Keiserriket Etiopia
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| 'Keiserriket Etiopia' | |||
|---|---|---|---|
|
| |||
| Grunnlagt | 1270 (Julian) | ||
| Opphørt | 1974 | ||
| Hovedstad | Addis Abeba (fra 1887) | ||
| Areal | ~1 250 000 km² | ||
| Befolkning | ~17 700 000 (1939) | ||
| Styreform | Keiserrike | ||
| Statsoverhode | Keiser av Etiopia | ||
| Offisielle språk | Amharisk (offisielt) og mange andre språk | ||
| Religion | Koptisk kristendom (offisielt), islam, afrikanske religioner | ||
| Eksisterte | 1270–1936 og 1941–1975 | ||
.svg)
.svg)
Keiserriket Etiopia, også kjent som Abessinia, var et østafrikansk imperium som varte fra omtrent 1270 (begynnelsen på det salomoiske dynasti) til 1974, da keiserriket ble styrtet av den marxistisk-leninistiske juntaen Derg. Ved sin største utstrekning før statskuppet, omfattet riket dagens Etiopia og Eritrea.
Historie
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Forgjengerne til Det etiopiske riket var Kongeriket Aksum og det agawiske kristne Zagwe-dynastiet.
Det salomoiske dynasti kommer til makten
[rediger | rediger kilde]I 1270 ble Zagwe-keiseren styrtet av det salomoiske dynastiet, som hevdet å nedstamme fra Aksums herskere, og videre fra kong Salomo og dronningen av Saba. I århundrene som fulgte, forsvarte abessinierne seg suksessfullt mot invaderende arabere og tyrkere, og opprettet diplomatiske forhold med noen europeiske makter, som for eksempel Portugal.
Mellom 1529 og 1543 utkjempet Etiopia en krig mot det muslimske Adal-sultanatet, kjent som Etiopia–Adal-krigen, som førte til store ødeleggelser og en svekkelse av begge landa. Adal skaffet seg kontroll over store deler av Etiopia, men disse ble gjenerobret av Etiopia med portugisisk støtte.
Zemene Measfint
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Zemene Mesafint
I Etiopia kalles perioden fra 1755 eller 1769 til 1855 for Zemene Mesafint. Denne tidsperioden ble preget av isolasjon, indre strid og splittelse. Mot slutten ble landet gjenforent av keiser Tewodros, og keiserens makt ble gjenopprettet.
1800-tallet
[rediger | rediger kilde]Det etiopiske keiserriket var sannsynligvis verdens eldste land, og var sammen med Liberia de eneste landene i Afrika som ikke ble kolonisert på 1800-tallet under kappløpet om Afrika. Landet ble imidlertid okkupert av Kongedømmet Italia fra 1936, etter den andre italiensk-etiopiske krig, til 1941, da landet ble befridd av allierte og etiopiske styrker.
Det moderne Etiopia ble skapt av keiser Menelik II, som grunnla byen Addis Abeba i 1887. I 1895–1896 motsto landet et kolonisasjonsforsøk fra Italia. Det avgjørende siste slaget, slaget ved Adwa, ble stående som et symbol på etiopisk vilje til selvstendighet. Under keiser Menelik II erobret Etiopia land som i dag ligger sør og øst i landet, og mer enn fordoblet landarealet sitt. Derfor kan enn nesten regne Etiopia som en av imperialistiske maktene. Men selv om Menelik forsøkte å modernisere landet, forble det et mer eller mindre fattig, underutviklet afrikansk land.
Etiopia under Haile Selassie (1930–1974)
[rediger | rediger kilde]Under Haile Selassie I, den siste keiseren av Etiopia, ble landet i 1935 angrepet og okkupert av det fascistiske Italia under Mussolini, og ble en del av Italiensk Øst-Afrika (Africa Orientale Italiana, AOI på italiensk), sammen med Eritrea og Somalia. Keiseren ble nødt til å rømme fra landet.
I 1941 ble AOI invadert av allierte styrker, og Etiopia ble selvstendig igjen. Haile Selassie ble gjeninnsatt som keiser. I 1952 bestemte FN at Eritrea skulle gå inn i en føderasjon med Etiopia. Etter at eritreiske frihetskjempere gjorde opprør i starten av 1960-tallet ble landet annektert av Etiopia, dette satte igang en 30 år lang borgerkrig.
Haile Selassie ble styrta i 1974 av den marxistisk-leninistiske juntaen Derg(en), som, støtta av Sovjetunionen og Cuba, gjorde Etiopia til en ettpartistat og en sosialistisk republikk.
Organisering
[rediger | rediger kilde].svg)
I 1935, året Italia invaderte Etiopia for annen gang, la italiensk etterretning fram en oversikt over den anslåtte militære styrken og politiske organiseringa til keiserriket. Ordet provins ble brukt på en generell måte, og refererte enkelte ganger bare til et geografisk område. Ifølge italienske kilder var landet delt opp i de følgende kongerikene (hovedstad – hersker):
- Vest-Tigrai-kongeriket (Vest-Tigray) (Adua/Adwa – Ras Seium Mangascia)
- Øst-Tigrai-kongeriket (Øst-Tigray) (Macalle – Degiac Haileselassie Gugsa)
- Beghemeder-kongeriket (Begmender) (Debra Tabor – Ras Casa Hailu)
- Goggiam-kongeriket (Gojjam) (Debra Marcos – Ras Immiru)
- Uollo-kongeriket (Wello?) (Dessie – Arveprins Asfauossen)
- Scioa-kongeriket (Shewa?) (Addis Abeba – Negus Haile Sellasies egne områder)
- Cellia, Nonno, Uolisò, Gabbo, Amoia, Soddo, Guagliè, Marequò and Gamma (Underprovinser)
- Caffa-kongeriket (Kaffa) (Sciarrada – Ras Ghetacciou)
- Sidamo-kongeriket (Abera – Ras Desta Damton)
- Harar-emiratet (Harrar – Prins Makonnen)
- Gimma-sultanatet (Gamu Gofa?) (Giren – Abba Gifar Sultan)
- Aussa-sultanatet (Arsi?) (Sardo – Mohamed Jaio Sultan)
- Et stort antall selvstendige provinser, hovedsakelig i de vestlige og sørvestlige delene av riket.
Den etiopiske hæren ble anslått å ha minst 331.000 soldater i 1935 delt opp i flere hærer, opp til totalt 800.000 soldater under denne krigen.