Albert Nordengen
| Albert Nordengen | |||
|---|---|---|---|
 Albert Nordengen, her i middelalderkostyme i 2003. Nordengen var styreleder i stiftelsen Oslo Middelalderfestival fra 1994 frem til sin død i 2004. | |||
| Født | 2. mai 1923[1] Våler kommune | ||
| Død | 18. des. 2004[2][1] (81 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull | ||
| Oslos ordfører | |||
| 1976–1990 | |||
| Forgjenger | Brynjulf Bull | ||
| Etterfølger | Peter N. Myhre | ||
Albert Emil Nordengen (født 2. mai 1923 i Våler i Østfold, død 18. desember 2004 i Oslo) var en norsk politiker som representerte Høyre. Han var mest kjent som Oslos ordfører fra 1976 til 1990.
Oppvekst, utdannelse, yrkeskarriere
[rediger | rediger kilde]Albert Nordengen ble født og vokste opp i Våler i Østfold som en av seks barn til betjent Karl Severin Nordengen og Elsebet Vigdal. Som 14-åring flyttet han til Oslo, hvor han gikk på Treiders handelsskole, og senere avla examen artium som privatist ved Grimelands skole. Han tok deretter Bankakademiet, og begynte i 1947 som assistent i Spareskillingsbanken. Han ble banksjef i Spareskillingsbanken i 1964.[3]
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]
Nordengen startet sin politiske karriere som medlem av Oslos bystyre i 1951. Senere var han formann i Unge Høyres Landsforbund (1953–54), gruppeleder for Høyre i Oslos bystyre (1968) og kommunalråd for undervisning og kultur (1972).
Foran kommunevalget i 1975 sto han øverst på Høyres liste og var partiets ordførerkandidat. Partiet drev valgkamp med sterkt fokus på Albert Nordengen og benyttet ofte bare fornavnet Albert på valgplakater, noe som på den tiden ikke var vanlig. Han ble utnevnt til ordfører i 1976 og hadde vervet til 1990. Han ble kjent som en humørfylt og folkekjær ordfører, og ble gjerne omtalt som «Hele Oslos Albert».[4]
Som ordfører sto han i spissen for mange byutviklingstiltak i Oslo. Under hans tid ble blant annet T-banenettet i øst og vest knyttet sammen, E18 lagt i tunnel under sentrum, og Holmenkollen-anlegget pusset opp. En rekke bygårder i Oslo sentrum øst ble sanert, og det ble foretatt nyutbygging, blant annet på Vaterland og Aker Brygge. Nordengen engasjerte seg sterkt for å få realisert Oslo Spektrum som i begynnelsen ofte gikk under navnet «Albert Hall».
Nordengen var opptatt av Oslos kulturliv, og var blant annet styreformann for Oslo Nye Teater 1986–90, for Oslo Konserthus 1979–87 og var en periode også styreleder for Oslo Kinematografer og nestleder i Nationaltheatrets styre.
5. februar 1986 gikk Oslo kommune over til et nytt styringssystem basert på parlamentariske prinsipper. Dette gjorde at byrådet og byrådslederen overtok det meste av den politiske makta, og at ordføreren i større grad ble en representasjonsfigur. Albert Nordengen var motstander av denne ordningen.[3]
Avgang
[rediger | rediger kilde]Albert Nordengen gikk av som ordfører 24. oktober 1990 etter sterkt politisk press. Deler av administrasjonen i Oslo kommune var anklaget for korrupsjon og Statens granskingsutvalg for Oslo ledet av jus-professor Eivind Smith la fram en rapport som påtalte habilitetsproblemer som også gikk på forholdet mellom Albert Nordengen og Andenæs-familien.[5]
I ettertid ble det konkludert med at Nordengen hadde vært inhabil i to saker, men han var ikke knyttet til noen av sakene som gjaldt korrupsjon.[4]
Utmerkelser mm.
[rediger | rediger kilde]I 1993 mottok Nordengen St. Hallvard-medaljen,[6] og i oktober 2002 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull for sin aktive deltagelse innen norsk politikk. I 2003 ble han tildelt æresprisen «Bypatrioten» av Oslo Byes Vel. Han var æresmedlem i Oslo Høyre og æresborger av Rotterdam.
På Tjuvholmen i Oslo er Albert Nordengens plass oppkalt etter ham. Ved Kolstadgata på Tøyen i Oslo står en portrettbyste i bronse av Nordengen, utført av Nina Sundbye og avduket i år 2000.[7]
Familie og død
[rediger | rediger kilde]
Albert Nordengen giftet seg i 1952 med Inger («Bibi») Tandberg (1929–2006). Han var far til prest, forfatter og foredragsholder Per Anders Nordengen.
18. desember 2004 døde han på Diakonhjemmet sykehus uten å ha kommet til bevissthet etter at han 9. desember falt om på grunn av en akutt hjertesykdom etter å ha holdt et foredrag for idrettsveteraner i Oslo.
Bøker
[rediger | rediger kilde]- Albert Nordengen / Lennart Hovland (1991). Fra mitt tårn. Aschehoug Forlag. ISBN 8203166563.
- Albert Nordengen / Henning Jensen (1993). Oslo, min egen by. Damm forlag. ISBN 8251778506
- Albert Nordengen (2003): Ikke bare smil. Fra husmannsplass til rampelys. Damm Forlag. ISBN 8249605616
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 131555, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Arne Christiansen: Albert Nordengen (utdypning) Store norske leksikon, hentet 8. oktober 2012
- ^ a b Ole Mathismoen: Hele Oslos Albert er død Aftenposten, 19. desember 2004, oppdatert 20. oktober 2011
- ^ Albert Nordengen vurderte å ta sitt eget liv Dagbladet 2. november 2003
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.
- ^ Oslo byleksikon, 2010-utgaven, side 649.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Albert Nordengen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Albert Nordengen på Internet Movie Database
- (no) Albert Nordengen hos Stortinget
- (no) Albert Nordengen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- Albert Nordengen er død (Aftenposten)
 |
|  | |