Arsène Wenger

Arsène Wenger
Født		Arsène Charles Ernest Wenger 22. okt. 1949 (75 år) Strasbourg
Beskjeftigelse		Fotballtrener
Utdannet ved		Université de Strasbourg Universität Straßburg
Nasjonalitet		Frankrike
Utmerkelser		Ridder av Æreslegionen (2002) Offiser av Den britiske imperieordenen
Høyde		193 centimeter
Posisjon		Forsvarsspiller, libero
Klubber
År		Klubber	Kamper (mål)
-1969 1969-1973 1973-1975 1975-1978 1978-1981​		FC Duttlenheim AZ Mutzig Mulhouse ASPV Strasbourg RC Strasbourg	? ? 56 (4) 80 (20) 11 (0)
Trenerkarriere
År		Klubber
1984-1987 1987-1994 1994-1996 1996-2018		AS Nancy AS Monaco Nagoya Grampus Eight Arsenal
Arsène Wenger på Commons

Arsène Wenger (født 22. oktober 1949 i Strasbourg i Frankrike) er en fransk fotballtrener og tidligere fotballspiller.

Han var manager for den engelske fotballklubben Arsenal FC, og blir sett på som den mest fremgangsrike manageren i klubbens historie. Den 20. april 2018 ble det kunngjort at han slutter i Arsenal etter sesongen 2017/2018.

Wenger er utdannet ingeniør, og har en mastergrad i økonomi fra Universitetet i Strasbourg. Han snakker flytende fransk, elsassisk, tysk og engelsk. Han kan også snakke noe italiensk, spansk og japansk.^{[trenger referanse]}

Spilleren

Wengers aktive karriere var relativ anonym. Han begynte som forsvarer eller sweeper for diverse amatørklubber (Mutzig (71–73), Mulhouse (73–75) og Vauban Strasbourg (75–78)), mens han var student på «Institut Européen d'Etudes Commerciales Supérieures de Strasbourg» på Robert Schuman Universitetet, der han fullførte en mastergrad i økonomi i 1974.

Wenger ble profesjonell i 1978, og debuterte for RC Strasbourg mot AS Monaco FC. Han spilte bare tolv kamper for laget, deriblant også to kamper da laget vant Ligue 1 i 1978-79, og han spilte en kamp i UEFA-cupen samme sesong, den eneste smaken han fikk av europeisk fotball. I 1981 ble han utnevnt til trener for klubbens ungdomslag.

Manageren

Managerkarrieren begynte hos AS Nancy, der han tok over i 1984. Wenger hadde liten suksess i klubben, og i hans tredje og siste sesong rykket klubben ned til Ligue 2 etter 19.-plass i Ligue 1.

Hans suksess tok derimot av da han ble manager i AS Monaco FC i 1987. I sin første sesong (1987–88) vant laget ligaen og i 1991 vant de den franske cupen. Han signerte flere kvalitetsspillere, blant annet Glenn Hoddle, George Weah og Jürgen Klinsmann. Han signerte også den 23 år gamle Youri Djorkaeff fra RC Strasbourg, som kom på en delt førsteplass om toppscorer-tittelen (med 20 mål) i Wengers siste sesong i klubben. På grunn av sin lojalitet til klubben takket han nei til forespørsler om å lede FC Bayern München og det franske landslaget, men etter en dårlig start på sesongen 1994-95 fikk han likevel sparken i klubben.

Han flyttet da til det japanske laget Nagoya Grampus Eight, der han var i suksessfulle 18 måneder. Han ledet laget til seier i den nasjonale cupen, Emperor's Cup. Og han førte laget bort fra en bunnplassering (siste tre) til en andreplass i ligaen. I Grampus ansatte han Boro Primorac som sin assistent og han skulle komme til å bli en viktig medarbeider også senere i Arsenal FC.

Wenger hadde blitt en venn av viseformannen i Arsenal, David Dein, etter at de hadde møtt hverandre da Wenger var på en kamp mellom Arsenal og Queens Park Rangers i 1988. Etter at Bruce Rioch forlot Arsenal i august 1996, ble Wenger anbefalt til Dein av Gerard Houllier, som da var teknisk direktør i det franske fotballforbundet. Arsenal bekreftet utnevnelsen 28. september 1996, og Wenger tok offisielt over 1. oktober. Wenger var Arsenals første manager som kom utenfra De britiske øyer. Selv om han tidligere hadde blitt vurdert som teknisk direktør i FA, så var han et relativt ukjent navn i England.

