Hopp til innhold

Alain Delon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alain Delon
FødtAlain Fabien Maurice Marcel Delon
8. nov. 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sceaux[5][4][6]
Død18. aug. 2024[7][8][4]Rediger på Wikidata (88 år)
Douchy-Montcorbon[9][4]
BeskjeftigelseManusforfatter, filmregissør, teaterskuespiller, filmskuespiller, filmprodusent, fjernsynsskuespiller, produsent, sanger, skuespiller, regissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole Jeannine Manuel
EktefelleNathalie Delon (19641969) (avslutningsårsak: skilsmisse, bryllupssted: La Ville-aux-Clercs)
Partner(e)
10 oppføringer
Brigitte Auber (19561956)
Michèle Cordoue (19571957)
Romy Schneider (19581963)
Nico (19611961)
Dalida (19621962)
Nathalie Delon (19621964)
Maddly Bamy (19681971)
Mireille Darc (19681982)
Anne Parillaud (19811986)
Rosalie van Breemen (19872001)
FarFabien Delon
MorÉdith Delon
SøskenJean-François Delon (familierelasjon: younger paternal half-brother)
BarnChristian Aaron Boulogne (mor: Nico)
Anthony Delon
Anouchka Delon
Alain-Fabien Delon
NasjonalitetFrankrike (19352024) (avslutningsårsak: død)[10]
Sveits (19992024) (avslutningsårsak: død, årsak: naturalisering)[11]
Gravlagtchâteau de la Brûlerie (2024–) (Douchy-Montcorbon)[12][13]
Utmerkelser
11 oppføringer
Offiser av Æreslegionen (2005)[14]
Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
3. klasse av Ukrainas fortjenstorden (2023)[15]
Médaille commémorative de la campagne d'Indochine
Kommandør av Alaouite-ordenen (2003)[16]
César for beste mannlige hovedrolle (1985) (for verk: Notre histoire)[17]
César-prisen (1985)
Goldener Ehrenbär (1995)
Palme d'honneur (2019)
Gullbjørnen (1995)
Aktive år19572012
IMDbIMDb
Signatur
Alain Delons signatur

Alain Delon (1935–2024) var en fransk skuespiller. Han fikk tidlig stjernestatus; som 23-åring ble han sammenlignet med skuespillere som Gérard Philipe, Jean Marais og James Dean. Han ble av og til kalt den mannlige Brigitte Bardot. Opp gjennom årene arbeidet Delon med flere kjente regissører; Luchino Visconti, Jean-Luc Godard, Jean-Pierre Melville, Michelangelo Antonioni og Louis Malle. Delon hadde sin storhetstid i 1960- og 1970-årene.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Alain Delons foreldre ble skilt da han var fire år gammel, og etter en tid i fosterhjem ble han plassert på en katolsk pensjonatskole. Den vanskelige oppveksten kom til å prege ham hele livet. Etter å ha blitt utvist fra flere skoler ble han til slutt slakterlærling hos sin stefar.

Som fjortenåring fikk han en liten rolle i en kortfilm som faren til en kamerat laget. Samme år rømte han hjemmefra; han hadde tenkt seg til Chicago, men ble pågrepet i Bordeaux.

Han vervet seg til det franske marinekorpset da han var sytten år gammel, og der fikk han utdannelse som radiooperatør. Det ble oppdaget at han hadde stjålet materiell, og marinen ga ham valget mellom å slutte eller å forlenge tjenestetiden fra tre til fem år. Han valgte det siste, og tjenestegjorde som fallskjermjeger i Indokina under slaget ved Dien Bien Phu i 1954. Også i Indokina ble han tatt for tyveri – denne gangen hadde han stjålet en militærjeep og deretter satt seg fast i en vannførende grøft. Dette medførte at han ble fratatt radiooperatørlisensen og avskjediget fra marinen. Tyveårsdagen sin tilbragte han bak lås og slå.

Da han kom tilbake til Frankrike var han full av sinne, som han rettet mot foreldrene fordi de hadde latt ham dra til Indokina. Ettersom han hadde vervet seg frivillig og var under myndighetsalderen hadde han ikke kunnet dra om foreldrene hadde sagt nei. Han kuttet alle bånd til dem, og bestemte seg for å klare seg på egenhånd – samtidig ante han ikke hva han skulle gjøre med livet sitt. Han skaffet seg diverse tilfeldige jobber, blant annet som lastearbeider i Les Halles i Paris, og fikk husly og venner blant prostituerte, gigoloer og gangstere i det lurvete miljøet rundt PigalleMontmartre.

