Hopp til innhold

Aleksandr Solzjenitsyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aleksandr Solzjenitsyn
FødtAleksandr Isajevitsj Solzjenitsyn
11. des. 1918[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kislovodsk (Sovjet-Russland)[5][6]
Død3. aug. 2008[1][2][7][8]Rediger på Wikidata (89 år)
Moskva[9][6]
Hjertesvikt
BeskjeftigelseSkribent (1959–), historiker, romanforfatter, manusforfatter, dramatiker, lyriker, offentlig person, prosaforfatter, kommentator, skolelærer (1957–), militært personell, militant aktivist, skribent, full member of RAS, lærer, novelleforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatsuniversitetet i Rostov (1936–1941)
EktefelleNatalia Solzhenitsyna (1973–2008)
Natalya Reshetovskaya (1940–1951)
Natalya Reshetovskaya (1957–1972)
FarIsaacky Semyonovich Solzhenitsyn[10]
MorTaisiya Zakharovna Shcerbak[10]
BarnIgnat Solzhenitsyn
NasjonalitetSovjet-Russland
Sovjetunionen
Russland[6]
statsløshet (1974–1990)
GravlagtDonskoj-gravlunden[11]
Medlem avDen sovjetiske forfatterforeningen
Serbias vitenskaps- og kunstakademi
Det russiske vitenskapsakademi (1997–)[12]
American Academy of Arts and Sciences
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser
17 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1970)[13][14]
Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen
2. klasse av Fedrelandskrigens orden
Templetonprisen
Den røde stjernes orden (1944)
Medaljen for erobring av Köningsberg
Lomonosov-gullmedaljen (1998)[15]
Storkors av Stjerneordenen
Andreasordenen
Honorary doctor of Syracuse University (2008)[16]
Den russiske føderasjons statspris (2007)
Den internasjonale Botev-prisen (2008)[17]
TEFI
Q126325863 (2000)[18]
Stjerneordenen
Ordre des Arts et des Lettres
Honorary citizen of Ryazan
Signatur
Aleksandr Solzjenitsyns signatur
Aleksandr Solzjenitsyn på Commons
Nobelprisen i litteratur
1970

Aleksandr Isajevitsj Solzjenitsyn (Александр Исаевич Солженицын, i eldre norsk transkripsjon Aleksandr Solsjenitsyn; født 11. desember 1918 i Kislovodsk, død 3. august 2008) var en russisk forfatter og historiker. Han gjorde verden oppmerksom på Stalins slave- og konsentrasjonsleirer (Gulag) gjennom sine verdensberømte bøker En dag i Ivan Denisovitsj’ liv og Gulag-arkipelet. En dag i Ivan Denisovitsj’ liv er basert på forfatterens egne erfaringer fra straffeleirene. Det var for øvrig hans eneste bok som ble utgitt i Solzjenitsyns hjemland i sovjettiden.

Solzjenitsyn tjenestegjorde som kaptein i artilleriet under andre verdenskrig. Etter å ha sett sovjetiske soldaters brutale fremferd i Polen og Tyskland, skrev han diktet «Prøyssiske netter». Han ble arrestert i februar 1945 for å ha kalt landets leder Josef Stalin «han med barten» i et brev til en venn. I juli 1945 ble Solzjenitsyn dømt til ti år i fangeleir, også kalt Gulag. Han hadde vært positiv til Sovjet-systemet og kommunismen før erfaringene fra Gulag.

Kjente verker som for eksempel I første krets og Kreftavdelingen gjorde at han oppnådde stor anseelse, han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1970.[19] Solzjenitsyn ble fratatt sitt statsborgerskap og levde i eksil fra 1974, først i Tyskland, hvor han bodde hos vennen Heinrich Böll, deretter Sveits og til sist i Vermont i USA. Før han hadde tatt stilling til bosted var han i Norge, og vurderte å slå seg ned der. Etter Sovjetunionens sammenbrudd vendte han tilbake til Russland i 1994. Han holdt frem med sitt virke som regimekritiker også av det nye styret i Russland.[20] Under Putins styre ga han uttrykk for russisk nasjonalisme og avfeide holodomor som oppdiktet.[21][22]

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Solzjenitsyn ble født i Kislovodsk i Stavropol kraj i Russland. Hans mor, Taisija Solzjenitsyn, var ukrainsk.[23][24] Faren hans eide en del land, blant annet en herregård i Kuban i Nord-Kaukasus.[25][26] Under første verdenskrig dro Solzjenitsyns mor til Moskva for å studere, der møtte hun Solzjenitsyns far mens han var offiser i Den røde armé.[27] Solzjenitsyns familiebakgrunn ble skrevet ned i en bok kalt August 1914, og senere i noen noveller med navnet Красное колесо (på norsk: Røde hjul).[28][29]

Under andre verdenskrig var Solzjenitsyn kommanderende i et batteri i Den røde armé.[30] Han var mye involvert ved frontlinjen, og ble skadd to ganger. En serie med verk ble publisert senere i livet hans, blant annet novellen Люби революцию! (på norsk: Elsk revolusjonen!), omhandler hans opplevelser i krigen og hans voksende tvil overfor sovjetregimet.[31]

