Agility

Agility betegner en form for hundesport som fokuserer på samspill og samarbeid mellom hund og hundefører i konkurranser som foregår i en løype med forskjellige hindre som hunden skal passere i riktig rekkefølge, med færrest mulig feil, på kortest mulig tid. Hundeføreren bidrar aktivt med styringskommandoer hunden må følge for å lykkes.

Opprinnelse

Ordet agility kommer fra engelsk språk og betyr «evne til å bevege seg hurtig, smidig og lett». Det har sin opprinnelse i det latinske agilis som på norsk finnes i ordet agere, å handle eller å gjøre.

Denne hundesporten, som ikke har fått et norskspråklig navn, har sin opprinnelse i Storbritannia, og ble første gang presentert offentlig på Crufts Dog Show i London i februar 1978. Like etter ble sporten eksportert til USA. I Norge ble agility godkjent som konkurranseform av NKK den 27. januar 1986.

Bakgrunnen for sporten var en hendelse fra 1977, der et medlem av Crufts Show Committee, John Varley, fikk i oppdrag å organisere et morsomt og fengende innslag i pausene mellom lydighetschampionmesterskapet og gruppebedømmelsene i den store showringen. John Varley var egentlig hesteinteressert og tok utgangspunkt i sprangridning med hest da han planla innslaget. Siden han ikke hadde særlig erfaring med hunder selv, kontaktet han sin venn Peter Meanwell, en kjent hundedommer og lydighetsutøver, og spurte om han kunne hjelpe med å konstruere hinder og regler til en slik øvelse, ut fra sin kunnskap og erfaring med hunder. Resultatet ble agility.

Agilitybanen

Labrador retriever som går slalåm på agilitybanen

Agility utøves på en agilitybane der hindre er satt i system etter bestemte regler. Hindrene kan være høydehopp, oxer (dobbelthinder), mur, bord, balansebom, vippe, møne, slalåm, tunnel, pølse, hjul og lengdehopp satt i system og kombinasjoner. Utformingen av banen er utelukkende opp til dommeren og dommerens fantasi, men den naturlige siden å handle hunden på må skifte minst to ganger. Det arrangeres også agilitykonkurranser for lag og i hopp.

Det skal være minst 15 og maks 22 hindre med en avstand på mellom a og 7 meter, avhengig av størrelsesklasse. Ikke færre enn 7 av hindrene skal være hoppehinder. Et standard sett med konkurransehindre må inneholde minst 14 høydehopp-hindre. Den totale banelengden hunden skal tilbakelegge skal være mellom 100 og 200 m. Banestørrelsen kan variere ganske mye, men ringen man trenger for å bygge banen bør være minst 30 x 40 meter. Innen dette område skanl banen bygges med en minimum størrelse av 20 x 40 meter.

Trening og konkurranser

Agility krever mye trening om man vil bli god. De beste ekvipasjene med registrerte rasehunder kan komme med på landslaget, men de fleste velger å drive med denne sporten for sin egen og hundens fornøyelse.^{[trenger referanse]}

Det arrangeres konkurranser i agility på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan, herunder også Norges- og Verdensmesterskap. VM er arrangert årlig siden 1996. Statistikk fra VM viser at Norge er nr 19 på adelskalenderen med 4 medaljer, hvorav 1 gull.

I Norge organiseres agilitymiljøet av de lokale hundeklubbene, med Norsk Kennel Klubb som topporgan.

Størrelsesklassene

Det konkurreres i tre størrelsesklasser. Deltakeren melder selv hunden på i riktig klasse. En godkjent dommer må måle hunden før første konkurranse. Ved tvil kan dommeren forlange hunden kontrollmålt. En hund som har deltatt i en størrelsesklasse kan ikke senere meldes på i en annen størrelsesklasse, med mindre den blir flyttet som følge av kontrollmåling.

1. Small (mankehøyde <35 cm)
2. Medium (mankehøyde mellom 35 og 43 cm)
3. Large (mankehøyde f.o.m. 43 cm)

Klasseinndeling

Det er 2 offisielle konkurranseformer: Agility, som inkluderer kontaktfelthindre. Hopp, uten kontaktfelt-hindre.

1. Agility/Hopp klasse 1: For hunder som ikke tidligere har stilt i en høyere klasse.
2. Agility/Hopp klasse 2: Hunder som 3 ganger har oppnådd 0,00 feilpoeng og plassert seg topp 15 % i klasse 1, og som ikke tidligere har stilt i høyere klasse, kan stille i klasse 2.
3. Agility/Hopp klasse 3: Hunder som 3 ganger har oppnådd 0,00 feilpoeng i klasse 2, og samtidig plassert seg blant de 3 beste i klassen, eller topp 15 %. Cert deles ut til den beste feilfrie hunden som er kvalifisert til å oppnå cert, i hhv. agility eller hopp.

Opprykk i henhold til norske eller utenlandske stevner som arrangeres av FCI tilknyttede kennelklubber eller deres medlemsklubber har gyldighet i Norge.

Lagklassen

Hvert lag kan bestå av 3 eller 4 forskjellige hunder med forskjellige førere (ekvipasje) med minst 2 forskjellige førere. Bare de 3 beste ekvipasjene teller. Deltakere på et lag skal også være påmeldt i en av de individuelle klassene. Kun klubber som har samarbeidsstatus med NKK kan delta med lag. Klubben melder laget på. Førerne av samtlige hunder på et lag må være medlem i klubben. Et lag er en helhet og utgjør ett katalognummer. Før start i lagklassen (eller før tidspunkt angitt av arrangøren) på stevnedagen, meddeler klubben til ringsekretæren hvilke individuelle ekvipasjer (katalognummer) som skal delta på hvilket lag. En og samme hund kan kun delta for én raseklubb samt for én ikke-raseklubb pr. kalenderår.

Resultatberegning og premiering

Plasseringene bestemmes ut fra sum av feilpoeng. Feil deles inn i tidsfeil (for å ikke ha fullført banen innen utløpet av fastsatt standardtid) og banefeil (feil for å ikke ha utført banen korrekt). I de tilfeller der sum av feilpoeng er like, plasseres hunden med minst banefeil først. I de tilfeller der sum feil og banefeil er like plasseres hunden med raskest tid først. Det fines fire premiegrader i agility: "excellent" (0-5,99 feilpoeng), "very good" (6-15,99 feilpoeng), "good" (16-25,99 feilpoeng) og "no qualification" (>26 feilpoeng). Dessuten finnes også Agilitymerker, CERT og championat i henhold til regelverket.

Hunder

Alle hunder (med unntak jf. Mattilsynets forskrift nr. 614) kan delta i agility, men noen raser ser ut til å ha større potensial en andre. de mest populære hundene er: shetland sheepdog, border collie, jack russel terrier, puddel, pyreneisk gjeterhund og belgisk fårehund.^{[trenger referanse]}

Eksterne lenker

• VM-historikk og statistikk