Skuespiller

[rediger | rediger kilde]

Han var muskuløs og hadde et vakkert, uskyldsrent ansikt, og mye takket være sitt fordelaktige ytre klarte han etter hvert å få foten innenfor i filmbransjen.

Han filmdebuterte i 1957. Hans gjennombrudd som skuespiller kom i 1960 da den italienske filmregissøren Luchino Visconti ga ham en hovedrolle i den anerkjente filmen Rocco og hans brødre. Snart var han en av Frankrikes mest populære filmskuespillere og gjorde også en internasjonal karriere, først i romantiske roller, senere for det meste i gangsterfilmer.

Han fikk sveitsisk statsborgerskap i 1999, og selskapet som selger produkter med hans navn, har base i Genève.

I 1985 ble han tildelt César-prisen i kategorien «Beste mannlige skuespiller».

Filmografi

[rediger | rediger kilde]
År Tittel Rolle Regissør Notat
1949 Le rapt gangster Olivier Bourguignon kortfilm
1957 Siste oppgjør Jo Yves Allégret
Ung og fordervet Loulou Marc Allégret
1958 Tilgi meg Christine Franz Lobheiner Pierre Gaspard-Huit
1959 Svake kvinner Julien Fenal Michel Boisrond
Le chemin des écoliers Antoine Michaud Michel Boisrond
1960 Het sol Tom Ripley René Clément
Rocco og hans brødre Rocco Parondi Luchino Visconti
1961 Quelle joie de vivre Ulysse Cecconato René Clément
Les Amours celebres Albert III, hertug av Bayern Michel Boisrond
1962 Feber Piero Michelangelo Antonioni
Die Rote passasjer i Venezia Helmut Käutner ikke oppført på rollelisten
Vi er alle syndere Pierre Messager Julien Duvivier
1963 Leoparden Tancredi Falconeri Luchino Visconti
Kupp i Cannes Francis Verlot Henri Verneuil
Carambolages Monsieur Lambert Marcel Bluwal ikke oppført på rollelisten
1964 Den sorte tulipan Julien de Saint Preux / Guillaume de Saint Preux Christian-Jaque
Kattene Marc René Clément
L'amour à la mer skuespiller Guy Gilles
Desertøren Thomas Vlassenroot Alain Cavalier også produsent
Den gule Rolls Royce Stefano Anthony Asquith
Le journal d'un combat (ingen) Guy Gilles kortfilm, produsent
1965 Engang tyv... Eddie Pedak Ralph Nelson
1966 Helter uten mål Captain Philippe Esclavier Mark Robson
Heia Texas Don Andrea Baldazar Michael Gordon
Brenner Paris? Jacques Chaban-Delmas René Clément
1967 Eventyrerne Manu Borelli Robert Enrico
Leiemorderen Jef Costello Jean-Pierre Melville
Den djevelske plan Pierre Lagrange / Georges Campo Julien Duvivier
1968 Spirits of the Dead
(fransk: Histoires extraordinaires)
William Wilson Louis Malle
Piken på motorsykkelen Daniel Jack Cardiff også produsent
Farvel min venn Dino Barran Jean Vautrin
Ho! mann på flyplass Robert Enrico ikke oppført på rollelisten
1969 Svømmebassenget Jean-Paul Leroy Jacques Deray
Jeff Laurent Jean Vautrin også produsent
Sicilianerklanen Roger Sartet Henri Verneuil
1970 Borsalino Roch Siffredi Jacques Deray også produsent
Sortie de secours (ingen) Roger Kahane produsent
Den røde sirkel Corey Jean-Pierre Melville
Madly Julien Dandieu Roger Kahane også produsent
Crève patron, crève tranquille leiesoldat Jacques Deray og Piero Schivazappa ikke fullført
1971 Fantasia chez les ploucs A caïd Gérard Pirès ikke oppført på rollelisten
Doucement les basses Simon Médieu Jacques Deray også produsent
La planète des hommes (ingen) Bob Elia and Jean-Marie Périer kortfilm, produsent
Rød sol Gauche Terence Young
Skjulestedet ved broen Jean Lavigne Pierre Granier-Deferre
1972 Det var en gang en purk mann som ringer på Georges Lautner ikke oppført på rollelisten
Mordet på Trotskij Frank Jackson Joseph Losey
La prima notte di quiete Daniele Dominici Valerio Zurlini også produsent
Skitne penger Commissaire Édouard Coleman Jean-Pierre Melville
1973 Sjokkbehandling Doctor Devilers Alain Jessua
Scorpio Jean Laurier Michael Winner
Les granges brûlées Judge Pierre Larcher Jean Chapot
Hevn Tony Arzenta Duccio Tessari også produsent
Løslatt på prøve Gino Strabliggi José Giovanni også produsent
1974 La Race des seigneurs Julien Dandieu Pierre Granier-Deferre
Kyss før døden Marc Rilson Georges Lautner også produsent
Borsalino & Co. Roch Siffredi Jacques Deray også produsent
1975 Zorro Don Diego de la Vega / Zorro Duccio Tessari
Duell i Paris Roger Borniche Jacques Deray også produsent
Ensom ulv Hugo Sennart José Giovanni også produsent
1976 Monsieur Klein Robert Klein Joseph Losey også produsent
Comme un boomerang Jacques Batkin José Giovanni også produsent og manus
1977 Banden Robert Jacques Deray også produsent
Armageddon Doctor Michel Ambroise Alain Jessua også produsent
Mannen som alltid hadde det travelt Pierre Niox Édouard Molinaro også produsent
To Kill a Rat Xavier Maréchal Georges Lautner også produsent
1978 Attention, les enfants regardent "The Man" Serge Leroy også produsent
De lange knivers natt (ingen) Martyn Burke produsent
1979 Airport ’80: Concorde Captain Paul Metrand David Lowell Rich
Le toubib Jean-Marie Desprée Pierre Granier-Deferre også produsent
1980 Døden er mitt våpen Michel Gerfaut Jacques Deray også produsent og manus
Teheran 43 Inspector Georges Foche Aleksandr Alov og Vladimir Naumov
1981 En gang purk – alltid purk! Choucas Alain Delon også produsent, regi, manus
1982 Sjokket Martin Terrier / Christian Robin Davis også produsent og co-regissør
1983 Hete diamanter Jacques Darnay Alain Delon også produsent, regi, manus
Le jeune marié (ingen) Bernard Stora produsent
1984 Swanns kjærlighet Baron de Charlus Volker Schlöndorff
Er det min, eller din, kone? Robert Avranches Bertrand Blier også produsent
1985 Lovløs purk Daniel Pratt José Pinheiro også produsent og manus
1986 Tunnellen Jean Diaz René Manzor også produsent og manus
Les pros (ingen) Florence Moncorgé-Gabin kortfilm, produsent
1988 Lovløs purk – spesialoppdraget Commissaire Eugène Grindel José Pinheiro også produsent og manus
1990 Nouvelle vague Han / Roger Lennox / Richard Lennox Jean-Luc Godard
Dancing Machine Alan Wolf Gilles Béhat også produsent og manus
1992 Le retour de Casanova Giacomo Casanova Édouard Niermans også produsent
1993 Un crime Maître Charles Dunand Jacques Deray også produsent og manus
1994 L'ours en peluche Jean Rivière Jacques Deray
1995 Hundre-og-en netter seg selv Agnès Varda
1997 Le jour et la nuit Alexandre Bernard-Henri Lévy
1998 En av to Julien Vignal Patrice Leconte
2000 Les acteurs seg selv Bertrand Blier
2008 Asterix og de olympiske leker Julius Caesar Frédéric Forestier og Thomas Langmann
2012 Happy New Year, Moms!
(russisk: С новым годом, мамы!)
seg selv Sarik Andreasyan
2019 Disclaimer
(fransk: Toute ressemblance...)
seg selv Michel Denisot

