Adam Didur
| Adam Didur | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. des. 1874[1][2][3] Wola Sękowa[4] | ||
| Død | 7. jan. 1946[1][4][2][3] (71 år) Katowice[5][4][6] | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger | ||
| Utdannet ved | Musikkonservatoriet i Lviv | ||
| Nasjonalitet | Polen | ||
| Gravlagt | Cmentarz przy ul. Francuskiej w Katowicach | ||
| Utmerkelser | Offiser av Ordenen Polonia Restituta Fortjenstkorset i gull | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Bass | ||
| Plateselskap | Fonotipia | ||
| IMDb | IMDb | ||
Adam Didur (1874–1946) var en polsk operasanger – en av tidenes fremste basser.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Utdannelse
[rediger | rediger kilde]Etter å ha fullført grunnutdannelsen begynte han studiene ved universitetet i Lviv, og tok sangstudier hos Walery Wysocki. Han fortsatte senere studiene i Italia.
Sanger
[rediger | rediger kilde]Han begynte operakarrieren i 1894, da han debuterte som Fader Guardiano i Verdis La forza del destino i Pinerolo ved Torino. Han sang ofte ved Teatr Wielki i Lviv, og sang også på flere italienske scener, og senere i Alexandria og Kairo. Suksessene han oppnådde (blant annet i Giuseppe Verdis Aida og Giacomo Meyerbeers Les Huguenots) førte til at han ble bedt til å synge ved La Scala. Han sang senere også i Rio de Janeiro og Buenos Aires, hvor karrieren hans skjøt fart. I sesongen 1898/99 sang han i Messina, og i årene 1899–1903 var han fast solist ved operaen i Warszawa. 1903–1906 sang han igjen ved La Scala i Milano.
I 1908 debuterte han i tittelrollen i Boitos Mefistofeles ved Manhattan Opera i New York, og videre i sesongåpningen ved Metropolitan i Verdis Aida, hvor han sang i et usedvanlig selskap – Emma Destinn i tittelrollen, Louise Homer som Amneris, Enrico Caruso som Radames, Antonio Scotti som Aidas far, og Arturo Toscanini som dirigent.
Didur var fast solist ved Metropolitan fra 1914 til 1929, men gav samtidig ikke slipp på sin europeiske karriere. Han ble også berømt i Russland, hvor han opptredet mange ganger. På lik linje med Fjodor Sjaljapin ble han sett på som samtidens fremste bass. I 1932 avsluttet han karrieren og reiste tilbake til hjemlandet Polen, hvor han var aktiv som pedagog. I 1945 var han med på å grunnlegge Państwowa Opera Śląska i Bytom, og var operaens første direktør.
Didur hadde en stor stemme med bred skala (han kunne derfor også synge barytonpartier), og en usedvanlig teknikk og skuespillertemperament. Hans kreasjoner av tittelrollen i Mussorgskijs Boris Godunov, Méphistophélès i Gounods Faust og Don Basilio i Rossinis Il barbiere di Sivilgia har gått over i historien. Han var dessuten verdens første Billy Jackrabbit (Puccinis La Fanciulla del West – verdenspremiere 1910), Trehogger (Humperdincks Königskinder – verdenspremiere 1910), Talpa (Puccinis Il Tabarro – verdenspremiere 1918) og Simone (Puccinis Gianni Schicchi – verdenspremiere 1918).
Berømte roller
[rediger | rediger kilde]- Méphistophélès i Faust av Gounod
- Boris i Boris Godunov av Musorgskij
- Marcel i Les Huguenots av Meyerbeer
- Ramfis i Aida av Verdi
- Colline i La Bohème av Puccini
- Mefistofele i Mefistofele av Boito
- Coppélius i Les Contes d’Hoffmann av Offenbach
- Sparafucile i Rigoletto av Verdi
- Galitskij i Prins Igor av Borodin
- Leporello i Don Giovanni av W.A. Mozart
- Archibaldo i L’Amore dei tre re av Montemezzi
- Filippo II i Don Carlo av Verdi
- Don Basilio i Il barbiere di Siviglia av Rossini
- Figaro i Le nozze di Figaro av Mozart
- Tomskij i Spardame av Tsjajkovskij
- Kezal i Bartered bride av Smetana
- Tonio i I pagliacci av Leoncavallo
- Klingsor i Parsifal av Wagner
- Oberthal i Le prophète av Meyerbeer
- Don Alfonso i Così fan tutte av Mozart
- Mustafà i L’Italiana in Algeri av Rossini
- Alvise Badoero i La Gioconda av Ponchielli
- Scarpia i Tosca av Puccini
- Billy Jackrabbit i La Fanciulla del West av Puccini
- Talpa i Il Tabarro av Puccini
- Simone i Gianni Schicchi av Puccini
- Trehogger i Königskinder av Humperdinck
- Il Cieco i Iris av Mascagni
- Franz i Lodoletta av Mascagni
- Gremin i Eugen Onegin av Tsjajkovskij
- Pistol i Falstaff av Verdi
- Giovanni Filippo Palm i Germania av Franchetti
- Hu-Tsin i L’Oracolo av Leoni
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Adamo Didur, SNAC Ark-ID w67d41tt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 139613891, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 235, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 129847097, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дидур Адам, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- K. J. Kutsch, Leo Riemens: Großes Sängerlexikon. Unveränderte Auflage. K. G. Saur, Bern, 1993, Erster Band A–L, Sp. 740 f., ISBN 3-907820-70-3
- Jürgen Kesting: Die Großen Sänger. Claasen Verlag
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Adamo Didur – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Adam Didur på Internet Movie Database
- (en) Adam Didur på Discogs
- (en) Adam Didur på MusicBrainz