Assistert befruktning
 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
Assistert befruktning (in vitro-fertilisering) - befruktning utenfor kroppen, defineres som befruktning utført med hjelp, altså på annen måte enn ved samleie. Det er en samlebetegnelse på en rekke medisinske metoder som blir anvendt for å unnfange barn.
Den enkleste formen for assistert befruktning er kunstig inseminasjon. Det kan benyttes sæd fra donor eller partner. Donorer er sunne og friske menn, og så langt det er mulig forsøker man å tilpasse høyde og hår, hud og øyenfarge til den vordende sosiale faren eller medmoren. Bruk av donorsæd byr imidlertid på etiske og juridiske problemstillinger.
Mer komplisert er in vitro-fertilisering (prøverørsbefruktning), hvor egg og sæd blir blandet i en skål for befruktning. Eggceller blir tatt ut fra eggstokkene hos moren og plassert i en skål med næringsløsning. Der befruktes de med sæd fra faren. Etter at det befruktede egget har delt seg noen ganger, blir den lille celleklumpen (embryoet) ført inn i morens livmor. I 1984 ble det første norske barnet født etter prøverørsbefruktning. I 2014 ble det født mer enn to tusen barn i Norge etter bruk av assistert befruktning.
En har også mikroinjeksjon, også kalt intracytoplasmatisk sperminjeksjon (ICSI), hvor én sædcelle blir injisert i én eggcelle, eller uttak av sæd fra testikler eller bitestikler som så blir anvendt til mikroinjeksjon. Dette blir tatt i bruk hvis sædcellene hos mannen ikke er svømmedyktige.
Assistert befruktning er i Norge regulert av Bioteknologiloven[1]. Fram til 1. januar 2009 kunne bare kvinner som var sammen med en mann i form av ekteskap eller samboerskap få assistert befruktning. Likevel var det norske leger som utførte inseminasjoner for kvinner i registrert partnerskap, og i underkant av 600 norske kvinner ble årlig inseminert ved StorkKlinik i Danmark.[2] Halvparten av disse var i likekjønnede parforhold og resten var enslige. Kampanjen for felles ekteskapslov førte blant annet til at bioteknologiloven ble endret til å omfatte alle som etter de nye endringene i ekteskapsloven[3] kan få sitt samliv anerkjent som ekteskap. Dermed blir assistert befruktning tilgjengelig også for kvinner som er sammen med en annen kvinne. En rekke endringer i bioteknologiloven ble vedtatt i Stortinget mai 2020, deriblant enslige kvinners rett til å motta assistert befruktning.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stortinget (5. desember 2003). «LOV 2003-12-05 nr 100: Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).». Besøkt 27. august 2009.
- ^ Hokland, Ingvild M. (9. mars 2007). «Norsk lege hjalp lesbiske å få barn». vg.no. Arkivert fra originalen 14. mars 2007. Besøkt 9. mars 2007.
- ^ Stortinget (4. juli 1991). «LOV 1991-07-04 nr 47: Lov om ekteskap.». Besøkt 27. august 2009.
- ^ Grønli, Håvard (26. mai 2020). «Historisk endring: Tillet assistert befruktning for einslege kvinner og eggdonasjon». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 26. mai 2020.