Hopp til innhold

Atommakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart som viser stater med atomvåpen.
  Atommakter av NPT: Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA.
  Atommakter som ikke er inkludert under NPT: India, Nord-Korea, Pakistan
  Stater anklaget for å ha atomvåpen: Iran, Israel, Syria
  Land hvor atomvåpen er utplassert, via NATO
  Stater som tidligere hadde atomvåpen

En atommakt er en stat som har atomvåpen. Verdens første atommakt var Amerikas forente stater, som sammen med Russland (tidligere Sovjetunionen), Storbritannia, Frankrike og Kina blir regnet som internasjonalt godkjente atommakter ifølge ikkespredningsavtalen om atomvåpen.

To land som ikke har skrevet under på avtalen, India og Pakistan, har senere utviklet atomvåpen, og utført prøvesprengninger på egen hånd.

Selv om de har nektet for det, har det lenge vært en utbredt oppfatning at Israel har atomvåpen. Norge leverte i 1959 tungtvann til Israel.[1] I 1986 ga en tidligere israelsk tekniker, Mordechai Vanunu, et intervju til The Sunday Times, der han kom med detaljerte opplysninger og bilde fra et israelsk atomanlegg.[2] Ifølge Vanunu hadde Israel på det tidspunktet nok plutonium til å produsere 100 kjernefysiske bomber. I en tale ved et besøk til Tyskland i 2006 tok Israels statsminister, Ehud Olmert, med Israel i en oppramsing av land som har kjernefysiske våpen.[3] Israel har ikke skrevet under på ikkespredningsavtalen, og det er heller ikke kjent at Israel har utført prøvespreninger.

Nord-Korea sprengte i 2006 sin første atombombe. I slutten av mai 2009 gjennomførte Nord-Korea en ny underjordisk atomprøvesprengning. Landet må derfor regnes som en atommakt. Nord-Korea har heller ikke skrevet under på ikkespredningsavtalen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hansen. s. og Holthe, G., Visste at Israel ville ha atomvåpen, NRK - Brennpunkt, 6/12 2005
  2. ^ Hultgreen,J., Israel styrker sin atomslagkraft, Aftenposten, 12/10 2003
  3. ^ Pravda, Iran, Palestinians on Olmert's agenda in Germany, Pravda, 12/12 2006