Anna Mohr
| Anna Mohr | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. juli 1944 Stockholm | ||
| Død | 4. mai 2020 (75 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Antikvar | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Anna Christina Carin Mohr (født 10. juli 1944 i Stockholm,[1][2] død 4. mai 2020 i Stockholm)[3] var en svensk antikvar, arkeolog og LHBT-aktivist.[4][5][6][7][8][9] I 1995 var hun en av de første til å inngå registrert partnerskap i Sverige.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Anne Mohr utdannet seg til arkeolog.[2] Hun begynte tidlig å arbeide med HBTQ-spørsmål.[2] I 18 år arbeidet Mohr ved RFSL,[9] blant annet med HIV- og helsearbeidee.[10][11] I en tid var hun fungerende leder av RFSL.[2]
Mohr har også arbeidet i økumeniske grupper for kristne hbtq-personer (EKHO),[12][13][14] der hun blant annet var ordførende mellom 1980 og 1985.[2][9][15] Som representant for EKHO satt hun også med i Svenska kyrkans utredning om homoseksualitet fra 1994, der også blant annet Bertil Gärtner, Gert Nilsson, Birgitta Hedenrud og Margarethe Isberg var med. Etter at Svenska kyrkans centralstyrelse under ledelse av erkebiskop Gunnar Weman i høringssvar konstaterte at homoseksuelle ikke bør få Svenska kyrkans velsignelse hoppet flere representanter fra EKHO av, blant annet Eva Brunne, senere biskop i Stockholms stift. I utredningens sluttarbeide var det likevel med et bidrag fra Brunne, Mohr og Sven-Olof Svensson.[8]
5. januar 1995 var Mohr og Britt Dahlgren ett av de åtte samkjønnede par som var først ut med å inngå registrert partnerskap i Sverige, og det første kvinnelige paret.[2][16][17]
Anna Mohr døde 4. mai 2020 som følge av covid-19.[2][9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Anna Mohr». mrkoll.se. Besøkt 11. mai 2020.[død lenke]
- ^ a b c d e f g «Anna Mohr - en lesbisk hjälte». RFSL. Besøkt 13. mai 2020.
- ^ «Ratsit - Anna Christina Carin Mohr». Ratsit. 4. mai 2020. Besøkt 11. mai 2020.
- ^ «Tre invigningstalare på Stockholm Pride». SVT Nyheter (på svensk). 15. juni 2011. Besøkt 11. mai 2020.
- ^ Riskbruk och missbruk (på dansk). Natur & Kultur. ISBN 978-91-27-12813-2.
- ^ Cecilia Alstermark: 30 år av stolthet – En granskning av mediernas rapportering av Pride (PDF). 2009.
- ^ «”Homosexuella har tröttnat på att huka”». Aftonbladet (på svensk). Besøkt 11. mai 2020.
- ^ a b Mortensen, Per (30. august 1994). «Kyrkans homosexutredning klar». Dagens Nyheter.
- ^ a b c d Jon Voss (11. mai 2020). «Anna Mohr är död, har lämnat de finaste av spår en medmänniska kan ge». QX. Besøkt 12. mai 2020.
- ^ «Historia». RFSL. Besøkt 11. mai 2020.
- ^ Per Svante Landelius:Sexuell läggning och bemötande i socialtjänsten (PDF) (på swe). Stockholm: Socialstyr. 2004. s. 35.[død lenke]
- ^ Voss, Foto: Jon. «Pride släppte nyheter på Café Opera». QX.se (på svensk). Besøkt 11. mai 2020.
- ^ Hasse Boström: Boström, Hasse (16. mars 1994). «Kyrkligt nej till partnerskap». Svenska Dagbladet.
- ^ Winerdal, Arne (22. april 1985). «"Satans synagoga" vrålade Maranata». Expressen.
- ^ "Gitte, 21, började drömma om tjejer", Expressen, 13. mars 1985. Lest 11. mai 2020.
- ^ Dagens Nyheter, 13. januar 1995, s. 22. Lest 11. mai 2020.
- ^ Hertha, Tidskriften (20. februar 2016). «Tema 2: Kärlek. Scener ur ett partnerskap» (på svensk). Besøkt 11. mai 2020.