Hopp til innhold

Annenhåndsmarked

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et annenhåndsmarked, eller sekundærmarked (engelsk: secondary market), er et finansmarked for handel av verdipapirer som allerede har blitt utstedt i en emisjon. I Norge er det fremste annenhåndsmarkedet for aksjer Oslo Børs, hvor investorer kan handle med hverandre uten direkte tilknytning til aksjens utsteder.[1]

I et sekundærmarked selger eiere eller kreditorer til hverandre, og gir dermed mulighet til eierskapsoverføring av verdipapirer. Selv om virksomheter kun er direkte involvert i primærmarkedstransaksjoner, er fortsatt sekundærmarkeder kritiske for store virksomheter, da investorer er mye mer villig til å kjøpe verdipapirer i primærmarkedet om de vet at disse verdipapirene fortsatt kan selges videre om ønskelig.[2]

Det finnes to typer annenhåndsmarkeder: forhandlermarked (engelsk: dealer market) og auksjonsmarked (engelsk: auction market).[2] Et eksempel på auksjonsmarked er Oslo Børs.[3] Generelt sett kjøper og selger forhandlere for egen risiko, som en bilforhandler kjøper og selger biler. I kontrast parer meglere og agenter derimot kjøpere og selgere, uten å selv eie varen som selges eller kjøpes. Et eksempel er en boligmegler, som vanligvis ikke kjøper og selger hus.[2] Forhandlermarked for aksjer og langsiktig gjeld kalles over-the-counter-markeder (OTC; norsk: «over disken»). Dette navnet stammer fra tiden da slike verdipapirer ble solgt fysisk over disk; i dag er forhandlere knyttet sammen elektronisk. Auksjonsmarkedet står ut fra forhandlermarked på to måter: for det første har auksjonsmarkeder en fysisk beliggenhet (som Oslo Børs eller New York-børsen). For det andre foretas mesteparten av kjøp og salg i et forhandlermarked av forhandleren, mens et auksjonsmarkeds hovedformål er å pare de som ønsker å selge med de som ønsker å kjøpe; følgelig spiller forhandlere en begrenset rolle.[2]

De fleste store firmaers aksjer blir handlet i organiserte auksjonsmarkeder, hvorav det største markedet er New York Stock Exchange (NYSE). Andre eksempler er Euronext og London Stock Exchange. I tillegg til aksjemarkeder finnes det er stort OTC-marked for aksjer. Amerikanske NASDAQ, og mange aksjepapirer solgt på London-børsen, er begge eksempler på OTC-markeder. Det faktum at OTC-markeder ikke har en fysisk beliggenhet gjør at landegrenser ikke utgjør et betydelig hinder; som følge er det i dag et stort internasjonalt over-the-counter gjeldsmarked.[2]

Begrepene brukes også om bruktmarkeder, hvor varer kjøpes og selges i etterkant av førstegangskjøpet.[trenger referanse] Markedet som oppstår rett etter at et verdipapir utstedes, kalles ofte for et ettermarked.[trenger referanse] Når nylig utstedte aksjer noteres på en børs, kan investorer og spekulanter enkelt handle disse ved at markedspleiere tilbyr kjøp og salg av den nye aksjen.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Annenhåndsmarked». Lederkilden. Arkivert fra originalen 13. april 2017. Besøkt 12. april 2017. 
  2. ^ a b c d e Hillier, David; Ross, Stephen; Westerfield, Randolph; Jaffe, Jeffrey; Jordan, Bradford (2013). Corporate Finance (2. europeiske utg.). Berkshire: McGraw-Hill Education. s. 12. ISBN 9780077139148. 
  3. ^ Knivsflå, Kjell Henry; Rud, Linda; Sættem, Frode (2000). Kapitalnettverk for små og mellomstore bedrifter. Bergen: Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning. s. 5. ISBN 82-491-0104-9.