Absalom

Absalom eller Avshalom (hebraisk אַבְשָלוֹם, Avšalom, som har en betydning i retningen av «Far til fred» eller «Fredens far») var kong Davids tredje sønn med dronning Ma'aka, datter av Talmai, kongen i Gesjur. Absaloms søster var Tamar, og halvbroren deres var Amnon som Absalom drepte etter at Amnon hadde voldtatt Tamar.^[1]

Andre Samuelsbok 14,25 beskriver Absalom slik: «Så vakker en mann som Absalom fantes det ikke i hele Israel. Ingen var beundret som ham. Fra fotsåle til hode var det ingen feil ved ham.»^[2]

Drapet på Amnon

Davids eldste sønn Amnon tok sin halvsøster Tamar med vold, før han kastet henne ut. Fortvilt søkte hun hjelp hos sin bror Absalom.^[3] Absalom ventet i to år før han fikk anledning til å ta hevn, under påskudd av at han trengte hjelp til saueklippingen ved Ba'al-Hasor, som ligger ved Efraimskogen.^[4] Han fikk overtalt sin far til at alle kongens sønner skulle hjelpe til. På en fest hvor Absalom hadde invitert dem alle, sendte han inn sine tjenere for å drepe Amnon: «Pass på når Amnon er blitt lystig av vinen. Da skal jeg si til dere: Hugg Amnon ned! Så dreper dere ham. Vær ikke redde! Det er jeg som har gitt dere befalingen. Vær sterke og modige!»^[5]

Etter dette snudde hans far seg mot ham, og Absalom flyktet han til sin morfar, kong Talmai i Gesjur.^[6] Først tre år senere gjenvant han sin fars tillit og kunne endelig reise tilbake til Jerusalem.

Opprør i Hebron

I Jerusalem vant Absalom folkets støtte ved å love dem rettferdighet for alle, om «bare de ville sette meg til dommer i landet!»^[7]

Etter fire år erklærte han seg selv som konge og startet et opprør i sin fødeby Hebron, den tidligere hovedstaden. Etter sigende skal mange i Israel og Judea ha støttet ham. Viktig var det at han hadde fått Akitofel fra Gilo, Davids rådgiver, på sin side. David fant det mer beleilig å flykte enn å lide et mulig nederlag overfor Absaloms folk. Han etterlot ti medhustruer for å passe huset. Hæren fraktet med seg Israels helligdom, Paktens ark, men David ba prestene Sadok og Abjatar om å føre arken tilbake til Jerusalem igjen og bli der med den. «Så skal jeg vente ved vadestedene i ødemarken til det kommer melding fra dere».^[8]

Bibelens tekst gjør flere poeng av at undertvungne folkeslag støttet David og viste ham sin lojalitet, ikke Absalom. David søkte tilflukt på den andre siden av elven Jordan.

Da Absalom kom til hovedstaden sammen med sin rådgiver Akitofel og satte råd i byen, rådet Akitofel ham slik: «Gå inn og ligg med din fars medhustruer, som han lot være igjen for å passe huset.» Teksten sier at han lå med dem alle ti, «så hele Israel kunne se det», men antagelig gjaldt det mer symbolverdien ved at Absalom tiltok seg sin fars rett, og således også fylte Davids posisjon som konge.

David sendte sin tjener Husjai for å infiltrere Absaloms hoff. Da Akitofel ba om å dra etter kongen med en stor hær, var det Husjai som overtalte Absalom til å la være, og isteden forberede sine soldater på et motangrep. Dermed fikk David tid til å samle sine egne soldater.

Slaget i Efraimskogen

Det avgjørende slaget ble utkjempet Efraimskogen. Navnet antyder en lokalitet vest for Jordan. Bibelens tekst slår fast at David selv ikke var til stede.

