Anzac-klassen
Anzac-klassen | |||
---|---|---|---|
Karriere | |||
Skipstype | fregatt | ||
Oppkalt etter | ANZAC | ||
Bygget | ved Tenix | ||
Operativ | 1996– | ||
Byggeperiode | 1993–2006 | ||
Skip planlagt | 12 | ||
Skip bygget | 10 | ||
Skip i tjeneste | 10 | ||
Tekniske data | |||
Deplasement | 3 600 t | ||
Lengde | 118 m | ||
Bredde | 14,8 m | ||
Dypgående | 4,35 meter | ||
Framdrift | gassturbin | ||
Hastighet | 27 kn | ||
Rekkevidde | 11 000 km | ||
Bestykning | 5 inch/54 caliber Mark 45 gun, Mark 41 Vertical Launching System, MK 32 utskytningsrampe for torpedo, Phalanx CIWS, Harpoon | ||
Fly | 1 helikopter |
Anzac-klassen er en australsk og newzealandsk fregattklasse som består av totalt ti skip. Klassen er hovedoverflateskip for både Royal Australian Navy (RAN) og Royal New Zealand Navy (RNZN)[1] De er en modifisert versjon av det tyske MEKO type 200-designet.[1]
Designprosessen
[rediger | rediger kilde]Opphavet til Anzacklassen var RANs 'New Surface Combatant-prosjektet' fra midten av 1980-tallet.[2] I 1985 ble flere forskjellige design som varierte i deplasement fra 1 200 til 5 000 tonn vurdert. RAN la vekt på antimissilforsvar, skadebegrensing og Royal Navys erfaringer fra Falklandskrigen.[2] Det var også tvil til om Australia hadde kompetanse til å designe et større krigsskip fra grunnen. Derfor ble det besluttet å gå til innkjøp av et utenlandsk design og tilpasse det til australske våpensystemer.[2]
På samme tid vurderte New Zealand også å gå til innkjøp av krigsskip med liknende kvaliteter og hadde tidligere uttrykt interesse for en felles skips-klasse med Australia.[3] I mars 1987 ble avtalen mellom de to landene underskrevet og representanter fra RNZN ble inkludert i prosjektet.[3] Derfor ble også prosjektet omdøpt til 'Anzac Ship project' etter Australian and New Zealand Army Corps, en felles australsk/newzealandsk hæravdeling fra første verdenskrig.[3]
I 1987 sto valget mellom den tyske MEKO 200-fregatten, den nederlandske Karel Doorman-klassen og den britiske Type 23-klassen. 14. august 1989 ble beslutningen om å bruke det tyske designet annonsert, og fregattene ville bli bygget ved AMECON-skipsverftet i Williamstown i delstaten Victoria. På grunn av det modulære designet ble seksjonene til skipet bygget på forskjellige steder i Australia og New Zealand for så å settes sammen i Williamstown.
Skip
[rediger | rediger kilde]Navn | Nummer | Påbegynt | Sjøsatt | Operativ | Marine | Hjemmehavn |
---|---|---|---|---|---|---|
HMAS «Anzac» | FFH 150 | 5. november 1993 | 16. september 1994 | 18. mai 1996 | RAN | Fleet Base West |
HMNZS «Te Kaha» | F77 | 19. september 1994 | 22. juli 1995 | 26. juli 1997 | RNZN | Devonport |
HMAS «Arunta» | FFH 151 | 22. juli 1995 | 28. juni 1996 | 12. desember 1998 | RAN | Fleet Base West |
HMNZS «Te Mana» | F111 | 28. juni 1996 | 10. mai 1997 | 10. desember 1999 | RNZN | Devonport |
HMAS «Warramunga» | FFH 152 | 26. juli 1997 | 23. mai 1998 | 28. mars 2001 | RAN | Fleet Base West |
HMAS «Stuart» | FFH 153 | 25. juli 1998 | 17. april 1999 | 17. august 2002 | RAN | Fleet Base East |
HMAS «Parramatta» | FFH 154 | 4. juni 1999 | 17. juni 2000 | 4. oktober 2003 | RAN | Fleet Base East |
HMAS «Ballarat» | FFH 155 | 4. august 2000 | 25. mai 2002 | 26. juni 2004 | RAN | Fleet Base East |
HMAS «Toowoomba» | FFH 156 | 26. juli 2002 | 16. mai 2003 | 8. oktober 2005 | RAN | Fleet Base West |
HMAS «Perth» | FFH 157 | 24. juli 2003 | 20. mars 2004 | 26. august 2006 | RAN | Fleet Base West |