Hopp til innhold

August Strindberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
August Strindberg
Født22. jan. 1849[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Storkyrkoförsamlingen[1][3]
Stockholm[5]
Død14. mai 1912[6][2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
Adolf Fredriks församling[6][3]
Stockholm[5]
BeskjeftigelseDramatiker,[7] lyriker, fotograf,[8] kunstmaler,[9][7] romanforfatter,[10] selvbiograf, manusforfatter, skribent,[11][7][12] essayist, prosaforfatter[13]
Utdannet vedUppsala universitet[3]
EktefelleSiri von Essen (1877–1893)[3]
Frida Uhl (1893–1897)[3]
Harriet Bosse (1901–1904)[3]
FarCarl Oscar Strindberg
MorEleonora Ulrika Strindberg
SøskenNora Strindberg
Elisabeth Strindberg
Carl Axel Strindberg
BarnKarin Smirnoff
Anne-Marie Hagelin
Kerstin Strindberg
Greta Strindberg
NasjonalitetSverige
GravlagtNorra begravningsplatsen (1912–) (Solna kommune)[14][15][16][17]
MorsmålSvensk
SpråkSvensk,[18][19] fransk
PeriodeNaturalismen, symbolisme[20]
DebutFritänkaren (1869)
Debuterte1872, 1869
Aktive år1872, 1869–1909
Viktige verkThe Red Room, Faren, Frøken Julie, Inferno, To Damascus, Ett drömspel, Kristina, The People of Hemsö
Påvirket avHenrik Ibsen, Jean-Jacques Rousseau, Friedrich Nietzsche, Georg Brandes, Eduard von Hartmann, E.T.A. Hoffmann, Edgar Allan Poe, Arthur Schopenhauer, Emanuel Swedenborg
IMDbIMDb
Signatur
August Strindbergs signatur
August Strindberg på Commons
Strindberg i 1905, malt av Richard Bergh. Bonnierska Porträttsamlingen

August Strindberg (1849–1912) var en svensk forfatter, dramatiker og maler.

Strindberg regnes som Sveriges mest betydningsfulle forfatter og dramatiker. I rundt 40 år var Strindberg en dominerende skikkelse i det litterære Sverige. Han var stadig omdiskutert og ofte involvert i personlige konflikter. Hans litterære produksjon inneholder et stort antall romaner, noveller og drama som regnes som klassikere innen svensk litteratur.

Biografi

[rediger | rediger kilde]
Strindberg malt av omgangsvennen Edvard Munch 1892
Eier: Nationalmuseum

Oppvekst og ungdomsår

[rediger | rediger kilde]

Johan August Strindberg ble født i Sundhetskollegiets hus på Riddarholmen i Stockholm den 22. januar 1849, han var det tredje av åtte barn i farens første ekteskap. I 1851 flyttet familien til Klarakvarteren og i 1856 til Norrtullsgatan 14.

Strindbergs far Carl Oscar Strindberg var dampbåtkommisjonær og dermed ansvarlig for godstrafikken på Mälaren og Göta kanal. Strindbergs tante Lisette Strindberg var gift med dambåtpioneren Samuel Owen. Moren Eleonora Ulrika Norling var en enkel og religiøs forhenværende serveringsdame som hadde arbeidet som husholderske på Liljeholmens vertshus. Før giftermålet arbeidet hun som husholderske for Carl Oscar. Carl Oscar giftet seg med henne i 1847. Hennes fromhet hadde sterk påvirkning på sønnen.

August Strindberg var et stille og rolig barn. Faren var streng og Strindberg vokste opp i et hjem som var preget av disiplin, gudfryktighet og kulturell interesse. I barndommen henga han seg til lesing, naturvitenskapelige studier og plantedyrking.[21] I 1856 begynte han på Klara skola. Den 30. desember 1861 skrev Strindberg et brev om vennen Flodcrantz som gikk gjennom isen på Brunnsviken og døde. Natten mellom 19. og 20. mars 1862 døde moren og Strindberg skrev et brev om det til sin bror Oscar den 22. mars. Strindberg hadde et dårlig forhold til sin far og det ble enda dårligere etter morens død. Året etter giftet faren seg med den tretti år yngre Emilia Charlotta Peterson som var familiens 22 år gamle husholderske og som Strindberg kom til å avsky.[22]

Strindberg tok studenteksamen ved Stockholms lyceum i 1867. Etter avsluttet skolegang begynte han på Uppsala universitet men sluttet etter bare en halv termin ettersom han vantrivdes og hadde pengemangel. Deretter forsørget han seg en tid som folkeskolelærer og privatlærer samtidig som han studerte medisin. Han forsøkte så å bli skuespiller og ble statist ved Dramatiska teatern, men bestemte seg i 1870 for å vende tilbake til Uppsala universitet, og det var i studietiden der som Strindberg begynte sitt forfatterskap.

