Albert Johanneson
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Albert Johanneson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. mars 1940 Germiston, Sør-Afrika | ||
| Død | 28. sep. 1995 (55 år) Leeds, England | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
| Høyde | 170 cm | ||
| Posisjon | Ving | ||
| Klubber* | |||
| År | Klubber | Kamper (mål) | |
| 1961–1970 1970–1972 |
Leeds United York City |
172(48) 26(3) |
|
* Antall seriekamper og -mål er sist oppdatert 10. juni 2009. | |||
Albert Johanneson (født 13. mars 1940 i Germiston i Sør-Afrika, død 28. september 1995 i Leeds, England) er kanskje mest kjent for at han var den første fargede fotballspilleren som spilte en FA-cupfinale på Wembley (1965, Liverpool – Leeds United 1-0).
Albert Johanneson kom til England første gang sjøveien, siden han var sjømann. Han ble anbefalt til Don Revie, som nettopp hadde blitt manager for Leeds United, av en sørafrikansk skolelærer, som tidligere hadde sett den svært talentfulle venstrevingen Albert Johanneson spille skolefotball i hjemlandet. I 1961 fikk Johanneson profesjonell kontrakt med 2.-divisjonslaget Leeds United. Johanneson var en svært hurtig og naturlig venstrebent vingspiller og det ble knyttet store forventninger til ham etter hans første kamper for Leeds United. Dessverre var formen hans svært variabel. Hans tidvise brillianse på venstrevingen kunne ikke holde ham på Leeds Uniteds førstelag, og Johanneson måtte snart avfinne seg med å spille på reservelaget. Introduksjonen av den unge skotten Eddie Gray som en klassisk venstreving på Leeds United i 1965 gjorde at sørafrikanerens førstelagsopptredener deretter ble svært begrenset, samtidig som Johanneson gikk gjennom mange skadeopphold (slik tilfellet ofte er med spillere som er så hurtig som Johanneson var). Likevel fortsatte Johanneson å være trofast mot Leeds United helt til 1970, da han meldte overgang til York City. Totalt spilte Johanneson 197 kamper for Leeds United og scoret 67 mål, inkludert et hat-trick mot DWS Amsterdam i Inter Cities Fairs Cup (forløperen til UEFA-cupen) i 1966/1967-sesongen, og et nytt hat-trick i samme turnering året etter mot Spora Luxembourg. I York City spilte han bare 26 kamper (tre mål) mellom 1970 og 1972, før han la opp som profesjonell fotballspiller. Det var svært synd at Johanneson ikke kunne være mer konsistent i sitt spill, og det er mange som mener at litt mer selvtillit ville ha forvandlet ham fra å være en stor fotballspiller til å bli en virkelig fantastisk spiller.
Livet etter fotballen behandlet ikke Johanneson godt og han sank etter hvert dypt i alkoholisme. Alkoholen førte til at Johanneson fikk dårlig økonomi og ødela ekteskapet. Han døde alene 28. september 1995 i en liten blokkleilighet i Leeds, og ble først funnet flere dager etterpå. Leeds-legenden Peter Lorimer talte i bisettelsen hans, der det også hadde møtt frem svært mange Leeds United-supportere (LUSC).