Selv før han tok over klubben rent formelt startet han å forme laget på sin måte. Han hadde bedt om at klubben signerte de franske midtbanespillerne Patrick Vieira og Rémi Garde en måned før han tok over klubben. Hans første kamp som manager var 2-0-seieren over Blackburn Rovers 12. oktober 1996. I hans første sesong kom laget på tredjeplass, og misset en plass i Mesterligaen på målforskjellen.

I sin andre sesong som manager (1997–98), vant Arsenal både «the Premiership» og FA-cupen, klubbens andre «The Double». Ligatittelen kom etter at Arsenal hadde tatt igjen forspranget på tolv poeng som Manchester United hadde opparbeidet tidligere i sesongen, og to kamper før sesongslutt var tittelen sikret. En av nøkkelene til suksessen var backrekken som han «arvet» med Tony Adams, Nigel Winterburn, Lee Dixon og Martin Keown. Samtidig så signerte han, i tillegg til Vieira, Emmanuel Petit og Marc Overmars, men også tenårings-angriperen Nicolas Anelka som dannet spisspar sammen med Dennis Bergkamp.

De påfølgende sesongene var uten relativt store resultater, selv om Arsenal var nære på flere ganger. I 1999 tapte de ligatittelen med et poeng til Manchester United, og United slo også ut Arsenal i ekstraomganger i semifinalen i FA-cupen. Deretter tapte laget finalen i UEFA-cupen på straffespark-konkurranse til Galatasaray, og i 2001 tapte laget FA-cupfinalen 2-1 mot Liverpool FC. For å endre dette signerte Wenger noen nye spillere. Den kontroversielle signeringen av Sol Campbell fra Tottenham Hotspur FC var en, og i tillegg signerte han Fredrik Ljungberg, Thierry Henry og Robert Pires.

Wenger

Selv om noen av de nye signeringene trengte litt tid til å tilpasse seg, så var de med på å sikre en ny «the double» i sesongen 2001–02. Det store øyeblikket var i den nest siste kampen for sesongen, borte mot Manchester United, da Sylvain Wiltord lagde kampens eneste mål og sikret ligatittelen. Det var klubbens tredje dobbelt-mesterskap, og klubben hadde spilt rekordmessige 23 hjemmekamper uten tap. Etter en svært god start på sesongen 2002–03, så det ut til at Arsenal ville forsvare mesterskapet for første gang. Laget deltok med en utrolig kombinasjon av angrepsvillig fotball, og med fart og fantasi. Men mot slutten av sesongen buttet det mot, og Manchester United passerte «the Gunners» på tabellen. Arsenal rotet bort en to måls ledelse mot Bolton Wanderers (resultat: 2-2), og tapte tittelen hjemme mot Leeds United. Arsenal vant derimot FA-cupen i 2003, så sesongen var ikke ødelagt.^{[trenger referanse]}

I sesongen 2003–04 tok Arsenal tilbake ligatittelen og satte en uslåelig rekord ved å gå gjennom ligasesongen ubeseiret, og var det første laget som gjorde det siden Preston North End i 1888–89. Totalt gikk «The Invincibles» 49 kamper uten tap, før seiersrekken ble brutt. Et år tidligere hadde Wenger blitt latterliggjort for å ha hevdet at det var mulig for Arsenal å gå ubeseiret gjennom en hel sesong.^{[trenger referanse]} Den neste sesongen (2004–05) vant Arsenal FA-cupen, og totalt har laget under Wengers ledelse vunnet tre ligatitler og fem FA-cup titler, noe som gjør han til Arsenals mest suksessfulle manager gjennom historien. Det eneste som mangler er en tittel i Mesterligaen, der det nærmeste laget har kommet er finalen (lagets første) i 2005–06, med tap mot FC Barcelona 2-1.

Da Wenger forlenget sin kontrakt i 2004, sa daværende nestformann i styret at Wenger hadde jobb for livet i klubben, og planla da å tilby Wenger plass i styret når han sluttet som manager. Selv om det ble stilt spørsmål ved hans fremtid i klubben da David Dein forlot Arsenalstyret, 18. april 2007, så signerte Wenger ny kontrakt 6. september 2007 som vil holde ham i klubben ut sesongen 2010–11.

14. august 2010 ble det offentliggjort at Wenger har forlenget sin kontrakt med Arsenal FC, den nye kontrakten binder han klubben til juni 2014..

