Hopp til innhold

333 skvadron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
333 skvadron
Basisdata
LandNorge
Etablert1943
Overordnet enhet133 luftving Evenes
VåpengrenLuftforsvaret
HovedkvarterEvenes flystasjon
Operativt oppdrag
RolleMaritim overvåkning, antiubåtkrigføring
Konflikterandre verdenskrig
P-3C Orion i norsk tjeneste
Lockheed P-3 Orion fra 333 skvadron

333 skvadron er Luftforsvarets operatør av P-8 Poseidon overvåkingsfly. Skvadronen er underlagt 133 luftving Evenes, og stasjonert på Evenes flystasjon i Nordland.

Skvadronen ble opprettet i Storbritannia under andre verdenskrig og opererte derfra, før skvadronen ble flyttet hjem til Norge etter krigens slutt.

8. februar 1942 ble spiren til 333 skvadron, «Catalina-avdelingen», opprettet i Woodhaven i Skottland. Avdelingen var underlagt 210 Squadron RAF, og det første av fire Catalina-fly ankom ikke lenge etter opprettelsen. Offisielt gikk avdelingen under navnet Norwegian Detachment Woodhaven. I begynnelsen av 1943 fikk avdelingen ny betegnelse, 1477 (Norwegian) Flight, samtidig som den ble tilført seks Mosquito-fly. Dermed var avdelingen så stor at det ble naturlig å opprette en skvadron. 333 (Norwegian) Squadron ble opprettet 10. mai 1943 med Catalina-flyene i en A-flight og Mosquitoene i B-flight.[1] Skvadronen var underlagt RAF Coastal Command.

I Storbritannia

[rediger | rediger kilde]
Vingtor, det første flyet som ble levert «Catalina-avdelingen», forløperen til 333 skvadron

Catalina-flyene ble igjen i Woodhaven, mens Mosquito-flighten og skvadronens hovedkvarter flyttet snart til Leuchars utenfor St. Andrews. Operasjonsområdet var Nordsjøen, Norskehavet og langs norskekysten. Oppdraget var patruljering etter ubåter, rekognosering mot Norge, angrep mot tyske skip og spesialoppdrag som ilandsetting av agenter med radiosendere til hemmelig oppdrag i Norge og å hente utsatte hjemmefrontmenn med en dødsdom hengende over seg i Norge til sikkerhet i Storbritannia. Skvadronen ble kreditert to senkede og syv skadde ubåter, 18 ødelagte og fem skadde fiendtlige fly samt medvirkning til senking av en rekke overflatefartøyer. Den hadde 28 norske og én britisk falne og mistet 23 fly.

I mai 1945 ble 333s B-flight (Mosquito flight) skilt ut som egen skvadron under navnet 334 (N) Squadron.

Etter krigen og frem til 1961 disponerte skvadronen 21 Catalina. Disse var aldri formelt sett blitt norsk eiendom, da Luftforsvaret fikk dem tildelt under NATOs våpenhjelpprogram. I juni 1961 ble de gjenværende Catalina returnert til USAF i Wiesbaden. De er deretter blitt sendt til Spania. I januar 1963 ble 333 skvadron fast stasjonert på Andøya.

I 1961 fikk skvadronen tildelt ni nye fly. Flytypen som ble valgt som erstatning for «katta» fra andre verdenskrig var Albatross som skvadronen hadde i tjeneste frem til 1969, da de ble avløst av Lockheed P-3 Orion. I 1989 fikk de fire nye P-3C UIII Orion samtidig med at to av de gamle P-3B ble bygd om ved NAS Jacksonville, FL slik at skvadronen hadde seks fly. Ti år senere, i 1999 var de fire P-3C flyene på nytt oppdatert og fikk betegnelsen P-3C UIP (update improvement program). Alle flyene gjennomgikk et oppgraderingsprogram som var fullført i 2016. Dette inkluderte nye vinger, ny avionikk og oppgraderte operasjonssystemer.[2][3]

Boeing P-8 Poseidon ble innfaset sommeren 2023 og skvadronen ble da flyttet til Evenes flystasjon, mens P-3 Orion ble utfaset.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Henriksen, Vera (1927-) (1996). Luftforsvarets historie: (juni 1940 - mai 1945). Oslo: Aschehoug. s. 562. ISBN 8203220703. 
  2. ^ «Operative siden 70-tallet: Slik skal de holde ut i 20 år til». Tu.no (på norsk). Besøkt 3. april 2017. 
  3. ^ «Fra sjøfly og kikkert til flygende kraftstasjon». Norsk (på norsk). Besøkt 12. juli 2023. 
  4. ^ «Moderniseringen av Luftforsvaret». Forsvaret. Besøkt 12. juli 2023. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Georg Werner-Hansen: På vingene for Norge - historien om 333 (Norwegian) Squadron's kamp. Gyldendal 1947.
  • Håvard Klevberg: «Request Tango» - 333 skvadron på ubåtjakt - maritime luftoperasjoner i norsk sikkerhetspolitikk. Universitetsforlaget 2012. ISBN 978-82-15-01863-8

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata