Hopp til innhold

Arvernerne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Arvernere»)
Et kart over Gallia på 100-tallet f.Kr., og viser beliggenheten til den galliske stammen arvernerne.
Arvernermynt som avbilder en kriger. 400- til 100-tallet f.Kr.

Arvernerne (latin: Arverni) var en gallisk folkegruppe eller stamme.[1] Stammen holdt til i dagens Auvergne i Frankrike, som henter sitt navn fra arvernerne. Som en av de mektigste stammene i antikkens Gallia sto arvernerne flere ganger mot romernes ekspansjon inn i området. Deres viktigste høyborg var Gergovia, nær dagens commune Clermont-Ferrand.

Gallerkrigene

[rediger | rediger kilde]
Gullstater av Vercingetorix, Cabinet des Médailles.

Arvernerne kom til å spille en viktig rolle under gallerkrigene, utkjempet av Julius Cæsar fra år 58-51 f.Kr. I begynnelsen forsøkte arverniske adelige å unngå å konfrontere Cæsar ved hans første tokt inn i Gallia. Romerne henrettet lederen Celtillus, i et forsøkt på å sikre herredømme over alle gallere.[2] I år 52 f.Kr. samlet Celtillus' sønn, Vercingetorix, hans støttespillere for å ta opp kampen mot romerne, men ble fordrevet fra Gergovia av de adelige – blant annet hans onkel Gobanitio. Han begynte deretter å samle en stor hær i landet, og vendte tilbake byen hvor han kastet ut sine motstandere, og ble erklært konge.[2] Da dette var fullført opprettet Vercingetorix en allianse med minst 15 gallerstammer, og ba om at stammehøvdingenes sønner skulle være med ham for å vise deres troskap. Han ledet så majoriteten av gallerne i slaget ved Gergovia mot Julius Cæsar, og hans kavaleri gjorde stor skade ved å jakte ned de romerske troppene. Etter Julius Cæsar redde halvparten av sine legioner, og mottok forsyninger fra andre gallere, dro han lengre nord for å møte svakere motstand. Vercingetorix ble beseiret av Cæsar i slaget ved Alesia, etter flere måneder som legionærene hadde brukt på å bygge militærutstyr for å stanse de galliske soldatene. Etter flere uker med støtte fra de vestgallerne, som sendte store hærer for å hjelpe Vercingetorix, var gallerne nær å samles to ganger før solnedgangen. Da de vestgalliske stammene bestemte seg for å dra, overga Vercingetorix seg for å redde folket i Alesia.[3]

Arvernernes områder, og over 75 prosent av gallerne (allierte og undersåtter av avernerne og Vercingetorix) ble så inkorporert i det romerske imperiet, noe som tredoblet størrelsen av skatteinntekt, og befolkning.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Arverni» i The New Encyclopaedia Britannica. Chicago: Encyclopaedia Britannica Inc., 15. utgave., 1992, Vol. 1, s. 611.
  2. ^ a b Julius Cæsar, Commentarii de Bello Gallico, bok 7, kapittel 4.
  3. ^ Julius Cæsar, Commentarii de Bello Gallico, bok 7, kapittel 89.