Mens han var en offiser i artilleriet i Øst-Preussen, så han flere russiske soldater som drev med krigsforbrytelser mot de lokale innbyggerne. For det meste var det soldater som voldtok unge jenter til de døde. Noen tiår senere ga han ut et dikt som het «Prøyssiske netter», som fortalte om disse hendelsene.[32]

Tobindsverket To hundre år sammen (2001/2002) handler om jøders rolle, liv og virke i Russland fra 1795 til 1995, der forfatteren beskylder jødene for ansvar for blant annet revolusjonen, noe som skapte raseri blant mange jøder og historikere.[33] Verket er tilgjengelig på tysk og fransk, og en engelsk oversettelse er under utarbeidelse.[34] Etter utgivelse av boken «August 1914» (1985) ble han også kritisert for antisemittisme.[35]

Aleksandr Solzjenitsyn var opptatt av Russlands storhet og var av den oppfatning at Ukraina var blitt alt for stort. Russland burde annektere Øst- og Sør-Ukraina - de områder «som før Lenin aldri hadde hørt til Ukraina: De to Donetsk-provinser og det sørlige belte av Ny-Russland (Melitopol-Kherson-Odessa) såvel som Krim».[36]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Alexander Solschenizyn, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Russian literature of the 20th century. Volume 3, 2005[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118642464, besøkt 28. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Munzinger Personen, oppført som Alexander Solschenizyn, Munzinger IBA 00000010147, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Kunstarkivet, abART person-ID 34670, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.ras.ru[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.ras.ru[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ news.syr.edu[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ tweakingo.com[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Académie des sciences morales et politiques, «Grand Prix de l’Académie», verkets språk fransk, utgitt 29. mai 2018, besøkt 3. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «The Nobel Prize in Literature 1970». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 
  20. ^ Holm, Kerstin (5. august 2008). «Alexander Solschenizyn: Das Gewissen des neuen Russlands». Frankfurter Allgemeine Zeitung. ISSN 0174-4909. Besøkt 16. oktober 2016. 
  21. ^ Harrison, William (4. august 2008). «William Harrison: Solzhenitsyn was an arch-reactionary». the Guardian (på engelsk). Besøkt 10. juni 2018. 
  22. ^ Mishra, Pankaj (19. mars 2018). «Jordan Peterson & Fascist Mysticism». The New York Review of Books (på engelsk). Besøkt 10. juni 2018. 
  23. ^ Bigg, Claire (6. august 2008). «Solzhenitsyn Leaves Troubled Legacy Across Former Soviet Union» (på engelsk). Besøkt 9. oktober 2015. 
  24. ^ «Александр Солженицын: человек и архипелаг». www.segodnya.ua. Besøkt 9. oktober 2015. 
  25. ^ Scammell, Michael (1986). Solzhenitsyn: A Biography. London: Paladin. s. 30. ISBN 0-586-08538-6. 
  26. ^ «Родовое гнездо Солженица в Новокубанске превратится в музей». vesti.ru. Besøkt 10. oktober 2015. 
  27. ^ «Журнал “Путешествие по России”». 6. mars 2013. Arkivert fra originalen 6. mars 2013. Besøkt 10. oktober 2015. 
  28. ^ Scammell, Michael (1986). Solzhenitsyn: A Biography. London: Paladin. s. 26–30. ISBN 0-586-08538-6. 
  29. ^ «Национальная литературная премия «Большая книга»: Тексты финалистов». bigbook.ru. Arkivert fra originalen 27. mars 2009. Besøkt 10. oktober 2015. 
  30. ^ Scammell, Michael (1986). Solzhenitsyn: A Biography. London: Paladin. s. 119. ISBN 0-586-08538-6. 
  31. ^ Solzjenitsyn, Aleksandr Isajevitsj. Протеревши глаза: сборник (på russisk). Moskva. 
  32. ^ Davies, Norman (2005). God's Playground. A History of Poland. 2. Columbia University Press. ISBN 0-231-12819-3. 
  33. ^ Walsh, Nick Paton (25. januar 2003). «Solzhenitsyn breaks last taboo of the revolution». the Guardian (på engelsk). Besøkt 10. juni 2018. 
  34. ^ «Aleksandr Solzhenitsyn Center — Two Hundred Years Together». Aleksandr Solzhenitsyn Center (på engelsk). Besøkt 24. januar 2022. 
  35. ^ Grenier, Richard. «SOLZHENITSYN AND ANTI-SEMITISM: A NEW DEBATE» (på engelsk). Besøkt 10. juni 2018. 
  36. ^ Serhii Plokhy: Der Angriff. Russlands Krieg gegen die Ukraine und seine Folgen für die Welt. Hoffmann und Campe, Hamburg 2023, ISBN 978-3-455-01588-1, s. 147.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Aleksandr Solzjenitsyn – sitater


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aleksandr_Solzjenitsyn&oldid=24735404»