Hopp til innhold

Amerika

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Amerika» har flere betydninger.

Amerika

Kart over Amerika

Areal 42 081 799 km²
Folkemengde 1 043 903 796
Land 35
Territorier 25
Subregioner
1. Karibia
2. Nordlige Amerika
3. Sentrale Amerika
4. Sørlige Amerika
Språk spansk, engelsk, portugisisk, fransk med flere
Største byer
1. São Paulo
2. Mexico by
3. New York
4. Buenos Aires
5. Rio de Janeiro
6. Los Angeles
7. Bogotá
8. Lima
9. Chicago

Amerika er en verdensdel som avgrenses av Atlanterhavet i øst og av Stillehavet i vest. Den omfatter cirka 28 % av landmassen og 13 % av folkemengden på Jorden. Politisk er den inndelt i 35 selvstendige stater og 22 befolkede avhengige territorier, samt 3 som er ubebodde.

FN deler Amerika inn i fire subregioner: Nordlige Amerika, Sentrale Amerika, Karibia og Sørlige Amerika.[1]

Sør-Amerika blir iblant utskilt som en egen verdensdel, Nord-Amerika er da fellesbenevnelsen på de tre øvrige delene.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Amerikas historie

En regner med at menneskene kom fra nord over Beringstredet til den nordlige delen av det nordamerikanske kontinentet og deretter spredte seg sørover.

Islendingen Leiv Eriksson er den første kjente europeeren som reiste til Nord-Amerika (L'Anse aux Meadows i provinsen Newfoundland og Labrador i Canada). Det skjedde rundt år 998. I 1492 «oppdaget» Christofer Columbus Bahamasøyene og De karibiske øyer, og den spanske koloniseringa begynte. Kolonimaktene og innvandrerne omtalte gjerne Amerika som Den nye verden. De opprinnelige urfolkene (på 2000-tallet ofte omtalt som first nations) ble på spansk kalt indios fordi Columbus trodde at De karibiske øyer var en del av India som han opprinnelig skulle finne sjøveien til. De karibiske øyer, også omtalt som Karibia blir også kalt De vestindiske øyer.

Amerika ble oppkalt til ære for den italienske oppdagelsesreisende Amerigo Vespucci (1451–1512) i 1507,[2] men det var først på 1600-tallet at «America» ble allment brukt ved omtale av landmassene.[trenger referanse]

Selvstendige land

[rediger | rediger kilde]

Det er 35 selvstendige land i Amerika. Tabellen viser FNs estimater for juli 2023:[3][4]

