BTR-60
BTR-60-PB | |||
---|---|---|---|
Produsent | GAZ, KZKT | ||
Produsert | 25 000 | ||
Designer | designstudio, GAZ | ||
Mannskap | 2 | ||
Forgjenger(e) | BTR-152 | ||
Efterfølger(e) | BTR-70 | ||
Tekniske data | |||
Lengde | 7220 | ||
Bredde | 2820 | ||
Høyde | 2060 | ||
Toppfart | 80 km/t | ||
Motor | 2x6-sylindret bensinmotor | ||
Motoreffekt | 180 hk | ||
Drivverk | hjul | ||
Vekt | 10 100 kg | ||
Maks vadedybde | amfibisk | ||
Rekkevidde | 500 km | ||
Annet | |||
Hovedbestykning | 12,7 mm mitr. | ||
Pansring | 7-9 mm | ||
BTR-60 (russisk: БТР-60) er et sovjetisk pansret personellkjøretøy med åttehjulsdrift. Det ble først sett offentlig i 1961. Det avløste BTR-152 i tjeneste, og ble etterfulgt av BTR-70. Det ble videreutviklet og forbedret i tjenestetiden sin, og det var det mest tallrike kampkjøretøyet i den sovjetiske hæren.
Historie
[rediger | rediger kilde]BTR-60 ble utviklet sent på 1950-tallet for å ta over for BTR-152, som hadde sekshjulsdrift.
Hovedkritikken mot BTR-60 i tjeneste gikk på at infanteriet måtte gå ut og inn av kjøretøyet gjennom lukene på taket, noe som gjorde dem sårbare for fiendtlig beskytning.
Kjøretøyet ble også brukt av det sovjetiske marineinfanteriet. På eksportmarkedet ble BTR-60 solgt i store mengder til Øst-Tyskland, Bulgaria og Romania, samt Jugoslavia.
Teknisk
[rediger | rediger kilde]BTR-60 har et mannskap på tre. Vognkommandør og vognfører sitter side om side forrest, og skytteren har et tårn montert over det andre hjulparet. Tårnet er det samme som er brukt på BRDM-2. Bak i kjøretøyet er det rom for 8 infanterister, og helt bakerst er motorene montert. Mannskapet har to luker forrest på kjøretøyet, og infanteristene har to store luker bak tårnet, og tre skyteskår på hver side.
Bevæpningen består av en 14,5 mm mitraljøse med en 7,62 mm mitraljøse montert koaksialt.
Vogna er styrt både på land og i vannet med de to forreste hjulparene. Skroget er i helsveiset stål og er delvis båtformet, noe som er med på å gjøre vogna amfibisk. Hjulene har sentralt regulert lufttrykk, noe som var vanlige på sovjetiske hjulkjøretøyet. Bak er det montert en vannjet.
Motorkraften besørges av to seksylindrede bensinmotorer på 90 hk. Det første og tredje hjulparet får kraft fra høyre motor, og de to andre fra den venstre.
Varianter
[rediger | rediger kilde]- BTR-60P
- Den originale versjonen, med infrarødt utstyr for vognføreren.
- BTR-60PA
- Med pansret tak over mannskapsrommet, noe som manglet i P-utgaven.
- BTR-60PB
- Med pansret tak og tårn.
- BTR-60PB
- Den vanligste varianten, med tårn, 14,5 mm KPV-T mitraljøse og nattsikter.
- BTR-60PBK
- Kommandovogn for kompanisjef, med tre ekstra radioer.
- BTR-60 PU
- Kommandovogn med kalesjetak, uten tårn og med ekstra sambandsutstyr. Kan gjengkjennes på en bøyd dipolantenne som går rundt nesten hele toppen av kjøretøyet. Er vanligvis ikke bevæpnet.
- BTR-60 PU-12/ -12M
- Kommandovogn for luftvern
- BTR-60 R-975
- Ildledningsvogn for nærstøtte fra fly. Har ikke våpen i tårnet, men et vindu av plexiglass. En generator er montert på bakdekket.
- MTP-2
- Bergningsvogn
- R-145BM
- Kommandovogn med R-111, R-123 og R-130M radioer og en lett gjenkjennelig antenne (Nato-kodenavn Clothesline)
- ACRV 1V18
- Kommando- og ildledningsvogn.
- ACRV 1V19
- Ildledningsvogn.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) BTR-60 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) BTR-60 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Beskrivelse på FAS.org (engelsk)