Alf Mjøen

Alf Mjøen
Født	5. apr. 1869
Død	11. mars 1956 (86 år)
Beskjeftigelse	Politiker
Embete	Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1913–1915, Toten, 1913–1915); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1916–1918, Toten, 1916–1918); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1919–1921, Toten, 1919–1921); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1922–1924, Oppland valgdistrikt, 1922–1924); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1928–1930, Oppland valgdistrikt, 1928–1930); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1931–1933, Oppland valgdistrikt, 1931–1933); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1934–1936, Oppland valgdistrikt, 1934–1936) ;
Søsken	Jon Alfred Mjøen; Reidar Mjøen
Parti	Venstre; Arbeiderdemokratene
Nasjonalitet	Norge
Medlem av	Norsk Kvinnesaksforening
	Alf Mjøen på Commons

Alf Jensen Veum Hansen Mjøen (født 5. april 1869 på Gjøvik gård (Ner-Gjøvik) i Gjøvik^[4], død 11. mars 1956^[5] samme sted) var en norsk offiser og politiker (Venstre/Arbeiderdemokratene).

Familie

Alf Mjøen var sønn av statsagronom, brukseier Nils Hansen (1824–1904) og Augusta Mjøen (1834–1924). Moren hadde før ekteskapet med Nils Hansen vært hemmelig forlovet med Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910).^[6] Nils og Augusta bodde på nedre Gjøvik gård. Augusta var lensmannsdatter fra Oppdal.

Alf Mjøen var bror av rasebiologen Jon Alfred Mjøen, og dermed grandonkel av forfatteren Gerd Brantenberg.^[7] Brantenberg utga i 1996 romanen Augusta og Bjørnstjerne om forholdet mellom oldemoren og dikteren.

En annen bror av Alf Mjøen var juristen og kritikeren Reidar Mjøen.^[7] Søsteren Inga Mjøen var gift med redaktør i Dagbladet 1907–1915, Hans Volckmar.

Militær karriere

Mjøen ble student fra Kristiania katedralskole i 1888. Han gikk inn i det militære i juli 1888 og fikk sin første offiserutnvenelse i 1891. 1899-1900 tjenestegjorde han ved et infanteriregiment i Tyskland. I 1911 hadde han et militært stipend for å studere bruk av militære styrker i sivile og offentlige arbeider i USA. Han steg i gradene og ble utnevnt til oberstløytnant i 1924 og oberst i 1934. Samme år ble han utnevnt til generalkrigskommissær, en stilling han satt i til 1939.^[4]

Ved den tyske invasjonen av i 1940 meldte han seg straks til tjeneste for norske styrker. I 1943 ble han arrestert, men løslatt etter kort tid på grunn av sin høye alder.^[4]

Politiker

Mjøen var ordfører i Gjøvik 1902–1904 og hadde i tillegg en rekke andre kommunale verv. Han var stortingsmann for Totens krets 1912–1921, for Oppland fylke 1922–1924 og 1928–1936. Hele tiden var han medlem av militærkomiteen, hvorav formann fra 1919. Han representerte først Venstre, men gikk senere over til Radikale folkeparti, også kjent som Arbeiderdemokratene. Dette partiet ble grunnlagt i 1912 av Johan Castberg, som også kom fra Gjøvik. I den siste perioden sin på Stortinget var han partiets eneste representant.^[4]

Norsk biografisk leksikon (1940) skriver om Mjøen: Han «var en av Stortingets populæreste skikkelser på grunn av sine charmerende personlige egenskaper: elskverdig, tolerant og frisinnet – på en gang folkelig bred og samtidig en grand seigneur, en landadelsmannstype har man sagt, i sin ytre karakteristiske skikkelse».^[8]

Han ble medlem av Norsk Kvinnesaksforening i 1936.^[9]

Gjøvik gård

Mjøen overtok Gjøvik gård etter faren i 1894. På gården anla han sagbruk og trevarefabrikk, i tillegg tillot han utstykket ca. 40 arbeiderbruk.^[4] Han skjenket i 1952 farsgården til Gjøvik kommune, til bruk som kultursenter for byen.^[10]

Referanser

^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 493^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 599^{[Hentet fra Wikidata]}
^ urn.nb.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 493–494.
^ Østlands-Posten 1956.03.13. Norge;Vestfold og Telemark;;Larvik;;;;. 1956-03-13. s. 1.
^ Mjøen, Augusta (1951). Erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson. Oslo: Gyldendal. s. 8.
^ ^a ^b Gylseth, Christopher Hals (25. februar 2020). «Jon Alfred Mjøen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 21. juli 2020.
^ Artikkel av O. Joh. Vasbotten i A.W. Brøgger og Einar Jansen (red.): Norsk biografisk leksikon (Oslo 1940), bind IX, side 254–255.
^ «Upprop». Norsk Tidend. 5. mai 1936.
^ «Alf Mjøen er død», Arbeiderbladet 13. mars 1956.

Litteratur

Hvem er Hvem 1938, Oslo 1937.
Elvestad, Sven og Krohg, Per, 13 mennesker. Intervjuer i tekst og tegninger, Oslo 1932.
Vasbotten, O. Joh.: "Alf Mjøen", i Norsk biografisk leksikon (1.utgave), bind 9, Oslo 1940.

Eksterne lenker

(no) Alf Mjøen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

[hash-555d779597cc10ac06fcb077db536228a9500cde-1] Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 493^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7823b1bd8c833d447cd03ceb11f25ba820c1f442-2] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 599^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c51418cc5d31c153e1c24f73e87fab1102bf1e48-3] urn.nb.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-4] Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 493–494.

[5] Østlands-Posten 1956.03.13. Norge;Vestfold og Telemark;;Larvik;;;;. 1956-03-13. s. 1.

[FB-6] Mjøen, Augusta (1951). Erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson. Oslo: Gyldendal. s. 8.

[:1-7] Gylseth, Christopher Hals (25. februar 2020). «Jon Alfred Mjøen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 21. juli 2020.

[8] Artikkel av O. Joh. Vasbotten i A.W. Brøgger og Einar Jansen (red.): Norsk biografisk leksikon (Oslo 1940), bind IX, side 254–255.

[9] «Upprop». Norsk Tidend. 5. mai 1936.

[10] «Alf Mjøen er død», Arbeiderbladet 13. mars 1956.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]