En akademisk karriere ble forhindret gjennom hans evne å alltid si imot og krangle med lærerne og han avsluttet studiene uten å ta eksamen.[trenger referanse] Hans forfattertalent ble ansett som lovende og ble bemerket av kong Karl XV som ga han et stipendium i 1871 for videre universitetsstudier. I novellesamlingen Från Fjärdingen och Svartbäcken (1877) skildrer han minnene fra Uppsala satirisk og pessimistisk. Etter to år tvang Strindbergs økonomiske situasjon han imidlertid å avbryte studiene og vende tilbake til Stockholm, noe hans far var svært misfornøyd med. Han begynte å skrive kunstkritikk i flere aviser.

I 1874 arbeidet han som journalist ved Dagens Nyheter og samme år fikk han ansettelse som amanuensis ved Kungliga biblioteket, han spesialiserte seg på det kinesiske språket og fikk anseelse som sinolog, ved biblioteket skaffet han seg også gode kunnskaper i kulturhistorie og litteratur. Stillingen ved Kungliga biblioteket kom til å vare frem til 1882. Faren hadde bestemt seg for at favoritsønnen Oscar skulle arve hele firmaet og etter en krangel i 1876 traff Strindberg aldri mer sin far.[23]

I midten av 1870-årene møtte Strindberg finlandssvenske Siri von Essen, født 1850 i Jakob og Johannes forsamling. Hun var gift, men August bestemte seg for å vinne hennes hjerte. Han lurte henne til å tro at han ikke kunne få barn, men snart ble hun gravid. Hun forlot da sin mann (som også var utro) og giftet seg i 1877 med Strindberg. Siri drømte om en karriere som skuespiller, noe som ble mulig med ekteskapet med Strindberg. De innså snart at barnet ville bli en belastning og overgav det, men barnet døde etter tre dager. De fikk senere en datter som de beholdt, Karin (født 1880 i Hedvig Eleonora), deretter datteren Greta (født 9. juni[24] 1881 dito) og i 1884 ble sønnen Hans født i Lausanne, Sveits.[25]

Gjennombrudd

[rediger | rediger kilde]
Carl Eldhs statue over August Strindberg i Tegnérlunden i Stockholm

Teaterstykket Mäster Olof, påbegynt i 1872, var et gjennombrudd i svensk drama. Det ble innsendt til en konkurranse arrangert av Svenska akademien men de likte det ikke, det ble så innlevert til Kungliga teaterns direksjon, men ble heller ikke der godtatt som det var, Strindberg fikk en oppfordring om å endre stykket og komme tilbake med det. Han endret og kom tilbake fem ganger men stykket ble igjen refusert, Strindberg fikk beskjed at det var nihilistisk og inneholdt blasfemi. Fem års arbeid var bortkastet og den unge forfatteren var nedbrutt. Stykket ble ikke satt opp før 1881 på Nya teatern.[26]

Strindbergs gjennombrudd kom i 1879 med utgivelsen av Röda rummet som skildrer hans bohemtid i Stockholm og boken gjorde Strindberg til en omtalt forfatter, med denne roman bryter Naturalismen inn i Sverige og boken var gjennombruddsverket for 1880-tallet. I de følgende årene skrev han det historiske verket Svenska folket i helg och söcken, samt romanen Det nya riket, satiriska skildringar från attentatens och jubelfesternas tidevarv, som er et av hans mest infame verk der han gjør narr av «det officiella Sverige» i ulike situasjoner: de langtrukne debattene i riddarhuset om gjennomføringen av den nye fordelingene av representantene til riksdagen, den oppskrudde feststemningen ved allskens innvielser av jernbaner, som alltid obligatorisk kulminerte med at kongen hevet sitt glass for den nye jernbanestasjonen,

en urgammal härd för svenskmannatrohet (Obs. alla nya järnvägsstationer äro sådana härdar). 'Efter fanfarerna och kungssången kommer turen till landshövdingen, som talar om att 'svenska folket alltid älskat sina konungar (såsom Erik av Pommern, Albrekt av Mecklenburg, Kristian II).' På grund av denna trohet mot sina konungar 'är svenska folket det lyckligaste i Europa (vilken lycka är så stor, att den icke kan bäras här hemma utan måste njutas i ett annat land, Amerika. Fanfarer. Om igen 'Ur svenska hjärtan'!