Kongen sa til mennene: «Jeg vil også dra sammen med dere.» Men de svarte: «Du skal ikke dra ut. For om vi flykter, er det ingen som bryr seg om det, og om halvparten av oss faller, så enser ingen det. Men du er jevngod med ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du holder deg i byen og kommer derfra og hjelper oss.»^[9]

I slaget ble Absaloms menn nedkjempet, blant annet ved at skogen førte til at soldatene ble spredt over et stort område. «Striden bredte seg over hele landet omkring, og skogen fortærte mer folk enn sverdet den dagen.»^[10] Absalom selv forsøkte å flykte på et muldyr da det lange håret hans ble hengende fast i de tette greinene til et eiketre. Ironisk nok var han kjent for sitt lange, kraftige hår. Hengende hjelpeløs i treet ble han oppdaget av Davids menn som rapporterte det tilbake til Joab, kongens hærfører, da de ikke selv torde å ta avgjørelsen om å slå kongens sønn i hjel. Joab sa bare: «Jeg kan ikke stå her og vente på deg.» Dermed tok han tre spyd i hånden og rente dem i brystet på Absalom mens han ennå hang levende mellom greinene på eika. Og ti unge menn, som var Joabs våpenbærere, omringet Absalom og slo ham i hjel.^[11]

Minnesmerke for Absalom

Da Absalom var død, lot Joab det blåse i hornet og avsluttet kampen. Absalom gravde de ned i et dypt hull i skogen, og la en steinrøys over ham.

Da David fikk vite om utfallet, gledet han seg ikke over at Gud igjen lot ham være konge, men sørget over Absaloms død med ordene: «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn! Å, om jeg var død i ditt sted!»^[12]

Ifølge Andre Samuelsbok lot Absalom selv mens han levde reise en stein for seg. Denne steinen ble reist ikke langt fra Jerusalem på det sted som ble kalt for Kongedalen og siden «Absaloms minne»

Det minnestedet som står utenfor Jerusalem i dag, kalles også «Absaloms grav» eller på hebraisk יד אבשלום, Yad Avshalom («Absaloms helligdom») stammer fra en mye senere tid. Dømt etter arkitekturen dateres den til det første århundret e.Kr., lenge etter Absaloms tid. I århundrer var det skikk blant forbipasserende, uavhengig av religion, å kaste stein på monumentet, først det bibelske og senere det som nå står der. Blant Jerusalmens innbygger skal det etter sigende ha vært skikk å ta med seg vanskelige barn dit for å minne dem på hva som skjedde med opprørske sønner.^[13] Monumentet eksisterte i Josefus' levetid, ettersom han omtaler det i sin beretning Ioudaike archaiologia («Jødisk forhistorie»).^[14]

Representasjoner i kunst og litteratur

Litteratur

Absalom, Absalom! er en roman av William Faulkner, og tittelen viser til at Thomas Sutpens sønn kom tilbake.
Oh Absalom! Var den opprinnelige tittelen på Howard Springs roman. Da bok senere ble filmatisert under tittelen My Son, My Son!, fikk også romanen denne tittelen i senere utgivelser.
I Gråt, mitt elskede land av Alan Paton var Absalom navnet på Stephen Kumalos sønn i romanen. Som den bibelske Absalom var Absalom Kumalo i konflikt med sin far, og de to utkjempet et moralsk og etisk strid. Sønnen dreper en mann og møter således også sin egen død som følge av drapet.
Science-fiction-romanen Ender's Shadow av Orson Scott Card beretter om Absalom og kong Davids sorg over sønnens død.
Absalom opptrer i Susannah Clarkes lange roman Jonathan Strange og herr Norrell.
Gjennom hele The Manticore av Robertson Davies gjentas sammenligninger mellom hovedpersonens problematiske forhold til sin far og den tilsvarende konflikten mellom Absalom og kong David. Boken introduserer også begrepet «absalomisme» som betegnelse for denne far-sønn-konflikten.
Absalom er også navnet på en komisk figur i 1300-tallets «Møllerens fortelling» i Canterbury-fortellingene av Geoffrey Chaucer.

