2685 Masursky
| 2685 Masursky | |||
|---|---|---|---|
 Masursky sett ifrå romsonden Cassini | |||
| Oppdagelse | |||
| Oppdaget av | Edward L.G. Bowell | ||
| Oppdaget | 3. mai 1981 | ||
| Oppdaget fra | Anderson Mesa Station | ||
| Overgangsnavn | 1950 VO, 1973 QF, 1975 XJ5, 1977 KU, 1981 JN | ||
| Oppkalt etter | Harold Masursky[!] | ||
| Objekttype | asteroide | ||
| Gruppe | asteroidebeltet | ||
| Baneegenskaper Epoke 14. juli 2004 (JD 2453200,5) | |||
| Moderlegeme | solen | ||
| Aphelium | 426,737 mill. km (2,853 AE) | ||
| Perihelium | 341,603 mill. km (2,283 AE) | ||
| Store halvakse | 384,170 mill. km (2,568 AE) | ||
| Eksentrisitet | 0,111 | ||
| Omløpstid | 1503,127 d (4,12 år) | ||
| Gjennomsnittlig banefart | 18,53 km/s | ||
| Midlere anomali | 297,289°° | ||
| Inklinasjon | 12,132° | ||
| Lengden til oppstigende knute | 215,437° | ||
| Perihelargument | 289,057° | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Dimensjoner | 15–20 km | ||
| Masse | 0,5–1,1×1016 | ||
| Middeltetthet | ~2,7 (estimat)[1] g/cm³ | ||
| Gravitasjon ved ekvator | 0,006–0,007 m/s² | ||
| Unnslipningshastighet | 0,009–0,012 km/s | ||
| Rotasjonsperiode | ukjend | ||
| Spektralklasse | S | ||
| Absolutt størrelsesklasse (MV) | 12,2 | ||
| Kilder | |||
| JPL-id | lenke | ||
2685 Masursky er en asteroide i hovedbeltet. Han ble oppdaget av Edward L. G. Bowell i 1981 og er oppkalt etter Harolds Masursky (1923–1990), en planetarisk geolog hos U.S. Geological Survey i Flaggstaff i Arizona som arbeidet på mange romutforskingsprosjekt.
Lite var kjent om Masursky før Cassini-sonden passerte han på veg til Jupiter og Saturn 23. januar 2000. Siden Cassini passerte asteroiden i en avstand på 1,6 millioner kilometer (omtrent fire ganger avstanden mellom jorden og månen) viste ikke bildene romsonden tok mer enn et lyspunkt uten spesielle trekk. Cassini kunne likevel avgjøre størrelsen (diameteren) til Masursky som er omtrent 15–20 km.
Banen til Masursky ligger innenfor asteroidefamilien Eunomia som består av S-type-asteroider. Cassini sine observasjoner skapte noe tvil rundt sammensetningen til asteroiden, men senere bakkebaserte spektroskopiundersøkelser bekrefter at han hadde et S-type-spektrum.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ G. A. Krasinsky et al Hidden Mass in the Asteroid Belt, Icarus, Vol. 158, s. 98 (2002)
- ^ D. Lazzaro, T. Mothé-Diniz, J. M. Carvano, C. A. Angeli, A. S. Betzler, M. Florczak, A. Cellino, M. Di Martino, A. Doressoundiram, M. A. Barucci, E. Dotto, P. Bendjoya (1999). «The Eunomia Family: A Visible Spectroscopic Survey». Icarus. 142: 445. Arkivert fra originalen 28. mars 2020. Besøkt 24. desember 2011.