Hopp til innhold

Base

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Baser»)
For en annen betydning av base, se Landingsrunde.

En base er et kjemisk stoff som er i stand til å motta ett eller flere H -ioner. Definisjonen ble fremsatt av danske J. Brønsted i 1924. Typisk vil dette være ioner med negativ ladning, da hydrogenionet er positivt ladet. Definisjonen «stoff» begrenses ikke bare til stoffer på makronivå (synlig fast stoff, væske, gass), men inkluderer også molekyler og ioner på mikronivå.

Egenskaper til baser løst i vann, alkaliske løsninger

[rediger | rediger kilde]
  • pH større enn 7.
  • Nøytraliserer en syre.
  • Smaker bittert.
  • Endrer farge på indikatorer (som lakmus, BTB, fenolftalein...) og noen plantefarger (blåklokke, rødkålsaft...). En base vil gi en annen farge enn en syre.
  • En baseløsning leder strøm
  • Føles glatte, da basiske stoffer sammen med proteiner i huden danner stoffer med egenskaper til såpe
  • Kan virke etsende, vær varsom med særlig øynene

Sterke og svake baser

[rediger | rediger kilde]

Baser klassifiseres, i likhet med syrer, som sterke og svake. Skillet mellom disse har intet med basens konsentrasjon å gjøre, men derimot med basens evne til å ta opp hydrogenioner.

En base klassifiseres som sterk dersom tilnærmet alle basepartiklene tar opp H -ioner fra vannmolekyler. Vi sier at protolysegraden er tilnærmet 100%. Typiske sterke baser er baser basert på OH-ioner, for eksempel NaOH (natriumhydroksid) (også kjent som kaustisk soda eller natronlut) eller Ca(OH)2 (kalsiumhydroksid). Alle sterke baser har en korresponderende svak syre (se Syre-base-par).

En base klassifiseres som svak når protolysegraden er mindre enn 5%. Her innstilles en kjemisk likevekt.

Syre-base-par

[rediger | rediger kilde]

En syre og en base utgjør et syre-base-par dersom forskjellen mellom dem er nøyaktig én H . Et eksempel er NH4 og NH3. Vi sier at NH4 er den korresponderende syren til basen NH3.

En sterkere syre gir en svakere korresponderende base. Og omvendt gir en svakere syre en sterkere korresponderende base.

Alkaliske løsninger

[rediger | rediger kilde]

Du oppnår en alkalisk løsning ved å løse en base i vann. Da blir konsentrasjonen av OH-ioner mye større enn konsentrasjonen av H3O . Baser løst i vann vil derfor alltid gi en pH-verdi høyere enn 7 ([H3O ] << 10-7). Reaksjonen med vann gir hydroksidioner.

Jo høyere pH-verdien er, jo høyere er hydroksidkonsentrasjonen, og jo lavere er oksoniumkonsentrasjonen.

Basekonstanten Kb

[rediger | rediger kilde]

Kb, er et forholdstall som angir forholdet [syre]*[hydroksidion]/[base]

Eksempel NH3 H2O = NH4 OH-

Kb = [NH4 ]*[OH-]/[NH3]


Eddiksyre: CH3COOH H2O ↔ CH3COO- H3O der Ka=([CH3COO-] [H3O ])/[CH3COOH]
Ammoniakk: NH3 H2O ↔ NH4 OH- der Kb=([NH4 ] [OH-])/[NH3] Ved hjelp av konstanten og en angitt konsentrasjon kan man beregne konsentrasjonene av de ion/molekyler som er involvert i uttrykket.

Basekonstantene gjør det mulig å stille opp de svake basene etter basestyrke. Det er imidlertid ikke vanlig å angi basekonstant for sterke baser, fordi her vil protolysegraden være tilnærmet 100%, og matematisk blir basekonstanten tilnærmet uendelig stor, ettersom basekonstrasjonen går mot 0.