Selvstendige land: Folketall Areal km² Hovedstad Språk Subregion
USAs flagg USA 339 996 563 9 372 610 Washington D.C. Engelsk Nordlige Amerika
Brasils flagg Brasil 216 422 446 8 515 767 Brasília Portugisisk Sørlige Amerika
Mexicos flagg Mexico 128 455 567 1 964 375 Mexico by Spansk Sentrale Amerika
Colombias flagg Colombia 52 085 168 1 141 748 Bogotá Spansk Sørlige Amerika
Argentinas flagg Argentina 45 773 884 2 780 400 Buenos Aires Spansk Sørlige Amerika
Canadas flagg Canada 38 781 291 9 984 670 Ottawa Engelsk og fransk Nordlige Amerika
Perus flagg Peru 34 352 719 1 285 216 Lima Spansk Sørlige Amerika
Venezuelas flagg Venezuela 28 838 499 916 445 Caracas Spansk Sørlige Amerika
Chiles flagg Chile 19 629 590 756 102 Santiago Spansk Sørlige Amerika
Ecuadors flagg Ecuador 18 190 484 276 841 Quito Spansk Sørlige Amerika
Guatemalas flagg Guatemala 18 092 026 108 889 Guatemala by Spansk Sentrale Amerika
Bolivias flagg Bolivia 12 388 571 1 098 581 Sucre Spansk Sørlige Amerika
Haitis flagg Haiti 11 724 763 27 750 Port-au-Prince Fransk Karibia
Den dominikanske republikks flagg Den dominikanske republikk 11 332 972 48 671 Santo Domingo Spansk Karibia
Cubas flagg Cuba 11 194 449 109 884 Havanna Spansk Karibia
Honduras’ flagg Honduras 10 593 798 112 492 Tegucigalpa Spansk Sentrale Amerika
Nicaraguas flagg Nicaragua 7 046 310 130 373 Managua Spansk Sentrale Amerika
Paraguays flagg Paraguay 6 861 524 406 752 Asunción Spansk Sørlige Amerika
El Salvadors flagg El Salvador 6 364 943 21 041 San Salvador Spansk Sentrale Amerika
Costa Ricas flagg Costa Rica 5 212 173 51 100 San José Spansk Sentrale Amerika
Panamas flagg Panama 4 468 087 75 417 Panama by Spansk Sentrale Amerika
Uruguays flagg Uruguay 3 423 108 181 034 Montevideo Spansk Sørlige Amerika
Jamaicas flagg Jamaica 2 825 544 10 991 Kingston Engelsk Karibia
Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 1 534 937 5 130 Port of Spain Engelsk Karibia
Guyanas flagg Guyana 813 834 214 969 Georgetown Engelsk Sørlige Amerika
Surinams flagg Surinam 623 236 163 820 Paramaribo Nederlandsk Sørlige Amerika
Bahamas’ flagg Bahamas 412 623 13 943 Nassau Engelsk Karibia
Belizes flagg Belize 410 825 22 966 Belmopan Engelsk Sentrale Amerika
Barbados’ flagg Barbados 281 995 430 Bridgetown Engelsk Karibia
Saint Lucias flagg Saint Lucia 180 251 616 Castries Engelsk Karibia
Grenadas flagg Grenada 126 183 344 St. George's Engelsk Karibia
Saint Vincent og Grenadinenes flagg Saint Vincent og Grenadinene 103 698 389 Kingstown Engelsk Karibia
Antigua og Barbudas flagg Antigua og Barbuda 94 298 442 Saint John's Engelsk Karibia
Dominicas flagg Dominica 73 040 751 Roseau Engelsk Karibia
Saint Kitts og Nevis’ flagg Saint Kitts og Nevis 47 755 261 Basseterre Engelsk Karibia
Sum 1 038 757 154 39 801 210

Geografisk og etnologisk hører Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) til Polynesia i Oseania, men politisk inngår de i Amerika.

Avhengige landområder

[rediger | rediger kilde]

Det er 22 bebodde avhengige territorier i Amerika. Fransk Guyana ligger på fastlandet i sør, de øvrige er øysamfunn i Atlanterhavet og i Karibia. Verdens største øy Grønland, som er et biland til Danmark, dekker 95 % av det totale arealet, og av dette er 81 % permanent dekket av innlandsis. Det spansktalende Puerto Rico i Karibia som er et biland til USA har alene 63 prosent av folkemengden.

I tillegg til de bebodde territoriene i tabellen under, er det også tre ubebodde territorier i Amerika: Navassaøya i Karibia (6 km²) som tilhører USA, Clipperton i Stillehavet (2 km²) som tilhører Frankrike, og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene (3 903 km²) sør i Atlanterhavet som tilhører Storbritannia.

Tabellen viser FNs estimater for juli 2023:[5][6]