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alain-Delon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, «Alain Delon», GND-ID 118679406, besøkt 18. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 11. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Universalis, Encyclopædia Universalis-ID alain-delon, www.universalis.fr, besøkt 1. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopædia Britannica, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alain-Delon, www.britannica.com, besøkt 1. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ France24.com, «Alain Delon, dernier monstre sacré du cinéma français, est mort», utgitt 18. august 2024, besøkt 18. august 2024, «… Alain Delon s'est éteint dimanche à l'âge de 88 ans.»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ BFM TV, C. L., «Mort de l'acteur français Alain Delon», verkets språk fransk, utgitt 18. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ BFM TV, C. L., «Mort de l'acteur français Alain Delon», utgitt 18. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ L'Est Républicain, «Mort d’Alain Delon. Delon, un citoyen suisse», verkets språk fransk, besøkt 24. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Le Monde, «Alain Delon inhumé samedi après-midi en toute intimité, dans sa propriété de Douchy», verkets språk fransk, utgitt 24. august 2024, besøkt 24. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ France Info, «Alain Delon sera inhumé samedi dans sa propriété de Douchy dans le Loiret», verkets språk fransk, utgitt 21. august 2024, besøkt 21. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ NOR PREX0508238D[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Mondafrique, mondafrique.com, besøkt 18. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.academie-cinema.org[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]