Arresthus
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
Et arresthus eller varetektsfengsel er en forvaringsplass for den som er varetektsfengslet av en domstol. I Sverige administreres arresthusene av Kriminalvården, og i Danmark administreres de av Kriminalforsorgen.
Fram til 1857 var arresthus betegnelsen på en bygning, eller del av bygning, som ble benyttet til forvaring av personer som hadde begått mindre lovbrudd, eller personer som satt i varetekt fram til en rettsavgjørelse.
Et arresthus hadde, i motsetning til et tukthus, svært åpne soningsforhold, og det var vanlig at flere av de som var anbrakt der kunne besøke hverandre fritt.
På begynnelsen av 1800-tallet ble det av praktiske årsaker bygget flere arresthus som en integrert del av- eller i tilknytning til – bygging av tinghus i landets amter. Arresthusene var gjerne bygget til å huse fra to til ti personer av ulikt kjønn. Det var også vanlig at arresthusene var tilknyttet et verksted eller landbruksarealer for å sysselsette de anbragte.
Den som hadde ansvaret for driften av arresthuset hadde betegnelsen arrestforvarer.
Etter lov av 12. oktober 1857 forsvant betegnelsen arresthus, og disse ble gjerne omklassifisert enten som politiarrest eller som distriktsfengsel.