17. mai 2014 vant Arsenal FA-cupen 3-2 over Hull City FC etter ekstraomganger og Wenger vant sin første tittel på ni år.

Bragder

Wenger har et meget godt rykte når det gjelder å finne nye talenter. Hos Monaco brakte han inn George Weah, som senere ble «FIFA World Player of the Year» med AC Milan. Weah kom fra det kamerunske laget Tonnerre Yaoundé. I hans tid i Arsenal har han signert spillere som Patrick Vieira, Cesc Fàbregas, Kolo Touré, Robin van Persie og Emmanuel Eboué, og hjulpet dem med forvandlingen til spillere i verdensklasse. Under hans ledelse gikk Arsenals forsvar ti kamper i Mesterligaen uten å slippe inn mål før tapet mot Barcelona i 2006-finalen, dette forsvaret kostet Arsenal mindre enn £ fem millioner å sette sammen.

Selv om Wenger har signert noen «big-money» spillere, så er hans netto-forbruk veldig gunstig i forhold til andre ledende klubber i Premier League, dette iflg. Arsenals formann Peter Hill-Wood. Han uttaler at «Arsene har i grunn bare brukt £4 – £5 millioner netto pr. sesong». Et godt eksempel på dette er kjøpet av Nicolas Anelka som kom fra Paris Saint-Germain for bare £ 500.000 og ble solgt til Real Madrid to år senere for £ 22,3 millioner. Disse pengene ble brukt til å kjøpe tre spillere, Thierry Henry, Robert Pires og Sylvain Wiltord, som alle spilte en viktig rolle i mesterskapene som Arsenal tok i 2001–02 og 2003–04.

I tillegg til å bringe unge og relativt ukjente talent til klubben, så har Wenger også hjulpet noen av de mer erfarne spillerne til en ny karriere i klubben. Dennis Bergkamp, som kom til klubben før Wenger, var på høyden av sin karriere under Wengers ledelse. Wenger brakte også sin tidligere elev i Monaco, Thierry Henry, til klubben. Henry skulle komme til å bli tidenes topp-scorer i Arsenal, og kaptein i klubben.^{[trenger referanse]}

Wenger har også reformert regimet for trening og diett, ved å fjerne klubbens drikke og søppelmat kultur. Wenger støttet kapteinen Tony Adams, da han stod frem som alkoholiker i 1996. Wengers støtte blir regnet som en viktig faktor i Adams sin rehabilitering og at han kom tilbake i form, noe som sannsynligvis forlenget karrieren med flere år. Wengers regime vedr. trening og diett, har kanskje også bidratt ti å forlenge karrieren til de andre medlemmene av Arsenals backrekke: Nigel Winterburn, Lee Dixon og Martin Keown. Wenger planla tidlig å erstatte de, men oppdaget at det ikke var nødvendig.^{[trenger referanse]}

Wenger har også hatt en direkte innflytelse på byggingen av lagets nye stadion, Emirates Stadium, og flyttingen til det nye treningsområdet ved London Colney. Han opplever en stor støtte blant Arsenals supporterbase, tilhengerne har stor tro på han som manager og på hans visjoner for fremtiden. Dette kommer klart frem i populære fraser, «Arsene knows» og «In Arsene We Trust», som en ofte ser på fansens bannere på Emirates Stadium.^{[trenger referanse]}

I den siste sesongen på Highbury i 2005–06, viste fansen sin takknemlighet ved å velge «Wenger Day» som et av flere temaer som ble brukt på hjemmekampene på denne historiske arenaen den sesongen. «Wenger Day» ble holdt på hans 56. fødselsdag, 22. oktober 2005, i hjemmekampen mot Manchester City.

Wenger feiret sitt tiårsjubileum i klubben i oktober 2006.

Davis Dein, Arsenal tidligere viseformann, har beskrevet Wenger som den viktigste manageren i klubbens historie: «Arsene's a miracle worker. He's revolutionised the club. He's turned players into world-class players. Since he has been here, we have seen football from another planet».

Utmerkelser

Wenger ble tildelt den franske Æreslegionen i 2002. I 2020 ble han forfremmet til offiser.

Han ble tildelt en honorær grad av Den britiske imperieordenen for sin innsats for britisk fotball i 2003, sammen med sin landsmann, Liverpool-manager Gerrard Houllier. I 2006 ble Wenger valgt inn i English Football Hall of Fame som en anerkjennelse for hans bedrifter som manager i engelsk fotball. Han var den andre ikke-engelske personen som ble valgt inn, etter den italienskfødte Dario Gradi fra Crewe Alexandra.

