Vasco-Islandica og var skrevet på latin, men hadde også større deler av ordlistene oversatt til tysk og spansk.[11] I 1986 ble dokumentet med Jón Ólafssons avskrift flytta fra Danmark til Island, hvor det nå oppbevares.[12]
Restene av den tredje, forsvunne ordlista fins i et brev som ble skrevet av språkforskeren Sveinbjörn Egilsson. I brevet nevnte han et åttesiders dokument, hvor de to siste sidene var fylt med for ham «helt ubegripelige gloser», hvorav han skrev av elleve eksempler. Brevet blir oppbevart på Islands nasjonal- og universitetsbibliotek.[11]
Pidgininnslag i Vocabula Biscaica
[rediger | rediger kilde]| Ordnummer | Ordlistas baskisk | Moderne baskisk | Ordlistas islandsk | Norsk |
|---|---|---|---|---|
| 193 og 225 | presenta for mi | Emadazu | giefdu mier | Gi meg |
| 196 | bocata for mi attora | Garbitu iezadazu atorra | þvodu fyrer mig skyrtu | Vask ei skjorte for meg |
| 209 | fenicha for ju | Izorra hadi! | liggia þig | Skjellsord med seksuell henvisning[13] |
| 216 | presenta for mi locaria | Emazkidazu lokarriak | giefdu mier socka bond | Gi meg et par strømpebånd |
| 217 | ser ju presenta for mi | Zer emango didazu? | hvad gefur þu mier | Hva gir du meg? |
| 218 | for mi presenta for ju biskusa eta sagarduna | Bizkotxa eta sagardoa emango dizkizut | Eg skal gefa þier braudkoku og Syrdryck | Jeg skal gi deg ei kake og kulturmelk |
| 219 | trucka cammisola | Jertse bat erosi | kaufftu peisu | Kjøp ei trøye |
| 220 | sumbatt galsardia for | Zenbat galtzerditarako? | fyrer hvad marga socka | For hvor mange strømper? |
| 223 | Cavinit trucka for mi | Ez dut ezer erosiko | eckert kaupe eg | Jeg kjøper ingenting |
| 224 | Christ Maria presenta for mi Balia, for mi, presenta for ju bustana | Kristok eta Mariak balea ematen badidate, buztana emango dizut | gefe Christur og Maria mier hval, mun ég gefa þier spordenn | Gir Kristus og Maria meg hval, skal jeg gi deg halen |
| 226 | for ju mala gissuna | Gizon gaiztoa zara | þu ert vondur madur | Du er en ond mann |
| 227 | presenta for mi berrua usnia eta berria bura | Emadazu esne beroa eta gurin berria | gefdu mier heita miölk og nyt smior | Gi meg varm melk og ferskt smør |
| 228 | ser travala for ju | Zertan egiten duzu lan? | hvad giorer þu | Hva gjør du? |
Ordnummereringa i tabellen er den samme som i AM 987 4to. Tabellens pidgin-baskiske og islandske fraser er henta fra Deen (1937), side 102–105. De norske oversettelsene tar utgangspunkt i de islandske frasene, som ikke alltid tilsvarer de baskiske. For eksempel skiller det baskiske ordet sagarduna «eplevin» seg fra den islandske oversettelsen syrdryck «kulturmelk».
Ord med baskisk opphav
[rediger | rediger kilde]- atorra, atorra «skjorte»
- balia, balea «bardehval»
- berria, berria «ny»
- berrua, beroa «varm»
- biskusa, bixkotxa «kake»
- bocata[14]
- bustana, buztana «hale»
- eta, eta «og»
- galsardia, galtzerdia «strømpe»
- gissuna, gizona «mann»
- locaria, lokarria «bånd»
- sagarduna, sagardoa «eplevin»
- ser, zer «hva»
- sumbatt, zenbat «hvor mange»
- travala, eldre baskisk trabaillatu , romansk lånord beslekta med det franske travailler og det spanske trabajar «arbeide»
- usnia, esnea «melk»
Ord med germansk opphav
[rediger | rediger kilde]- cavinit, eldre nederlandsk gaar niet «ingenting»[15] eller lavtysk kein bit niet «ingenting»[16]
- for i frasen sumbatt galsardia for har betydninga «for» og kan komme fra mange forskjellige germanske språk.[17]
- for ju, som benyttes som både «du» og «(for) deg», engelsk for you «for deg»
- for mi, som benyttes som både «jeg» og «(for) meg», engelsk for me «for meg»
Ord med romansk opphav
[rediger | rediger kilde]- bura, «smør», jamfør fransk beurre, italiensk burro og oksitansk burre
- cammisola, spansk camisola «trøye»
- fenicha, spansk fornicar «begå ekteskapsbrudd»
- mala, fransk eller spansk mal «dårlig» eller «ond»
- trucka, spansk eller portugisisk trocar «bytte»
Andre innslag av fremmedspråklige ord
