Hopp til innhold

Øyvind Gimse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Øyvind Gimse
Født9. sep. 1968[1]Rediger på Wikidata (56 år)
BeskjeftigelseMusiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserTrondheim kommunes kulturpris (2013)
Musikalsk karriere
InstrumentCello

Øyvind Gimse (født 1968) er en norsk cellist, utdannet ved Norges musikkhøgskole og Hochschule für Musik und Darstellende Kunst i Wien.

Han var solocellist i Trondheim Symfoniorkester (1991–97), var med i Det Norske Kammerorkester (1988–2001) og har gjestet som solocellist i Kringkastingsorkestret og Stavanger Symfoniorkester. Gimse var kunstnerisk leder for TrondheimSolistene fra 2002 til 2017,[2] og de har sammen turnert store deler av Europa, i tillegg til USA, Sør-Amerika og Asia. Samarbeidet mellom TrondheimSolistene/Gimse og plateselskapet 2L har resultert i til sammen 7 GRAMMYnominasjoner til ensemblets fem innspillinger. Med broren Håvard Gimse piano, ga han ut T. Tellefsen – Chopin (Niente/Sonor Records, 2001). Han har samarbeidet med Anne-Sophie Mutter (Vivaldi – Four seasons, Deutsche Grammophon, 1999), og vært med i samtidsmusikkgruppen ter Jung Sekstett (Hexa, Hemera Music, 2000).

Gimse er førsteamanuensis ved Institutt for musikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (1998–). Har har også hatt gjesteundervisning i Danmark, Polen, Spania, Sør-Afrika, Brasil og Vietnam. Gimse har innehatt Statens arbeidsstipend for yngre etablerte kunstnere og har gjestet de fleste større, norske kammermusikkfestivaler. Han spiller på en Francesco Goffriller (1735) utlånt fra Sparebankstiftelsen/Dextra Musica. For sin innsats for Trondheims kulturliv ble han tildelt Trondheim kommunes kulturpris for 2013.

I 2011 ble Trondheimsolistene ved dirigent Øyvind Gimse tildelt spellemannsprisen i klassen klassisk musikk.[3]

Han er bror av musikeren Håvard Gimse.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Øyvind_Gimse[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Adresseavisen, 30. august 2016, side 35.
  3. ^ Fossum, Elin (5. mars 2011). «Endelig Spellemann til Ingrid Olava». NRK. Besøkt 10. august 2024. 
  4. ^ Krok, Anita (2. mars 2011). «Brødreduellen». Glåmdalen (på norsk). Besøkt 10. august 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]