Det nya riket

I kapitlet Våra idealister og Om den offentliga lögnen, kanoniseringar och festtal pekte Strindberg ut menn innen det offentlige livet ut og dikteren diktet om deres lyter og laster, noe som førte til skandale.[27] Disse verkene kritiserte stort sett alle samfunnsinstitusjoner og mange av de faglitterære forfatterne oppfattet også det som galt at en skjønnlitterær forfatter gav seg inn i genren.

Strindberg ble så omdiskutert og kritisert at han så seg tvunget å forlate Sverige. Med sin hustru Siri von Essen (som var skuffet over å forlate landet og teateret) og sine barn sluttet ekteparet Strindberg seg i september 1883 til den skandinaviske kunstnerkolonien i Grez, men bare noen uker senere flyttet de til Paris og senere til Ouchy ved Genfersjøen rett sør for Lausanne i Sveits. I 1884 skrev Strindberg i et brev fra Sveits til sin bror Axel Strindberg: «Det luktar rutten skit af Sverge ända hit ner ibland, men det skall väl ge sig!»

Under utenlandsoppholdet fortsatte Strindberg å skrive og publisere selvbiografiske romaner som Giftas, Tjänstekvinnans son og En dåres försvarstal, skuespill som Fadren og Fröken Julie, samt samfunnskritiske romaner som Utopier i verkligheten. Første delen av novellesamlingen Giftas ledet til tiltale for blasfemi; rettssaken benevnes vanligvis som Giftas-prosessen. Strindberg ble frikjent men striden rundt boken ble en stor psykisk belastning og han mente etter dette at han ble forfulgt.

Etter frifinnelsen kritiserte han Svenska akademien som ble stiftet av Gustav III og som han anså besto av amatører. Svenska akademiens faste sekretær Carl David af Wirsén var kritiker av Strindberg. Strindberg ville også hevnes på Oscar II og kongehuset som hadde hatt en ledende rolle i Giftasprosessen. Kongen ville at Strindbergs verk skulle forbys. Strindberg ble utenlands til 1889. I løpet av den tiden hadde hans ekteskap blitt stadig dårligere, hvilket uten tvil fikk betydning for utformingen av kvinneportrettene i hans litterære arbeid.

Nu har jag piskat henne så att hon blifvit en samvetsgrann mor, och nu vågar jag lemna barnen åt henne, sedan jag afskedat pigan, med vilken hon supit och horat!

Strindberg i et brev til Edvard Brandes i 1888

Strindberg tilbrakte mange sommere på Kymmendö i Stockholms skjærgård og skrev mye om skjærgårdboernes liv: Hemsöborna 1887, en av hans letteste romaner som ble skrevet i bayerske Lindau, Tyskland i en dyp krise, i et brev fra 1887 nevner han dette: «Men jag kände, att något var brustet i mig och fattas snart af den öfvertygelsen att jag var sinnessjuk. Ser min omgifning, mina vänner behandla mig som en dåre eller ett sjukt barn.», Skärkarlsliv 1888 og övermänniskoromanen I havsbandet 1890. Motiv fra skjærgården forekommer i mange av de malerier Strindberg gjorde – symbolladede verk i impresjonistisk stil. Etter at Strindberg hadde skrevet den utleverende romanen Hemsöborna fikk han ikke komme tilbake til Kymmendö.

Infernokrisen

[rediger | rediger kilde]
En av Strindbergs bosted i Lund på Grönegatan 8. Strindberg bodde egentlig i det gårdshuset som hører til eiendommen, men minneplaketten er plassert på hovedbygningen. Senere bodde han på Grönegatan 14.

