2S7
| 2S7 Pion | |||
|---|---|---|---|
 En 2S7 «Pion» i Toruń artillerimuseum | |||
| Type | Tung 203 mm felthaubits | ||
| Også kalt | M-1975 | ||
| Produsent |  Sovjetunionen | ||
| Produsert | 1975–1990 | ||
| Designer | Kirov-verket | ||
| Mannskap | 7 7 | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 10 500 | ||
| Bredde | 3 380 | ||
| Høyde | 3 000 | ||
| Toppfart | Vei: 50 km/t | ||
| Motor | V-46-I V12 turboladet diesel | ||
| Motoreffekt | 750 hk | ||
| Drivverk | Torsjonsstenger | ||
| Vekt | 46 500 kg | ||
| Maks grøftbredde | 2500 mm | ||
| Maks vadedybde | 1200 mm | ||
| Vertikalt hinder | 700 mm | ||
| Klatrehelling | 40 % | ||
| Sidehelling | 20 % | ||
| Rekkevidde | 500 km | ||
| Hovedbestykning | |||
| Løp | 2A44 | ||
| Kaliber | 203 mm | ||
| Granat | Separatladet m/kardus | ||
| Granatvekt | 110 kg (HE-FRAG) | ||
| Skuddtakt | 1,5 granater/minutt | ||
| Effektiv rekkevidde | Konvensjonell: 37,5 km RAP: 47,5 km | ||
| Elevasjon | 60° | ||
| Sideretting | 30° | ||
| Annet | |||
| Pansring | Stål, opp til 10 mm | ||
2S7 Pion («peon») er en sovjetisk selvdrevet haubits med kaliber på 203 mm. Den het SO-203 i sovjetisk tjeneste. Den har også vært i tjeneste i bl.a. Tsjekkoslovakia.
Historie og utvikling
[rediger | rediger kilde]2S7 kom i tjeneste som SO-203 i 1976, og var den største beltedrevne kanonen i verden. Den deler flere komponenter med stridsvognene T-72 og T-80. Den er utviklet for å kunne slå ut viktige fiendtlige mål slik som kommandoplasser. Den avfyrer høyeksplosive sprenggranater, både konvensjonelle og rakettassisterte, men kan også levere atomgranater og granater med kjemisk nyttelast.[1]
Den fikk, i likhet med bombekasteren 2S4 Tyulpan, NATO-designasjonen M1975 etter året den først ble sett av vestlige observatører.
2S7M Mialka er en videreutvikling av 2S7 Pion som ble tatt i bruk i 1983. Denne har kapasitet til å frakte åtte granater (det dobbelte av 2S7 Pion), og har en forbedret skuddtakt (2,5 granater/minutt mot 1,5 granater/minutt for 2S7 Pion).[1]
Teknisk
[rediger | rediger kilde]Vognføreren sitter framme, i en pansret førerkabin. Kjøretøyet ellers er åpent, altså uten beskyttelse av noe slag for kanonmannskapet.
Løpet er et 203 mm 2A44, og kjøretøyet stabiliseres av en hydraulisk spade som senkes bak før avfyring. Maksimal elevasjon på skytset er 60°. Det kan traverses 30° i side. Rekkevidden er 37,5 km med konvensjonell ammunisjon og 47,5 km med rakettassisterte granater. Ammunisjonen er av type med separat drivladning og granat, og en hjelpeanordning for lading er montert på høyre side av skroget. Kanonen har plass til opp til fire granater. Ytterlige fire blir transportert med et medfølgende ammunisjonskjøretøy. Kanonen bemannes av et mannskap på syv, med ytterligere syv mann på ammunisjonskjøretøyet.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «2S7 Pion». Military-Today.com. Arkivert fra originalen 9. juli 2009. Besøkt 30. juli 2014.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Foss, Christopher; Jane's AFV Recognition Handbook, Jane's, ISBN 0-7106-1043-2
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
2S7 Pion -
2S7 Pion -
2S7 Pion
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- FAS.org om 2S7 (engelsk)
- GlobalSecurity.org om 2S7 (engelsk)