Andre slag om Halden
| Andre slaget om Halden | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Bjelkefeiden 1658-1660 | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
.svg){kind=small} Sverige |  Danmark-Norge | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| generalmajor Harald Stake | Generalløytnant Jørgen Bjelke og oberst Tønne Huitfeldt | ||||||
| Styrker | |||||||
| Over 3000 mann hvorav 1500 ryttere og ti feltkanoner |  1800 mann med et innefrosset skip og lite artilleri | ||||||
| Tap | |||||||
| Uklart, men voldsomt stor. 506 døde var etterlatt. | Uklart. 37 falne, sårede og fangne | ||||||
Det andre slaget om Halden stod 4. februar 1659. Det ble et av de blodigste i revansjekrigen Bjelkefeiden.
Sveriges general Stake hadde 2. februar gjort et innfall over isen på Singlefjorden mot Skjeberg og Fredrikstad. Slaget 4. februar ble innledet med at Stakes hovedstyrke angrep fra isen mot Sørhalden og broen. Jørgen Bjelkes «livkompani av vervete fyrører» måtte trekke seg tilbake fra Rødsberget, satte nordsiden av byen i brann, og trakk seg videre over broen over Tista. Et svensk angrep med fem kompanier ble til et blodbad foran porten til byen. Oberstløytnant Urne falt der i spissen for sine dragoner. En stund etter midnatt beordret Stake tilbaketrekning. Neste dag var det mindre trefninger, og 7. februar trakk svenskene seg tilbake over Iddefjorden.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Solum, Ingebrigt (1919-) (1978). Trekk fra Haldens og Fredrikstens krigshistorie: hvem forsvarte byen og festningen, eller deltok i operasjoner ellers med tilknytning til festningen. [Halden]: [I. Solum]. s. 9−10.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Carl Oscar Munthe; Frederikshald Og Frederiksstens Historie Indtil 1720 Aschehoug 1906, Kristiania, gjentrykt av Kessinger Publishing (USA) ISBN 1160095140
- Tore Hiorth Oppegaard; Østfold regiment Elanders Forlag 1996 ISBN 82-90545-59-2