Kontroverser

Wengers lag har ofte blitt kritisert for å være udisiplinerte. Mellom 1996 og 2004 fikk laget 52 røde kort. Men i 2004 og 2005, vant Arsenal «Fair Play»-tabellen for sportslig oppførsel, og i 2006 kom de på andreplass etter Charlton Athletic.

I 1999 tilbød Wenger en omkamp av FA-cupens fjerde runde til Sheffield United, umiddelbart etter at kampen var blåst av. Arsenals vinnermål kom etter at Marc Overmars scoret fordi Kanu ikke kastet ballen tilbake til motstanderlaget, etter at ballen var spilt ut av banen p.g.a. en skade på en Sheffield spiller. Arsenal vant omkampen 2-1. Billettinntektene fra omkampen gikk til veldedige formål.

Han er også kjent for sin rivalisering med Manchester Uniteds manager Alex Ferguson, som i flere år har vært Arsenals erkerival om ligatittelen. Denne rivaliseringen kulminerte med den berømte Battle of the Buffet-hendelsen på Old Trafford etter 2-0-tapet i oktober 2004. Det ble påstått at Cesc Fabregas kastet et pizzastykke på Manchester United-manageren i spillertunnelen etter kampen, men Wenger hevder at han ikke har sett denne hendelsen. Ferguson har blitt sett på som en mester i å psyke ut motstanderen (mind games), men i Wenger har han møtt sin likemann. Wenger ble bøtelagt med £ 15 000 får å kalle United-angriperen Ruud van Nistelrooy for en «juksemaker» i et intervju på tv etter en kamp. Han ble bøtelagt nok en gang for å ha kommet med samme utsagn en gang senere. Begge managerne har senere blitt enige om å dempe ordbruken for å roe rivaliseringen.^{[trenger referanse]}

I oktober og november 2005, kom Wenger i en ordkrig med Chelsea FC manageren Jose Mourinho. Mourinho anklaget Wenger for å ha en «uprofesjonell besettelse» i forhold til Chelsea, og han gikk så langt som å kalle Wenger for en «kikker» (voyeur), og han ble sitert på å ha sagt: «He's worried about us, he's always talking about us – it's Chelsea, Chelsea, Chelsea, Chelsea». Wenger svarte ved å påpeke at han bare hadde svart på spørsmål om Chelsea fra en journalist, og beskrev Mourinhos oppførsel som respektløs. Mourinho har senere sagt at han angret på «kikker»-kommentaren og Wenger har godtatt unnskyldningen.

Wenger har ofte blitt kritisert av andre managere i Premier League for at han har få engelske spillere på laget, spesielt i Mesterligaen. Tidligere West Ham United manager, Alan Pardew, sa at Arsenals suksess i Mesterligaen ikke nødvendigvis var en triumf for britisk fotball. Wenger ser på spørsmålet om nasjonalitet som irrelevant, og sier: «When you represent a club it's about values and qualities, not about passports». FAs direktør for fotballutvikling, Trevor Brooking, har forsvart Wenger. Brooking påpekte at mangelen av engelske spillere i en av de mest suksessfulle engelske klubbene, mer var et speilbilde av mengden talenter i England enn en speilbilde av Wenger.

Wenger har også hatt kontroversielle uttalelser om dommerne, i kamper der resultatet ikke har gått hans vei. Etter finalen i Carling Cup i 2007, kalte han en linjedommer for «løgner», noen som førte til sterk kritikk, en FA-etterforskning, en bot på 2.500 pund og en advarsel om fremtidig oppførsel.^{[trenger referanse]}

Eksterne lenker

• (en) Arsène Wenger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Arsène Wenger – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Arsène Wenger på Internet Movie Database
• (en) Arsène Wenger hos The Movie Database
• (de) Arsène Wenger – Munzinger Sportsarchiv
• (jp) Arsène Wenger – J.League Data (manager)
• (fr) Arsène Wenger – LÉquipe
• (en) Arsène Wenger – Transfermarkt
• (en) Arsène Wenger – Transfermarkt (manager)
• (en) Arsène Wenger – WorldFootball.net
• (en) Arsène Wenger – Soccerbase.com (manager)
• (en) Arsène Wenger – FootballDatabase.eu
• (en) Arsène Wenger – Soccerway
• (en) Arsène Wenger – PlaymakerStats.com