Hopp til innhold

Axolotl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Axolotl
Axolotl
Nomenklatur
Ambystoma mexicanum
Shaw & Nodder, 1789
Populærnavn
Axolotl
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseAmfibier
Ordensalamandere
FamilieAmbystomatidae
Økologi
Habitat: under vann
Utbredelse: det sentrale Mexico

Axolotl, Ambystoma mexicanum, er en salamander som lever i det sentrale Mexico. Arten er pedomorf og beholder gjellene hele livet.

Utseende og egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Axolotlen skiller seg fra vanlige salamandere ved at larven ikke gjennomgår den vanlige metamorfosen. Den har gjeller og lever under vannet hele sitt liv. Den er et eksempel på pedomorfose, og formerer seg som rumpetroll. Axolotler oppstod i sjøene som en gang lå der Mexico by ligger i dag. De er spesielle innen det vitenskapelige for sin evne til å gro ut kroppsdeler den har mistet og at den har lett for å reprodusere.

En kjønnsmoden axolotl, ved cirka 18-24 måneder, er mellom 15-45 cm i lengde. Den er vanligvis omtrent 23 cm, og alt over 30 cm er sjeldent. De blir ca. 10-15år gamle. Axolotler er ganske like andre salamanderes larver, med eksterne gjeller, brede hoder og øyer uten øyelokk.

Lemmene deres er underutviklet. De har tre par eksterne gjeller på siden av hodet. Disse brukes som det primære pusteapparatet, men de har også lunger, som de bruker når de av og til dukker opp på overflaten for å gulpe til seg litt luft. Axolotlen finner i fire forskjellige farger, hvorav to av dem er naturlige og to er mutasjoner. De naturlige er enten brune med prikker eller svarte. De muterte er leucistiske, med rosa farge og svarte øyne, eller albinoer, med gull-, hud- eller rosa farge og rosa øyne. Forskere har fremavlet en type som er selvlysende grønn.[trenger referanse]

Habitat og økologi

[rediger | rediger kilde]

Axolotlene er svært utrydningstruede og finnes naturlig bare i Xochimilco-sjøen og Chalco-sjøen i det sentrale Mexico. Dessverre finnes ikke Chalco-sjøen mer, ettersom den ble tømt for å forhindre oversvømmelser. Xochimilco-sjøen er også nesten borte og er for det meste bare kanaler. Axolotlene blir solgt som mat i Mexico by og ble også spist av aztekerne. Selv om deres ville tilstand er utrydningstruet blir mange født i fangenskap og solgt som kjæledyr i blant annet USA, Storbritannia, Japan og Australia. De er også å få kjøpt i Sverige og Danmark, men er ulovlig i Norge[1].

Axolotlene regnes som Kritisk Truet av IUCNs rødliste[2], noe som betyr at den ville bestanden av arten er "direkte truet og som har 50 % risiko for å dø ut fra 10 til 100 år fram i tid[3]".

I er mulig å avle arten i fangenskap[4], noe som gjør det usannsynlig at den vil bli utryddet selv om den ville bestanden potensielt blir det. Også vitenskapelige instutisjoner avler axolotler til bruk innen forskning.

Pedomorfose hos axolotler

[rediger | rediger kilde]

Axolotler er pedomorfe, som betyr at de når seksuell modenhet uten å gjennomgå en metamorfose. Hos axolotlene skyldes pedomorfosen at de mangler det tyroideastimulerende hormonet som gjør at skjoldbruskkjertelen produserer thyroxin. Thyroxin styrer metamorfosen hos salamandere og andre amfibier.[5]

I 1863 ble seks axolotler sendt fra Mexico til Paris. Mottageren Auguste Duméril ble overrasket da han fant ut at han hadde fått tilsendt seks individer av en hittil ukjent art. Det viste seg at axolotlene hadde gjennomgått sin glemte metaformose og forandret seg til en art som ikke hadde vært sett på tusener av år. Senere utførte tyskeren Vilem Laufberger et eksperiment der han gav axolotlene det manglende hormonet. Eksperimentet lyktes, og axolotlene forvandlet seg til voksne salamandere som likner den nærstående arten tigersalamander, Ambystoma tigrinum.[6]

Akvarium

[rediger | rediger kilde]
Axolotler er populær akvariedyr, og finnes i en rekke fargevarianter, som dette leucistiske eksemplaret

Hold av axolotl og andre amfibier er forbudt i Norge, men i enkelte land er axolotl et populært akvariedyr. Hvis man bor i et land hvor det er lov å holde axolotlene er det viktig at grusen i akvariet er så finkornet at det kan passere igjennom fordøyelsessystemet til dyret. Eller at det er så store sten at axolotlene ikke kan bite over dem. De har som mange amfibier brede kjever og spiser alt den kan få inn i munnen. Reker, mygglarver, andre fisk og meitemark. Men det er ikke smart å ha andre fisk i samme tanken som axolotlene. Fisker napper på gjellene til axolotlene og kan skade dem på denne måten.

Axolotlene har heller ikke øyelokk så de skal helst ikke ha for mye lys. Fyll akvariet med lavastein, røtter, planter og andre steder de kan gjemme seg. Temperaturen skal ligge på 14 – 21 grader.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Er det lov med axolotl i Norge?». ForklarMeg.com. 3. januar 2020. Besøkt 3. januar 2020. 
  2. ^ «The IUCN Red List of Threatened Species». IUCN Red List of Threatened Species. Besøkt 3. januar 2020. 
  3. ^ IUCN (2017) IUCN Red List Categories and Criteria: Version 3.1. Second edition (2012). The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2017-1. <http://www.iucnredlist.org>
  4. ^ «Axolotl Breeding». www.reptilesmagazine.com. Besøkt 3. januar 2020. 
  5. ^ Voss, S.R. (1995). «Genetic Basis of Paedomorphosis in the Axolotl, Ambystoma mexicanum: A Test of the Single-Gene Hypothesis». Journal of Heredity. 86 (6): 441-447. Besøkt 7. mars 2013. 
  6. ^ Trueb, William E. Duellman, Linda Trueb ; illustrated by Linda (1994). Biology of amphibians. Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 080184780X. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Axolotl&oldid=24694632»