Bangladeshs visepresident
Bangladeshs visepresident গণপ্রজাতন্ত্রী বাংলাদেশের উপরাষ্ট্রপতি | |||
---|---|---|---|
Virkeområde | Visestatsoverhode | ||
Residens | Jamuna State House Hare Road, Ramna, Dhaka | ||
Velges av | Bangladeshs president | ||
Første embetsholder | Syed Nazrul Islam | ||
Bangladeshs visepresident var tidligere det nest høyeste politiske embetet i Bangladesh, da landet ble styrt under et presidentsystem. Visepresidenten var den første i suksesjonsrekkefølgen til embetet som Bangladeshs president, hvis denne fratrådte, ble fjernet eller døde. Flere bangladeshiske politikere innehadde stillingen i forskjellige perioder av landets historie. Den første embetsinnehaveren var Syed Nazrul Islam under Den bangladeshiske frigjøringskrigen. Den siste embetsinehaveren var Shahabuddin Ahmed. Abdus Sattar, i 1981, var den eneste visepresidenten som rykket opp til å bli president.
Embetet ble første gang opprettet som en del av Bangladeshs provisoriske regjering i 1971. Det ble senere gjenopprettet i 1977, avskaffet etter statskuppet i 1982 og på ny gjenopprettet i 1986. Embetet ble nok en gang avskaffet gjennom det tolvte tillegget i grunnloven.
Visepresidenter
[rediger | rediger kilde]Awami League (AL) Bangladesh Nationalist Party (BNP) Jatiya Party (Ershad) (JP–E) Uavhengig
Nr. | Navn (født–død) |
Embetstid | Parti | President | Merknader |
---|---|---|---|---|---|
1 | Syed Nazrul Islam (1925–1975) |
1971–1972 | AL | S.M. Rahman | Fungerende president under Den bangladeshiske frigjøringskrigen.[1] |
2 | Abdus Sattar (1906–1985) |
1977–1981 | BNP | Z. Rahman | Etterfulgte Rahman som president i 1981.[2] |
3 | Mirza Nurul Huda (1919–1991) |
1981–1982 | Uavhengig | Sattar | Gikk av da det var misnøye i BNP over at han ikke var partimedlem.[3] |
4 | Mohammad Mohammadullah (1921–1999) |
1982 | BNP | I embetet i 24 timer, avsatt gjennom statskuppet i 1982.[4] | |
5 | A.K.M. Nurul Islam (1919–2015) |
1986–1989 | JP–E | Ershad | Tidligere dommer i High Court og lovminister.[5] |
6 | Moudud Ahmed (1940–2021) |
1989–1990 | JP–E | Tiligere statsminister og visestatsminister.[6] | |
7 | Shahabuddin Ahmed (1930–) |
1990 | Uavhengig | Tidligere høyesterettsjustitiarius. Tjenestegjorde som fungerede president etter Ershads fratreden og ledet et forretningsministerium fram til parlamentsvalget.[7] |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Schottli, Jivanta; Mitra, Subrata K.; Wolf, Siegfried (2015). A Political and Economic Dictionary of South Asia. Routledge. ISBN 9781135355760. Besøkt 9. september 2019.
- ^ Kolbert, Elizabeth (6. oktober 1985). «Abdus Sattar, Ex-Leader of Bangladesh, Dies». The New York Times. Besøkt 9. september 2019.
- ^ Ahmed, Salahuddin (2004). Bangladesh: Past and Present. APH Publishing. ISBN 9788176484695. Besøkt 9. september 2019.
- ^ «Mohammadullah, Mohammad – Banglapedia». Banglapedia. Besøkt 9. september 2019.
- ^ «Vice President Named By Bangladesh Leader». The New York Times. Reuters. 1. desember 1986. Besøkt 9. september 2019.
- ^ Lentz, Harris M., red. (2014). Heads of States and Governments Since 1945. Routledge. ISBN 9781134264902. Besøkt 9. september 2019.
- ^ Zaman, Habibuz (1999). «Seventy Years in a Shaky Subcontinent». Janus Publishing Company Ltd. ISBN 9781857564051. Besøkt 9. september 2019.