Hopp til innhold

Bardu kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bardu kirke
Foto: Chmee2
OmrådeBardu kommune
BispedømmeNord-Hålogaland bispedømme
Byggeår1829
EndringerRestaurert i 1840
Arkitektur
ArkitektOle Olsen Lundberg
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Kirkerommet
Plasser220
Beliggenhet
Kart
Bardu kirke
68°51′54″N 18°20′47″Ø
Bardu kirke på Commons

Bardu kirke ligger på Setermoen i Bardu kommune,[1] og er soknets hovedkirke og garnisonskirke.

Kirken ble innviet 12. juli 1829[2] og er en åttekantet laftet tømmerkirke, bygd som en kopi av Tynset kirke men noe mindre enn forbildet.[3][1] Kirken var knyttet til Astafjord hovedsogn og Ibestad prestegjeld til 1853 da kirken ble anneks til Målselv prestegjeld. De første årene var prest bare i Ibestad og Bardu hadde gudstjeneste to ganger om året; som del av Målselv prestegjeld ble det gudstjeneste hver tredje helg. I 1867 kom de kirke i Øverbygd. I 1955 ble Bardu eget prestegjeld. Bardu kirke var eneste i kommunen til 1971 da Øvre Bardu kapell og Salangsdalen kapell ble innviet.[2]

Oppføring

[rediger | rediger kilde]
Kirken med omgivelser omkring 1943.
Foto: Mittet & Co

Omkring 1800 utvandret en god del fra Nord-Østerdalen til Nord-Norge og særlig til nybyggerområdene i Bardu.[4] De første nybyggerne kom på 1790-tallet og nærmeste kirke var i Ibestad. Søknad å reise kirke i Bardu Colonie ble sendt i 1798 og nybyggere i nabobygda Målselv signerte søknaden; på denne tiden var ryddet 5 gårdsbruk i Bardu. Ny søknad ble sendt i 1810 da det var 50 til 100 innbyggere. Kirkegård ble anlagt i 1810. Fra rundt 1820 var det nye innvandringsbølge til området. Ny søknad ble sendt i 1819 og tillatelse gitt ved kongelig resolusjon i juni 1821. I 1828 var folketallet 358.[2]

Størstedelen av befolkningen i Bardu på den tiden hadde bakgrunn fra Tynset og Alvdal, og beholdt kontakten sørover.[5] De fleste nybyggerne som kom til Bardu på 1800-tallet var fra Tynset. Den nyinnflyttede byggmester Ole Olsen Lundberg fra Tynset reiste til sin tidligere hjembygd og tegnet av Tynset kirke.[6] Byggearbeidet begynte i 1825 under Lundbergs ledelse og i 1828 var bygget under tak.[2] Mye av byggearbeidet ble gjort på dugnad.[7]

Form og konstruksjon

[rediger | rediger kilde]

Ved innvielsen i 1829 var det ikke sakristi, tårn og klokke. I 1839 kjøpte menigheten klokke fra 1600-tallet i Os kirke på Tolga. Klokketårnet var ferdig i 1840 og klokka fra Tolga kom til Bardu 4 år senere. I 1982 hadde klokken sprekker og ble byttet med klokke støpt av Olsen Nauen.[2][8][9]

I 1853 ble bygget panelt utvendig og malt mørk rød (karmosin) og på slutten av århundret malt hvit. I 1859 ble sakristi tilføyd. På 1800-tallet ble det oppgitt plass til 400 personer, med 130 på galleri og 130 på faste benker. Senere ble antall plasser angitt som 220.[2][10]

Interiør

[rediger | rediger kilde]

Kirken har prekestolsalter som er et trekk fra barokk. Interiøret er malt i lyse farger og beskrives som rokokko. Skipet har gallerier rundt veggen. Interiøret med prekestolsalter har Tynset kirke som forbilde. Innredningen ble utført av Jon Jonsen Sørgaard. Prekestolen er i flukt med søylene ved alteret. Det er galleri på langveggene og på tverrveggen over inngangsdøren med orgel. Under tønnehvelvet var det to ekstra etasjer med gallerier og disse ble i 1912 fjernet for å gi plass til orgel plassert på nederste galleri.[2][11] Karl Johans initialer står over prekestol og alter.[12] Det første orgelet, et harmonium, kom i 1870. Penger til dette orgelet ble samlet inn av Peder Andersen Moen som skaffet instrumentet i Oslo. I 2010 kom det nytt pipeorgel til 3,3 millioner kroner. Opprinnelig hadde kirken vedovner, disse er ute av bruk på grunn av brannsikkerheten.[13][7] Kirken har rundt 220 sitteplasser, inkludert galleriet.

Kirken er i daglig bruk, og i månedene juni-september er kirken åpen på dagtid.

Sammen med Kirkeparken og Elveparken er Bardu kirke kommunens tusenårssted.

Kirkegården ved Bardu kirke

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gunnarsjaa, Arne (2002). Arkitekturguide for Norge. Oslo: Abstrakt forl. ISBN 8279350314. 
  2. ^ a b c d e f g Bardu kirke 175 år. Bardu: Bardu menighetsråd?. 2004. 
  3. ^ Sørmoen, Oddbjørn: Kirker i Norge 2, Oslo 2001
  4. ^ Braseth, Leif (1991). Utvandringen til Bardu. Kulturstyret i Alvdal. 
  5. ^ Eggen, Øystein (1950). Bardu bygdebok. Bardu bygdeboknemnd. 
  6. ^ Munch, Jens Storm (1963). «Åttekantete kirker i Nord-Norge». Ottar. Gløtt fra Tromsø museum 14: 17. 
  7. ^ a b Jubileumsskrift Bardu 1791-1991. [Bardu]: Bardu kommune. 1991. 
  8. ^ Os kirke og Narbuvoll kirke 1862-1987. [Os i Østerdalen]: Menighetsrådene. 1987. ISBN 8299186307. 
  9. ^ Våre kirker. [Kirkenær]: Vanebo. 1993. ISBN 8275270227. 
  10. ^ Jensvold, Alvin (1998). Nybyggerne i Barduskogen. [Bardu]: Bardu kommune. ISBN 8299479800. 
  11. ^ «Bardu kirke». Arkitekturguide Nord-Norge, UiT. Besøkt 11. desember 2022. 
  12. ^ Troms. Oslo: Gyldendal norsk forlag. 1979. ISBN 8205114773. 
  13. ^ Caspersen, Birger (7. februar 2010). «Nytt orgel på plass». folkebladet.no. Besøkt 30. september 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bardu_kirke&oldid=24707850»