August og Siri Strindberg skilte seg i 1891. August Strindberg hadde først elsket henne dypt men følelsene hadde gått over i brennende hat. Oppbruddet førte til en krise for dikteren. Strindberg flyttet til Berlin, der han omgikkes blant andre Edvard Munch, Stanisław Przybyszewski og Adolf Paul på vinstuen Zum schwarzen Ferkel (det svarte svinet). Ola Hanssons hustru Laura Marholm satte igang med ett fremgangsrikt forsøk med å få Strindberg kjent i Tyskland. Det ledet til at Strindberg trodde at Marholm hadde tatt hand om han for å få han inn på asyl og at hun hadde stjålet hans brev for å anvende dem mot han.[28] I et brev til Adolf Paul i 1894 skriver han om Marholm: «Med fru Mara käbblar man ej, man flår henne lefvande från fotsulan opp till örmandlarne och stoppar huden i halsen så hon qväfs -- vid gynnsamt tillfälle.»[29]

I det korte ekteskapet (1893-1897) med den østerrikske journalisten Frida Uhl, som han fikk datteren Kerstin med, ble Strindberg rammet av en psykisk krise. Symptombildet har gjort at forskere på området har bedømt at det kan ha vært om en paranoid psykose.[30]) Denne perioden, fra august 1894 og til slutten av 1896, har blitt kalt for «Infernokrisen» og ble beskrevet i den delvis selvbiografiske Inferno, som ble skrevet på fransk for et publikum som var interessert av det okkulte og handler om hans religiøse og psykiske krise i Paris og Østerrike, Legender og Till Damaskus.

Hallucinationer, fantasier, drömmar synas mig ega en hög realitet. Om jag ser min hufvudkudde antaga menskliga former, så finnas dessa former der, och säger någon att de endast (!) danas i min fantasi, så svarar jag: –Ni säger endast? –Hvad mitt inre öga ser är mig mer![29]

Strindberg i et brev 1897

Mellom 1893 og 1896 bodde han av og til i byene Dornach, hvor Frida Uhls besteforeldre bodde, i Saxen og i Klam, alle i Oberösterreich. To år senere vendte han tilbake for å treffe sin datter Kerstin og bodde da i Klam och Saxen. Han fikk sine visjoner om helvetet på jordene i Saxen i ravinelandskapet Klamschlucht. Byens innbyggere kalte ham «ein Spinner», en narr. I byen finnes et Strindbergsmuseum.[31] Schluchtweg minnet ham om inngangen til Dantes Inferno i Divina Commedia, og det ½tyrkerhodet» som er omtalt i Strindbergs Inferno i kapitelet «Swedenborg» fant han ved inngangen till Schluchtweg[29][32] i Saxen. Etter denne perioden skal for øvrig Strindbergs kontakt med datteren Kerstin ha opphørt; som tenåring forsøkte hun å gjenoppta kontakten med sin far via brev, men han avviste henne, og ba henne glemme ham.[33]

August Strindberg portrettert 1899 av Carl Larsson.

Under «Infernokrisen» bodde Strindberg hos sin venn doktor Anders Eliasson på Lilla Norregatan 9 i Ystad for å pleie helsen, i ett hus som idag huser avisen Ystads Allehanda. Her hentet han inspirasjon til selvbiografien Inferno. Strindberg var hos Eliasson fra 12. juni til midten av juli 1895, og han var på sykehuset i Ystad siden hendene hadde blitt skadet av alkymi. Strindberg bodde i 1896 på Hotel Orfila, som hadde navn etter kjemikeren Mathieu Orfila, i Paris og det var her han fikk sitt psykoseanfall, da han trodde han ble forfulgt av en kunstforfalskerliga og hørte bankinger i veggene.[34] Hotellet minte ham om et kloster.[29]

Strindberg traff også en tysk maler som han trodde var en dobbeltgjenger til helbrederen Francis Schlatter som på mystisk vis hadde forsvunnet dette året. Strindberg ble redd og flyktet fra Paris i panikk til gode venner i Dieppe. Han skrev ett brev om opplevelsen: «Hvad det är vet jag ej! Men att jag är utsatt för något det är visst, ty samma hostningssignaler och knackningar som i Orfila upprepas här. Är det Polacken med sin gasapparat eller är det elektriska ingeniörer med ackumulatorer och reflektorer? ... Ser Ni nu att jag icke har mani utan är förföljd...»[29] Polakken var Stanisław Przybyszewski, som Strindberg trodde var ute etter hans liv. Strindberg trodde at han ble forfulgt og at Przybyszewski og hans hustru Dagny Juel hadde kommet till Paris for å drepe ham.[35]

I perioden 30. juli til 28. august var Strindberg tilbake på besøk hos Anders Eliasson. Eliassons innelukkede gård gjorde han i Inferno om til et kloster. De «bengaliska rosor» som Strindberg skrev om i kapitlet «Helvetet» finnes fortsatt utenfor huset i Ystad. Etter dette besøket flyttet Strindberg til Lund[36] hvor han via Bengt Lidforss fikk kontakt med poeten Emil Kléen, en av de få venner som Strindberg ikke hadde blitt uvenn med. Det var i Lund han skrev Inferno.