Musikk

Josquin Desprez komponerte en motett, «Absalon, fili mi», i forbindelse på Juan Borgias død.
«Absalom, Absalom» er tittelen på en sang på CD-en Making Light of It (1996) av sangeren og låtskriveren Pierce Pettis, med flere referanser til fortellingen.
David Olneys CD Omar's Blues (2000) har sangen «Absalom» som forteller om kong Davids sorg over sin sønns død.
Fortellingen om Absalom er referert til flere steder i folkesangeren Adam Arcuragis sang «Always Almost Crying».
I Lynn Ahrens og Stephen Flahertys musikal The Glorious Ones (basert på den historiske romanen av Francine Prose), synger Francesco Andreini en sang kalt «Absalom», som en metafor på hans forhold til Flaminio Scala.

Maleri

«Absalom», av Albert Weisgerber.
«Absaloms bankett», barokkmaleri fra midten av 1600-tallet, tilskrevet maleren Bernardo Cavallino.

Poesi

Leonard Cohens dikt «Prayer for Sunset» sammenligner en solnedgang med den rasende Absalom, og spør om en annen Joab ville komme i morgen og drepe Absalom på nytt.
«Absalom and Achitophel» er en politisk satire på vers av John Dryden.
Rainer Maria Rilke forteller om Absalom i to av sine dikt.
Den engelsk-jødiske poeten Isaac Rosenberg hentyder til Absalom i diktet «Chagrin».
«Absalom» er tittelen på åttende del av Muriel Rukeysers lange fortellende dikt «The Book of the Dead» fra hennes bok U.S. 1 (1938). Det handler om katastrofen i Hawks Nest-tunnelen i Vest-Virginia, hvor flere hundre arbeidere døde av giftig silisium-støv som snittet opp lungene deres hver gang de pustet inn.^[15]

Referanser

^ 2. Sam, kap. 13, nettbibelen.no
^ 2. Sam 14,25, nettbibelen.no
^ 2. Sam 13,19, nettbibelen.no
^ Bloch, Ariel; Bloch, Chana (1998): The Song of songs: a new translation with an introduction and commentary, side 219
^ 2. Sam 13,28, nettbibelen.no
^ 2. Sam. 13,37, nettbibelen.no
^ 2. Sam 15,4, nettbibelen.no
^ 2. Sam 15,28, nettbibelen.no
^ 2. Sam 18,1-3, nettbibelen.no
^ 2. Sam 18,8, nettbibelen.no
^ 2. Sam 18,14-15, nettbibelen.no
^ 2. Sam 18,33, nettbibelen.no
^ The Guide to Israel, Zev Vilnay, Hamakor Press, Jerusalem, 1970, «Pillar of Absalom», ss. 157-158
^ Antiquities of the Jews, vii. 10, § 3. Sitert i Jewish Encyclopedia 1906
^ Adelina Lancianese om Hawks Nest-tunnelen som kostet flere hundre arbeidere livet, 20. januar 2019

[1] 2. Sam, kap. 13, nettbibelen.no

[2] 2. Sam 14,25, nettbibelen.no

[3] 2. Sam 13,19, nettbibelen.no

[4] Bloch, Ariel; Bloch, Chana (1998): The Song of songs: a new translation with an introduction and commentary, side 219

[5] 2. Sam 13,28, nettbibelen.no

[6] 2. Sam. 13,37, nettbibelen.no

[7] 2. Sam 15,4, nettbibelen.no

[8] 2. Sam 15,28, nettbibelen.no

[9] 2. Sam 18,1-3, nettbibelen.no

[10] 2. Sam 18,8, nettbibelen.no

[11] 2. Sam 18,14-15, nettbibelen.no

[12] 2. Sam 18,33, nettbibelen.no

[13] The Guide to Israel, Zev Vilnay, Hamakor Press, Jerusalem, 1970, «Pillar of Absalom», ss. 157-158

[14] Antiquities of the Jews, vii. 10, § 3. Sitert i Jewish Encyclopedia 1906

[15] Adelina Lancianese om Hawks Nest-tunnelen som kostet flere hundre arbeidere livet, 20. januar 2019

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]