Abu Rayhan Biruni
| Abu Rayhan Biruni | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | محمد بن أحمد البِيرُونيِّ 4. sep. 973[1]  Kath (Khoresm, Samanid Empire)[2] | ||
| Død | 9. des. 1048[3] (75 år) Ghazni (Ghaznavid) | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, kjemiker, geograf, polyhistor, matematiker, kartograf, astronom, oversetter, antropolog, fysiker, astrolog, historiker, lingvist, indolog, skribent, farmasøyt, humanist, botaniker | ||
| Nasjonalitet | Samanid Empire[4] | ||
Abu Rayhan Biruni (973–1048) var en forfatter, matematiker, dikter og geolog fra Persia (dagens Iran). Birunis bidrag til matematikken besto blant annet i teoretisk og praktisk aritmetikk, irrasjonelle tall og metoder for å løse ligninger.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn, studier
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Kath, hovedstaden i Afrighidedynastiet.[5] Han tilbrakte sine første 25 år i Khwarezm, hvor han studerte fiqh, teologi, grammatikk, matematikk, astronomi, syketilsyn og andre fag og vitenskaper.[5] Det iranske khwarezmianske språk, som var Birunis morsmål sammen med persisk, overlevde flere århundrer, inntil regionen ble preget av tyrkerne.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han var sympatisk innstilt overfor afrighidene, som ble styrket av mamunidene i 995.[trenger referanse] Etter dette forlot han sitt hjemland for Bukhara, dengang under den samanidiske hersker Mansur II. Der talte han også med Avicenna.[6] Der er bevart utveksling av synspunkter mellom de to forskere.
I 998 gikk han til den ziyaridiske emir av Tabaristan. Der skrev han sitt første viktige arbeide, al-Athar al-Baqqiya 'et al-Qorun al-Khaliyya (bokstavelig: «"De resterende spor av de seneste århundrer» men mer vanlig oversatt som «Kronologisk oversikt over gamle nasjoner» eller «Spor av fortiden») om historisk og vitenskapelig kronologi.[trenger referanse] Verket ble sannsynligvis til omkring år 1000.[trenger referanse]
I 1017 overtok Mahmud av Ghazni byen Rey. De fleste forskere, heriblant al-Biruni, ble tatt med til Ghazna, hovedstaden i det ghaznavidiske dynasti.[7] Biruni ble gjort til astrolog[8] og ledsaget Mahmud på hans invasjoner i India, og bodde der i et par år. Biruni ble godt kjent med India. Han kan kanskje også ha lært seg noe sanskrit.[9] I denne periode skrev han Kitab ta'rikh al-Hind, og ble ferdig med det omkring 1030.[10]
Hvor mange hvetekorn?
[rediger | rediger kilde]Biruni var en av de fremste matematikere innenfor den islamske verden.[trenger referanse] I tillegg til sine mange lærebøker er han kjent for å ha løst et matematisk problem som krevde et regnestykke med lange tallrekker.[trenger referanse] Spørsmålet gikk ut på hvor mange hvetekorn som skulle til dersom det ble lagt ett korn på den første ruta på et sjakkbrett, og tallet deretter ble fordoblet for hver ny rute, slik at det var to korn på den andre ruta, fire på det neste og så videre. Ettersom et sjakkbrett har 64 ruter, ble svaret ikke mindre enn 18 446 774 073 709 551 615.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Iranica, www.iranicaonline.org, besøkt 26. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Iranica, www.iranicaonline.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Iranica, www.iranicaonline.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b C. Edmund Bosworth, "BĪRŪNĪ, ABŪ RAYḤĀN i. Life" in Encyclopedia Iranica. Access date April 2011 at BĪRŪNĪ, ABŪ RAYḤĀN i. Life – Encyclopaedia Iranica
- ^ Firoozeh Papan-Matin, Beyond death: the mystical teachings of ʻAyn al-Quḍāt al-Hamadhānī, (Brill, 2010), 111.
- ^ The Exact Sciences, E.S.Kennedy, The Cambridge History of Iran: The period from the Arab invasion to the Saljuqs, red. Richard Nelson Frye, (Cambridge University Press, 1999), 394.
- ^ Marshall G. S. Hodgson, The Venture of Islam: Conscience and History in a World Civilization, Vol.3, (University of Chicago Press, 1958), 168.
- ^ Jean Jacques Waardenburg, Muslim Perceptions of other Religions: A Historical Survey, (Oxford University Press, 1999), 27.
- ^ Jean Jacques Waardenburg, 27.