Strindbergs søster Elisabeth Strindberg ble i 1898 lagt inn på Nyköpings hospital, da hun led av depresjon og paranoia, og hun døde på det psykiatriske sykehuset i Uppsala i 1904. Strindberg baserte rollefiguren Eleonora i dramaet Påske på henne.[37] Fra midten av 1890-tallet begynte Strindbergs med forsøk på vitenskapelige og alkymistiske eksperimenter, blant annet ville han lage gull. En ny retning kom i denne perioden innen Strindbergs forfatterskap: fra anarkisme, realisme og naturalisme til mystikk, symbolisme og okkultisme.

Siste ekteskap og senere år

[rediger | rediger kilde]

I 1901 giftet Strindberg seg for tredje og siste gang, med skuespillerinnen Harriet Bosse. Året etter fikk de datteren Anne-Marie (som døde i 2007, utrolige 105 år gammel[38]). Ekteparet skiltes i 1904, men fortsatte å ha sporadisk kontakt i årene som fulgte, først og fremst via brev. I 1902 skrev Strindberg skuespillet Ett drömspel, som fikk sin urpremiére i 1907 og regnes for å være en forgjenger til ekspresjonistisk teater.

I april 1910 begynte hva som ble kjent som den såkalte Strindbergsfeiden. Strindberg hadde fått publisert artikkelen "Faraon-dyrkan" i avisen Aftontidningen, hvor han kritiserte den tidligere kongen Karl XII av Sverige, som Strindberg mente ble ufortjent dyrket som en helt i Sverige.[39] Han kritiserte også, blant andre, oppdagelsesreisende Sven Hedin. Artikkelen fikk flere rasende motsvar, og i månedene som fulgte skal Strindberg selv ha skrevet omkring 30 flere lignende artikler i Aftontidningen.

Da Strindberg fylte 63 år den 22. januar 1912, var det allment kjent at han var blitt svært syk, som følge av både lungebetennelse og magesykdom, og at denne fødselsdagen antagelig ville bli hans siste. Det ble i den anledning arrangert fakkeltog i Stockholm til ære for forfatteren; hundrevis av mennesker marsjerte opp mot huset i Drottninggatan hvor Strindberg da bodde.[40] Da fakkeltoget sto utenfor, åpnet Strindberg sin verandadør, og kastet angivelig noen roseblader ned til folkemengden.

Antisemittisme

[rediger | rediger kilde]

I Sverige var Strindberg en ledende antisemitt på 1880-tallet.[41] Strindberg var talsmann for den typen antisemittisme som ble spredt med utgangspunkt i Richard Wagner og Bayreuth-miljøets kulturteorier. Strindberg hentet sine antisemittiske ideer særlig fra den tyske journalisten Wilhelm Marr og hans bok Der Sieg des Judentums über das Germanentum (1880).[42] Strindbergs antisemittisme var godt kjent i samtiden og Det nya riket (1882) fikk Edvard Brandes til å bryte kontakten med Strindberg. Hans misogyni (kvinnehat) er velkjent og mye studert.[43]

Familie

[rediger | rediger kilde]

Han var i årene 1877–1891 gift med den finlandssvenske adelskvinnen Siri von Essen som han også fikk datteren Karin Smirnov med. I årene 1893–1897 var han gift med Frida Uhl, og i årene 1901–1904 med Harriet Bosse, som han fikk datteren Anne-Marie med. Det er hevdet at han også har hatt et forhold til Dagny Juel.