Territorium Folketall Areal km² Hovedstad Språk Subregion Status
Puerto Ricos flagg Puerto Rico 3 260 314 8 870 San Juan Spansk Karibia Biland til USA
Frankrikes flagg Guadeloupe 395 839 1 628 Basse-Terre Fransk Karibia Region i Frankrike
Frankrikes flagg Martinique 366 981 1 128 Fort-de-France Fransk Karibia Region i Frankrike
Frankrikes flagg Fransk Guyana 312 155 83 534 Cayenne Fransk Sørlige Amerika Region i Frankrike
Curaçaos flagg Curaçao 192 077 444 Willemstad Papiamento Karibia Biland til Nederland
Arubas flagg Aruba 106 277 180 Oranjestad Papiamento Karibia Biland til Nederland
De amerikanske Jomfruøyers flagg De amerikanske Jomfruøyer 98 750 347 Charlotte Amalie Engelsk Karibia Biland til USA
Caymanøyenes flagg Caymanøyene 69 310 264 George Town Engelsk Karibia Biland til Storbritannia
Bermudas flagg Bermuda 64 069 54 Hamilton Engelsk Nordlige Amerika Biland til Storbritannia
Grønlands flagg Grønland 56 643 2 166 086 Nuuk Grønlandsk Nordlige Amerika Biland til Danmark
Turks- og Caicosøyenes flagg Turks- og Caicosøyene 46 062 948 Cockburn Town Engelsk Karibia Biland til Storbritannia
Sint Maartens flagg Sint Maarten 44 222 34 Philipsburg Engelsk Karibia Biland til Nederland
Saint-Martins flagg Saint-Martin 32 077 53 Marigot Fransk Karibia Biland til Frankrike
De britiske Jomfruøyers flagg De britiske Jomfruøyer 31 538 151 Road Town Engelsk Karibia Biland til Storbritannia
Nederlands flagg Bonaire 24 090 294 Kralendijk Papiamento Karibia Kommune i Nederland
Anguillas flagg Anguilla 15 899 91 The Valley Engelsk Karibia Biland til Storbritannia
Saint-Barthélemys flagg Saint-Barthélemy 10 994 21 Gustavia Fransk Karibia Biland til Frankrike
Saint-Pierre og Miquelons flagg Saint-Pierre og Miquelon 5 840 242 Saint-Pierre Fransk Nordlige Amerika Biland til Frankrike
Montserrats flagg Montserrat 4 386 102 Plymouth Engelsk Karibia Biland til Storbritannia
Falklandsøyenes flagg Falklandsøyene 3 791 12 173 Stanley Engelsk Sørlige Amerika Biland til Storbritannia
Nederlands flagg Sint Eustatius 3 293 21 Oranjestad Engelsk Karibia Kommune i Nederland
Nederlands flagg Saba 2 035 13 The Bottom Engelsk Karibia Kommune i Nederland
Sum 5 146 642 2 276 678

Største byer

[rediger | rediger kilde]

Amerikas største byområder med estimert innbyggertall i 2023:[7]

By Innbyggere Land
São Paulo 22 620 000 Brasils flagg Brasil
Mexico by 22 281 000 Mexicos flagg Mexico
New York 18 937 000 USAs flagg USA
Buenos Aires 15 490 000 Argentinas flagg Argentina
Rio de Janeiro 13 728 000 Brasils flagg Brasil
Los Angeles 12 534 000 USAs flagg USA
Bogotá 11 508 000 Colombias flagg Colombia
Lima 11 204 000 Perus flagg Peru
Chicago 8 937 000 USAs flagg USA
Santiago de Chile 6 903 000 Chiles flagg Chile
Houston 6 707 000 USAs flagg USA
Dallas-Fort Worth 6 574 000 USAs flagg USA
Toronto 6 372 000 Canadas flagg Canada
Belo Horizonte 6 248 000 Brasils flagg Brasil
Washington, D.C. 5 490 000 USAs flagg USA
Guadalajara 5 420 000 Mexicos flagg Mexico
Monterrey 5 117 000 Mexicos flagg Mexico
Brasília 4 873 000 Brasils flagg Brasil
Montréal 4 308 000 Canadas flagg Canada
Recife 4 264 000 Brasils flagg Brasil
Porto Alegre 4 212 000 Brasils flagg Brasil
Medellín 4 102 000 Colombias flagg Colombia

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Tabellene under viser FNs prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Amerika og verden:[8]

