1789 i Sverige

	1789 i Sverige
	År i Sverige
	1788 \| 1789
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Begivenheter i året 1789 i Sverige.

Statsleder

Monark – Gustav III, konge (1771–1792)

Hendelser

7. januar – Oberst Johan Henrik Hästesko blir arrestert for å ha vært involvert i Anjalaforbundet.
Januar – Gustav III innkaller Sveriges ståndsriksdag til Stockholm.
21. februar – Sverige vedtar en ny grunnlov, Förenings- och säkerhetsakten, tross adelens protester. Den innebærer at kongen alene kan beslutte om krig og fred og hvor mange medlemmer riksrådet får kalle inne. Derfor avskaffer Gustav III rådet fullstendig.
April - Sveriges ståndsriksdag blir oppløst.
En gruppe støttet av prinsesse Hedvig Elisabet, prinsesse Sofia Albertina, Fredrik Adolf, hertug av Östergötland og Gustaf Adolf Reuterholm forsøker å bruke misnøyen blant adelen med krigen og Förenings- och säkerhetsakten til å avsette kongen til fordel for hans bror hertug Karl, men mislykkes.^[1]
Mai - Högsta domstolen blir opprettet.
12. mai - Stjärnorps slott brenner ned.^[2]
15. mai – Rikets allmänna ärendens beredning dannes.
13. juni – Svenskene beseirer russerne i slaget ved Porrassalmi. Dette er den første svenske seieren i et feltslag siden Karl XIIs tid.
19. juni – Svenskene beseirer russerne i det andre slaget ved Porrasalmi.
28. juni – Svenskene beseirer russerne i slaget ved Uttismalm.
9. juli – Danmark avgir en nøytralitetserklæring og drar seg dermed ut av den svensk-russiske krig, etter internasjonalt påtrykk.
15. juli – Svenskene beseirer av russerne i slaget ved Kaipiais.
21. juli – Svenskene beseirer russerne i slaget ved Parkumäki.
26. juli – Sjøslaget ved Öland, mellom de svenske og russiske marinene, slutter uavgjort.
15. august – Artilleriduellen ved Korkiansaari holme, mellom den svenske og russiske marine, slutter uavgjort.
24. –25. august – Skärgårdsflottan beseirer den russiske marinen i det første sjøslaget ved Svensksund.
- En stor gruppe kvinnelige medlemmer av hoffet og aristokratiet, etter eksempel av prinsesse Hedvig Elisabet, prinsesse Sofia Albertina og Jeanna von Lantingshausen, utøver en sosial boikott mot monarken i protest mot Förenings- och säkerhetsakten.^[3]
- Riksgjeldskontoret (riksgäldskontoret) blir grunnlagt.
- Privilegiene til adelen fra 1723 blir avskaffet.
- Statens Bønder som betaler skatt får lov til å jakte fritt.
- Medaljen För tapperhet i fält blir innstiftet.

Fødsler

3. januar - Martina von Schwerin, friherrinne^[4], brevskriver, salongsvert og kulturpersonlighet (død 1875)
3. desember - Johanna Hård, anklaget for å være pirat (død 1851)
- Elisabeth Charlotta Karsten, kunstmaler og ballettdanser (død 1856)

Dødsfall

9. mai – Anders Johan von Höpken, greve, politiker og riksråd samt kanslipresident 1752–1761 (født 1712)
28. april – Johan Floderus, svensk filolog (født 1721)
25. mai – Anders Dahl, botaniker, lærling til Carl von Linné (født 1751)
21. juni – Samuel Follin, kyrkoherde (født 1717)
21. august – Johan Ludvig Hård, greve og general (født 1719)
- Françoise Marguerite Janiçon, forfatter (født 1711)
- Hedvig Löfwenskiöld, poet (født 1736)

Referanser

^ My Hellsing (2013). Hovpolitik. Hedvig Elisabeth Charlotte som politisk aktör vid det gustavianska hovet (Court Politics. Hedvig Elisabeth Charlotte as a political actor at the Gustavian court) Örebro: Örebro universitet. ISBN 978-91-7668-964-6(in Swedish)
^ «Värmlands brandhistoriska klubb». Arkivert fra originalen .
^ Hedvig Elisabet Charlotta; Bonde Carl Carlson (1907). Hedvig Elisabeth Charlottas dagbok. 3, 1789-1792. Stockholm: Norstedt. Libris 8207714
^ Friherrinne hos naob.no

Autoritetsdata

[1] My Hellsing (2013). Hovpolitik. Hedvig Elisabeth Charlotte som politisk aktör vid det gustavianska hovet (Court Politics. Hedvig Elisabeth Charlotte as a political actor at the Gustavian court) Örebro: Örebro universitet. ISBN 978-91-7668-964-6(in Swedish)

[2] «Värmlands brandhistoriska klubb». Arkivert fra originalen .

[3] Hedvig Elisabet Charlotta; Bonde Carl Carlson (1907). Hedvig Elisabeth Charlottas dagbok. 3, 1789-1792. Stockholm: Norstedt. Libris 8207714

[4] Friherrinne hos naob.no

[1]

[2]

[3]

[4]