Død

[rediger | rediger kilde]

Strindberg døde 14. mai 1912, 63 år gammel. Han fikk en kraftig lungebetennelse i julen 1911 og ble aldri helt frisk igjen; han led også av en magesykdom på slutten. Han ble gravlagt på Norra begravningsplatsen i Stockholm.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Strindbergsmuseet i Drottninggatan.
  • 1869: En namnsdagsgåva (skuespill) – verket har senere gått tapt
  • 1869: Fritänkaren (skuespill)
  • 1870: Hermione (skuespill)
  • 1870: I Rom (skuespill)
  • 1871: Den fredlöse (skuespill)
  • Mäster Olof (Mester Olof) (1872)
  • Anno fyrtioåtta (ca. 1876–77)
  • 1877: Från Fjerdingen och Svartbäcken (novellesamling)
  • 1879: Röda rummet (roman)
  • 1880: Gillets hemlighet (skuespill)
  • 1881–1882: Svenska folket i helg och söcken (historisk verk)
  • 1882: Det nya riket (satirisk roman)
  • 1882: Lycko-Pers resa (Lykke-Pers reise) (skuespill)
  • 1882: Herr Bengts hustru (skuespill)
  • 1882–1891: Svenska öden och äfventyr I-IV (novellesamling)
  • 1883: Dikter på vers och prosa (lyrikksamling)
  • 1884: Sömngångarnätter på vakna dagar (lyrikksamling)
  • 1884–1886: Giftas I-II. Tolf äktenskapshistorier, med Interview och förord.[44] Holmbergska Bokhandeln. Stockholm
  • 1885: Utopier i verkligheten. Fyra berättelser. Albert Bonniers Förlag. Stockholm
  • 1886–1887: Kamraterna (skuespill)
  • 1886–1909: Tjensteqvinnans son I-V (roman)
  • 1887: Hemsöborna (roman)
  • 1887–1895: Le plaidoyer d'un fou (roman) – på svensk som En dåres försvarstal, svensk oversettelse 1914
  • 1887: Fadren (skuespill)
  • 1888–1889: Fordringsägare
  • 1888: Fröken Julie (skuespill)
  • 1888: Skärkarlslif
  • 1889: Paria
  • 1889: Bland franska bönder
  • 1890: I hafsbandet
  • 1897: Inferno
  • 1898: Legender
  • 1898–1904: Till Damaskus I-III
  • 1899: Advent
  • 1899: Gustaf Vasa
  • 1899: Erik XIV
  • 1900: Kaspers fet-tisdag (skuespill for dukketeater)
  • 1900–1901: Påsk (skuespill)
  • 1900: Midsommar (skuespill)
  • 1900–1901: Dödsdansen
  • 1901: Kronbruden
  • 1902: Gustaf III
  • 1901–1902: Ett drömspel
  • 1902: Fagervik och Skamsund
  • 1903: Näktergalen i Wittenberg (skuespill)
  • 1903: Ensam
  • 1904: Götiska rummen
  • 1904–1907: Svarta fanor
  • 1905: Ordalek och småkonst
  • 1907: Oväder (skuespill)
  • 1907: Brända tomten (Brente tomter) (skuespill)
  • 1907: Spöksonaten
  • 1907: Pelikanen
  • 1907–1912: En blå bok I-IV
  • 1908: Riksföreståndaren
  • 1909: Svarta handsken
  • 1909: Stora landsvägen
  • 1910: Tal till Svenska Nationen...
  • 1911: Världs-språkens rötter
  • 1958: Vivisektioner
  • 1977: Ockulta Dagboken