FNs inndeling av verden i subregioner
Subregion År 1950 % År 2022 % År 2100 % Trend %
Karibia 17 166 000 5,20 44 392 000 4,28 39 917 000 3,64 10,08
Nordlige Amerika 162 089 000 49,05 376 871 000 36,34 448 026 000 40,90 18,88
Sentrale Amerika 37 649 000 11,39 179 060 000 17,26 181 688 000 16,59 1,47
Sørlige Amerika 113 521 000 34,36 436 817 000 42,12 425 794 000 38,87 2,52
Amerika 330 425 000 100 1 037 140 000 100 1 095 426 000 100 5,62
Verdensdel År 1950 % År 2022 % År 2100 % Trend %
Afrika 227 549 000 9,10 1 426 736 000 17,89 3 924 421 000 37,92 175,06
Amerika 330 425 000 13,22 1 037 140 000 13,00 1 095 426 000 10,58 5,62
Asia 1 379 048 000 55,18 4 722 635 000 59,22 4 674 249 000 45,16 1,02
Europa 549 722 000 21,99 743 556 000 9,32 586 515 000 5,67 21,12
Oseania 12 578 000 0,50 45 039 000 0,56 68 712 000 0,66 52,56
Verden 2 499 322 000 100 7 975 105 000 100 10 349 323 000 100 29,77

I FNs statistikk er hele Russland lagt til Europa, mens hele Tyrkia og Kypros er lagt til Asia. Vest-Papua (Indonesia) som er en del av Melanesia er lagt til Asia, mens Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) som er deler av Polynesia er lagt til Amerika.

Oppdeling av Amerika

[rediger | rediger kilde]
Politisk inndeling av Amerika

Det er vanlig å dele Amerikas landområder opp i 2 kontinenter. I mange land deles Amerika også opp i 2 verdensdeler.

I de spansktalende delene av Amerika regnes hele Amerika som én verdensdel. Amerika deles da opp i følgende subkontinenter (eller regioner)

FN deler Amerika inn geopolitisk i følgende regioner.[9]

Kulturell oppdeling

[rediger | rediger kilde]

Amerika deles også opp kulturelt

Største gjenlevende språk i bruk i Amerika

[rediger | rediger kilde]
  • Spansk – brukt av omtrent 320 millioner innbyggere over hele Amerika.
  • Engelsk – brukt av omtrent 300 millioner i USA, Canada, Jamaica, Trinidad og Tobago, Bahamas, Bermuda, Belize, Guyana, Falklandsøyene samt mange øyer i Karibia.
  • Portugisisk – brukt av omtrent 185 millioner i Sør-Amerika, flesteparten i Brasil.
  • Fransk – brukt av omtrent 12 millioner i og rundt Canada, noen øyer i Karibia samt i Fransk Guyana i Sør-Amerika.
  • Quechua – brukt blant 10–13 millioner i Ecuador, Peru, Bolivia, nordlige Chile og nordvest i Argentina.
  • Haitisk – brukt av omtrent 6 millioner i Haiti, Canada og USA.
  • Guaraní – brukt av omtrent 6 millioner i Paraguay og enkelte regioner i Argentina, Bolivia og Brasil.
  • Italiensk – brukt av omtrent 4 millioner, mest i USA, Canada, Argentina, Uruguay og Brasil.
  • Tysk – brukt av omtrent 2,2 millioner. 1,1 millioner i USA og resten i deler av Latin-Amerika, som Brasil, Argentina, Chile og Paraguay.
  • Aymara – brukt av omtrent 2,2 millioner i Andesfjellene i Bolivia og Peru.
  • Quiché og andre mayiske språk – brukt av omtrent 1,9 millioner i Guatemala og sørlige deler av Mexico.
  • Nahuatl – brukt i sentrale deler av Mexico av omtrent 1,5 millioner. Dette var også språket til aztekerne.

