Andikythira
Andikythira | |||
---|---|---|---|
Αντικύθηρα | |||
Geografi | |||
Plassering | Det joniske hav | ||
Øygruppe / del av | De joniske øyer | ||
Areal | 20,43 km² | ||
Lengde | 10,5 kilometer | ||
Bredde | 3,5 kilometer | ||
Administrasjon | |||
Land | Hellas | ||
Periferi | Attikí | ||
Demografi | |||
Befolkning | 44 (2011) | ||
Befolkningstetthet | 2,15 innb./km² | ||
Posisjon | |||
Andikythira 35°31′N 23°11′Ø | |||
Andikythira, eller Antikythera (gresk: Αντικύθηρα), er en gresk øy på om lag 20 kvadratkilometer. Den ligger 38 km sørøst for øya Kythira. Siden reformene for lokalstyre av 2011 er øya en del av kommunen Kythira.[1] Andikythiras landområde utgjør 20,43 km² og den ligger 38 km sørøst for Kythira. Den er den fjerneste delen av periferien Attika hvor sentrum er hovedstaden Athen. Øya er mest kjent for oppdagelsen av Antikytheramekanismen, som ble funnet i et skipsvrak utenfor øya.
Befolkning
[rediger | rediger kilde]Hovedbosetningen og havnen er i Potamós som i folketellingen av 2001 hadde 18 innbyggere. Den eneste andre bosetningene er Galanianá (17 mennesker), og Charchalianá (9 mennesker). Øya blir sporadisk besøkt av fergen Vitsentzos Kornaros på sjøruten mellom Piraeus (Athen) og Kissamos-Kastelli på Kreta.
Dyreliv
[rediger | rediger kilde]Andikythira er også et viktig rastested for trekkfugler i løpet av deres sesongmessige forflytninger, grunnet øyas geografiske posisjon og bestemte egenskaper ved at det er langsgående øya med en nord-sørlig retning og liten menneskelig aktivitet.[2] Det er en stor koloni av hekkende eleonorafalker (Falco eleonorae) på øya, den største i verden. Viktigheten av Andikythira for å studere fugletrekk har ført til opprettelsen av Antikytheras fugleobservatorium (Antikythera Bird Observatory, A.B.O) av Hellenistiske ornitologiske samfunn.
Historie
[rediger | rediger kilde]I antikken var øya Andikythira kjent som Aigila eller Ogylos.[3]
Mellom 300-tallet og 100-tallet f.Kr. var øya brukt som base av en gruppe pirater fra Kilikia inntil de ble jaktet ned og utryddet av den romerske hærføreren Pompeius. Deres festning kan fortsatt bli sett på toppen av en klippe på nordøstsiden av øya.
Andikythira er mest kjent for å være lokaliseringen av Andikythira-vraket hvor det ble avdekket Andikythira-efeben, en enestående bronsestatue av en ung mann, og Antikythera-mekanismen, en meget spesiell og et komplisert mekanisk kalkulator som antageligvis ble benyttet for å forutsi sol- og måneformørkelser. Den er datert til rundt 50-100 f.Kr. Teknologiske apparater av tilsvarende kompleksitet har ikke blitt konstruert før rundt tusen år senere. Begge ble oppdaget i skipsvraket fra antikken utenfor Antikythera i 1900.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kallikratis-loven Arkivert 27. april 2017 hos Wayback Machine. (PDF) Justisdepartementet (gresk)
- ^ The Importance of Antikythira
- ^ Reger, G. (2000): «Kart 57: Aegaeum Mare» i: Barrington Atlas of the Greek and Roman World, red. R. J. A. Talbert. Princeton: Princeton University Press.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (grk) Offisielt nettsted
- (en) Antikythera – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Antikythera (Archaeological) Survey Project
- Antikythira Bird Observatory
- The Antikythera Calculator (italiensk og engelsk)
- The Discovery of Archimedes' Orrery, Oppdagelsen av Arkimedes' planetarium
- Discovering How Greeks Computed in 100 BC