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Storkyrkoförsamlingens kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, huvudserie, SE/SSA/0016/C I a 1/17 (1845-1853), bildid: C0056424_00077, sida 134», besøkt 6. mars 2019, «,,22,Johan August, Strindberg Carl Oscar ??? kramhandlare och Ulrika Eleonora Norling,26 år, Riddarholmen nr 14»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/August-Strindberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h Ulf Olsson, «Johan August Strindberg», side(r) 679, Svensk biografisk leksikon-ID 34518, del av Band 33 (2007-2011), besøkt 28. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12819, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b church death record, «Adolf Fredriks kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/0001/F I/18 (1906-1916), bildid: 00028445_00197, sida 199», besøkt 6. mars 2019, «106,(Maj),14,1,,Strindberg, Johan August författare 85 Drottninggatan,1849, 22/1»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/32207; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 32207.
  8. ^ fotoCH, fotoCH fotograf-ID 30882, Wikidata Q107369423, https://en.foto-ch.ch/ 
  9. ^ (på en) Union List of Artist Names, ULAN 500018793, Wikidata Q2494649, https://www.getty.edu/research/tools/vocabularies/ulan/ 
  10. ^ Ulf Olsson; "Johan August Strindberg"; side(r): 679; Svensk biografisk leksikon-ID: 34518; del av: Band 33 (2007-2011); besøksdato: 28. desember 2016.
  11. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12819, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com 
  12. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  13. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19995008323, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  14. ^ Stockholmskällan, «August Strindbergs begravning 19 maj 1912», besøkt 10. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ norrabegravningsplatsen.se, «Korset över August Strindberg», besøkt 7. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Strindberg, JOHAN AUGUST, besøkt 10. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Funeral of August Strindberg[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11925668r; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11925668r.
  19. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 11160163, Wikidata Q16744133 
  20. ^ (på nl) RKDartists, Wikidata Q17299517, http://www.rkd.nl/en/explore/artists 
  21. ^ «August Strindberg – rebell och nationalhjälte». Popularhistoria.se (på svensk). 13. september 2006. 
  22. ^ «Ansedel Carl Oscar Strindberg». Arkivert fra originalen 19. august 2012. Besøkt 12. mars 2012. 
  23. ^ Magasin 1 Arkivert 13. februar 2008 hos Wayback Machine.
  24. ^ Oscar II och hans tid 1872-1907, Erik Lindorm 1979 ISBN 91-46-13375-5 s.136
  25. ^ Sveriges befolkning 1890, (CD-ROM) Riksarkivet 2003
  26. ^ Carl Grimberg, Svenska folkets underbara öden, del IX, s. 506, P. A. Norstedt & söners förlag, 1924
  27. ^ Carl Grimberg, Svenska folkets underbara öden, del IX, s. 511-512, P. A. Norstedt & söners förlag, 1924
  28. ^ Carl Grimberg: Svenska folkets underbara öden, del IX, s. 542, P. A Norstedt & söners förlag, Stockholm 1924
  29. ^ a b c d e Språkbanken, Göteborgs universitet
  30. ^ Cullberg, Johan (1992), Skaparkriser - Strindbergs Inferno och Dagermans
  31. ^ «Vandra i Strindbergs fotspår»Betalt abonnement kreves. DN.SE (på svensk). 9. september 2009. 
  32. ^ «Klamschlucht & Strindberg». www.klam.at. 
  33. ^ Bäckström, Kurt (31. desember 2011). «Strindbergs glömda dotter». www.nsd.se. Arkivert fra originalen 23. juni 2019. Besøkt 23. juni 2019. 
  34. ^ Johan Cullberg, 1996 ISBN 91-27-05831-X
  35. ^ Uddgren, Carl Gustaf; Uppvall, Axel Johan (1920). Strindberg the man. Boston, The Four Seas Company. 
  36. ^ Nättidningen Rötter
  37. ^ Strindberg, August (1. januar 1992). Strindberg's Letters (på engelsk). Athlone Press. s. 96. ISBN 9780485114102. 
  38. ^ «August Strindbergs dotter död». Sydsvenskan. 20. august 2007. Arkivert fra originalen 23. juni 2019. Besøkt 23. juni 2019. 
  39. ^ Nyblom, Andreas (29. april 2010). «Litterär strid gav en seger med bismak». Svenska Dagbladet (på svensk). ISSN 1101-2412. 
  40. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 5. mai 2015. 
  41. ^ Ståle Dingstad (2021). «Ryktet om jødene: antisemittismen i norsk litteratur | Minoritetsdiskurser i norsk litteratur». Minoritetsdiskurser i norsk litteratur (på norsk). Universitetsforlaget. doi:10.18261/9788215045320-2021-07. Besøkt 7. mai 2022. 
  42. ^ Rosengren, Henrik (1. mai 2013). «‘A Wagner for the Jews’: Moses Pergament, Richard Wagner and anti-Semitism in Swedish cultural life in the interwar period». Scandinavian Journal of History. 2. 38: 245–261. ISSN 0346-8755. doi:10.1080/03468755.2013.783505. Besøkt 11. mai 2022. 
  43. ^ Gedin, D. (2019). Strindberg skönmålad–antisemitism, misogyni, personförföljelse och kanonisering. Jan Balbierz (red.) Strindberg and the Western Canon. Jagiellonian University Press
  44. ^ Giftas inneholder også et fiktivt intervju, hvor Strindberg har gitt seg selv en anledning til å svare på spørsmål omkring kvinner og ekteskap.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=August_Strindberg&oldid=24739662»