«Amerika» på norsk, engelsk, fransk, spansk og portugisisk

[rediger | rediger kilde]
Martin Waldseemüllers verdenskart fra 1507 kan være første gang noen skrev «America» som betegnelse på «den nye verden». Navnet ble gitt til ære for Amerigo Vespucci som hadde beskrevet deler av kontinentet etter en reise 1501–1502.[2] På kartet sees ordet «America» trykt som navn på Sør-Amerika. Store områder i vest er fortsatt «ukjent land», terra incognita, men Waldseemüllers nyskapende og innflytelsesrike veggkart viser tydelig kontinentet og Stillehavet som atskilt fra Asia og Europa.
Foto: Library of Congress

Da den tyske kartografen Martin Waldseemüller utformet et stort verdenskart i 1507, oppkalte han «Den nye verden» etter Amerigo Vespucci. Den italienske oppdagelsesreisende hadde besøkt kontinentet 1501-1502 og beskrevet geografien i to bøker som var godt kjent og dannet grunnlag for utformingen av deler av kartet.[2] Fordi landområder ble omtalt med hunkjønnsnavn, skrev Waldseemüller America, en latinisert, feminin form av Amerigo.[10] Veggkartet ble trykt som tresnitt i tolv blad i et opplag på angivelig tusen eksemplarer. Det ble siden kopiert av andre som dermed etablerte navnet. Waldseemüllers ambisiøse Universalis Cosmographia var lenge ansett som tapt, men ett eksemplar ble gjenfunnet i 1901 og kjøpt av det amerikanske kongressbiblioteket for ti millioner dollar i 2001.[2]

Ordet «America» brukes ofte på engelsk, stort sett av folk fra USA, Canada, Australia og Storbritannia som et synonym for USA, og folk derfra kalles amerikanere, i motsetning til for eksempel kanadiere, meksikanere og andre innbyggere i Nord- og Sør-Amerika. Dette kan skape forvirring for europeere og andre som ofte beskriver alle innbyggere i hele Amerika for amerikanere.

På engelsk (hele engelsktalende verden) kalles de to verdensdelene Nord-Amerika og Sør-Amerika «Americas», og alle folkene som bor i Sør-Amerika kalles for søramerikanere, og alle folkene som bor i Nord-Amerika kalles for nordamerikanere.

På fransk (først og fremst i Frankrike) blir Amerika (Amérique) delt opp i 4 regioner, Amérique du Nord, Amérique Centrale, Antilles og Amérique du Sud.

På spansk kalles landområdet Amerika for «América» men subkontinentene Nord-Amerika, Antillene, Sentral-Amerika og Sør-Amerika blir omtalt som henholdsvis «Norteamérica» (tilsvarende norsk, Nord-Amerika), «Las Antillas» (Tilsvarende norsk, Antillene), «Centroamérica» (tilsvarende norsk, Sentral-Amerika) og «América del Sur» (tilsvarende norsk, Sør-Amerika).

På portugisisk kalles hele landområdet også for «América» mens subkontinententene Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Syd-Amerika blir omtalt som henholdsvis «América do Norte», «América Central» og «América do Sul». Karibia blir omtalt som «Caribe».

Nord-Amerika

[rediger | rediger kilde]

I de fransk-talende deler av Canada (11 millioner av Canadas 33 millioner innbyggere i de kanadiske provinsene Québec, New Brunswick, Ontario, Nova Scotia, Manitoba og Saskatchewan), kalles kontinentet Nord-Amerika for «L'Amérique du nord» (tilsvarende norsk: Nord-Amerika).

Se også

[rediger | rediger kilde]
Amerikanske folk framstilt på en opprinnelig tysk plansje gjengitt i Nordisk familjebok fra 1904

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ FNs statistikkdivisjons inndeling av verden i geografiske regioner
  2. ^ a b c d The Library of Congress 18. juni 2003: Library of Congress Completes Purchase of Waldseemüller Map
  3. ^ Worldometers: Population by country 1. juli 2023
  4. ^ Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area
  5. ^ Worldometers: Population by country 1. juli 2023
  6. ^ Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area
  7. ^ CIA The World Factbook: Countries. Estimater for 2023.
  8. ^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.
  9. ^ http://millenniumindicators.un.org/unsd/methods/m49/m49regin.htm#americas Arkivert 13. juli 2011 hos Wayback Machine. Composition of macro geographical (continental) regions, geographical sub-regions, and selected economic and other groupings. Geographical region and composition of each region (Americas).
  10. ^ Dictionary.com: Why Is It Called America, Not Columbusia?

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amerika&oldid=24755803»