[rediger | rediger kilde]Også i resten av Vocabula Biscaica og de andre baskisk-islandske ordlistene finnes det mange franske og spanske innslag. For eksempel er baskiske eliza «kirke» i begynnelsen av ordlista beslekta med franske église eller spanske iglesia. Dette er imidlertid ikke et tegn på pidginspråket, men et resultat av fransk og spansk påvirkning på baskisk gjennom tidene, ettersom baskisk har lånt inn mange ord fra nabospråka.[18] Mange i de baskiske besetningene som kom til Island, kan dessuten ha vært flerspråklige og snakka fransk og/eller spansk. Det forklarer i så fall for eksempel hvorfor både det baskiske bai og det franske vÿ (moderne staving oui) i betydninga «ja» forekommer mot slutten av Vocabula Biscaica.[19]
Pidginspråkets struktur
[rediger | rediger kilde]I likhet med andre pidginspråk viser de blanda frasene i Vocabula Biscaica en forenkla struktur, for eksempel gjennom fraværet av ergativendelser, som fins i baskisk. Adjektiva plasseres før substantiva, noe som er vanlig i germanske språk, men verken i romanske språk eller baskisk. Man ser det for eksempel viss man sammenligner pidginfrasen «berrua usnia eta berria bura» med baskiske «esne beroa eta gurin berria» (adjektiva i kursiv). Baskisk har den grunnleggende ordstillinga substantiv–objekt–verbal, mens andre språk som har hatt innflytelse på det baskisk-islandske pidginspråket, som oftest benytter en SVO-struktur. Det er ikke mulig å foreta en sikker klassifisering av pidginspråket i dette henseendet, men fraser som «for mi presenta for ju biskusa» og «bocata for mi attora» (verba i kursiv) tyder på at verba ble passert før objekta, i motsetning til i baskisk.[20]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Miglio (2008), s. 4.
- ^ Begia (udatert).
- ^ Knörr (2009), s. 495.
- ^ Knörr (2009), s. 494.
- ^ a b c Miglio (2008), s. 7.
- ^ Helgi Guðmundsson (1979), s. 84.
- ^ Miglio (2008), s. 1.
- ^ Miglio (2008), ss. 1–3.
- ^ Beluzzu (2010).
- ^ Miglio (2008). (Opplysningene mangler i den versjonen av Miglios artikkel som er fritt tilgjengelig på internett, men finnes i fotnote 12 i nettdatabasen BioOnes forhåndsvisning av artikkelen.)
- ^ a b Helgi Guðmundsson (1979), s. 75–76.
- ^ Knörr (2006), s. 493.
- ^ Til forskjell fra de fleste andre orda i ordlistene oversatte ikke Deen dette til tysk eller spansk i doktorgradsavhandlinga si, men skrev isteden cum te coire «elske med deg» på latin (Deen 1938:103). Miglio (2008:10) mener at fenicha for ju snarere bør forstås som en «fuck you!»-liknende fornærmelse.
- ^ Deen (1937:102) foreslår at bocata tilsvarer bokhetatu med den spanske oversettelsen colar «sile», «filtrere» eller «passere». Den islandske oversettelsen er þvodu «vaske».
- ^ Miglio (2008), s. 9.
- ^ Hualde (2009), s. 26.
- ^ Deen (1937), s. 104.
- ^ Hualde (2009).
- ^ Deen (1937) s. 101 og Miglio (2006) s. 200.
- ^ Hualde (1984).
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Belluzzu, N. (2010) Viola Miglio and Ricardo Etxepare - «A new Basque - Icelandic glossary of the 17th century».; referat fra konferanseforedrag (en)
- Deen, N. G. H. (1937). Glossaria duo Vasco-Islandica. Amsterdam: H. J. Paris.
- Elustondo, M. A. (2006). Henrike Knörr: XVII. mende hasierako euskara Islandian (eu)
- Helgi Guðmundsson (1979). «Um þrjú basknesk-íslenzk orðasöfn frá 17. öld», Íslenskt mál og almenn málfræði, 1, s. 75–87. (is)
- Hualde, J. I. (1984). «Icelandic Basque Pidgin». Journal of Basque Studies in America, 5, s. 41–59. (en)
- Hualde, J. I. (2009). Basque Words (en)
- Itsas Begia (udatert). Histoire de peches basques (fr)
- Knörr, H. (2009) Basque Fishermen in Iceland Bilingual vocabularies in the 17th and 18th centuries (en)
- Lilljegren, J. (2008). «Om tre baskisk-isländska ordlistor». Gardar, 39, s. 23–27. (sv)
- Miglio, V. G. (2006). «Hvaða gaskónalæti eru þetta? A fresh look at the Basque-Icelandic glossaries». Lesið í hljóði fyrir Kristján Árnason sextugan 26. desember 2006, s. 198–203. (is)
- Miglio, V. G. (2008). «'Go shag a horse!': The 17th-18th century Basque-Icelandic glossaries revisited». Journal of the North Atlantic; vol. I, 25-36 (en)
- Oregi, E. (1987). «Tres glosarios vasco-islandeses del siglo XVII». I: Huxley, S. (red.) Itsasoa 3. Los vascos en el marco Atlántico Norte. Siglos XVI y XVII. Donostia-San Sebastián: Eusko Kultur Eragintza Etor, s. 317–336. (es)
- Yraola, A. (1983). «Um baskneska fiskimenn á Norður-Atlantshafi». Saga, 21, s. 27–38. (is)