Hopp til innhold

Azovhavet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Asovhavet»)
Azovhavet
Landtunge ved Azovhavet.
LandRussland
Ukraina
Det russiske keiserdømmet
Sovjetunionen
TypeInnhav
Areal 37 606 km²[1]
Lengde 340 km[1]
Bredde 137 km[1]
Dybde14 m (maks)[1]
m (snitt)[1]
Volum290 km³ 
Salinitet13  [2]
TilløpDon, Kuban
UtløpKertsjstredet
ØyerIngen; men flere landtunger
Del avSvartehavet
Kart
Azovhavet
46°N 37°Ø

Azovhavet er forbundet med Svartehavet gjennom det smale Kertsj-stredet (Krimhalvøya nederst til venstre).

Azovhavet[a] er en bukt på nordsiden av Svartehavet, forbundet med det gjennom Kertsj-stredet. I nord grenser Azovhavet mot Ukraina, i øst Russland og i vest mot Krimhalvøya. I vest ligger også den 110 km lange Arabatlandtungen, og innløpet til den sumpete saltsjøen Sivasj, «den råtne sjøen». Elvene Don og Kuban er de største elvene som flyter ut i den. Azovhavet er det grunneste havet i verden med en dybde som varier mellom 1 og 14 meter.[3][4][5]

I oldtiden var Azovhavet kjent som den Meotiske sjøen (Latin Palus Maeotis). Navnet Azov kan stamme fra det tyrkiske ordet «azak», som betyr «lav». En mer folkelig forklaring på navnet sier at det kommer fra en viss polovtsisk prins som het «Azum» eller «Asuf», og som ble drept mens han forsvarte en av byene i området i 1067. I norrøn mytologi ble Azovhavet kalt Møotiamyra. Det ble omdøpt til Azovhavet etter det mektige krigerfolk, «Aes-folket» (Jernfolket) som bosatte seg på østsiden av Don-elven og kysten av Møotiamyra for ca. 3000 år siden. Aes betydde «jern» på det lokale språket, og Aes-folket var blant de første der som brukte våpen av jern. Det er usikkert hvor de kom fra, ifølge enkelte legender var de flyktninger fra Troja etter den trojanske krigen (folket kalles også for Trako-Kimmerer). Oppdageren Thor Heyerdahl mente at Azov-navnet kunne stamme fra (det norrøne) «Åshov», en plass for tilbedelse av gudene («asene»/«åsene»).

Havet er 340 km langt og 137 km bredt og har et areal på 37 606 km². De største elvene som munner ut i Azovhavet er Don (Tanais i oldtiden) og Kuban. Disse elvene sørger for at vannet i Azovhavet har veldig lavt saltinnhold (1,1 %), på enkelte steder nærmest ferskvann. Elvene fører også store mengder mudder ut i havet. Azovhavet er det grunneste havet i verden med en gjennomsnittsdybde på bare 7 m. Der mudderet har samlet seg, som i Taganroggulfen, er dybden faktisk under 1 meter. De dominerende strømmene i havet går mot klokkeretningen, og tidevannet varierer med en maksimal forskjell som kan være på over 5 meter. Om vinteren kan store deler av havet være islagt. De viktigste havnebyene ved Azovhavet er Berdjansk, Mariupol, Rostov, Taganrog og Jejsk. Gjennom Volga-Donkanalen er Azovhavet knyttet sammen med elva Volga og Det kaspiske hav.

Azovhavet har mange landtunger og et rikt, viktig fiske. Havområdet er blitt utnyttet for gass- og oljeutvinning. Historisk har havet hatt et rikt, variert marint liv, med over 80 fiskeslag og 300 kjente arter av virvelløse dyr. Mangfoldigheten og bestanden er nå redusert av overfiske og et økende forurensningsnivå.

Alternative teorier

[rediger | rediger kilde]

Walter Pittmans teori daterer syndfloden i Svartehavet og Azovhavet til 5600 f.Kr, og hevder at det finnes spor av neolittiske bosettinger på havbunnen i Azovhavet.[6][7] Andre spekulative teorier hevder at Atlantis sank i Azovhavet.[8]

Type nummerering
  1. ^ russisk:Азовское море – Azovskoje More; ukrainsk: Азовське море – Azovske more

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Sea of Azov Water Database
  2. ^ (gjennomsnittlig) Azov Sea geomap.com.ua
  3. ^ Kostianoy, Andrey G.; Kosarev, Aleksey N. (2007): The Black Sea Environment. Springer. ISBN 3-540-74291-3, s. 65
  4. ^ Academic American encyclopedia 1. Grolier. 1996. s. 388. ISBN 0-7172-2064-8. Sitat: «The Azov is the world's shallowest sea, with depths ranging from 0.9 to 14 m (3.0 to 45.9 ft)»
  5. ^ National Geographic 185. National Geographic Society. 1994. s. 138.
  6. ^ Ryan, William; Pitman, Walter (2000): Noah's Flood: The New Scientific Discoveries About The Event That Changed History, Simon and Schuster, s. 253
  7. ^ Mitchell, Jacqueline S.: «The Truth Behind Noah's Flood», Beneath the Sea
  8. ^ Omtale av teorien at Atlantis sank ned i Azovhavet

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]