Øyedominans

Øyedominans eller okulær dominans vil si når hjernen har en tendens til å foretrekke visuell innputt fra det ene øyet, og skjer særlig når de to øynene har motstridende synsinntrykk. Det dominante øyet kalles ofte for mesterøyet. Personer med høyredominant øye (dekstral) kalles av og til «høyreøyd», mens personer med venstredominant øye (sinistral) kalles «venstreøyd».

Selv om konseptet med øyedominans i praksis kan minne om hendthet (høyre og venstrehendthet) så er det rent fysiologisk ingen direkte analogi mellom hendthet og øyedominans.

Statistisk er det noe større sannsynlighet for at en person har dominant øye på samme side som de har dominant hånd, men mange er istedet kryssdominante som vil si at de har dominant øye på motsatt side av den dominante hånden.

Omtrent 70% av befolkningen har dominant høyreøye, 29% har dominant venstreøye, mens omtrent 1% ikke har noen spesiell øyedominans. Øyedominans ser også til å endre seg ut ifra retningen til blikket på grunn av endringer i bildestørrelse på netthinnen. Det ser ut som det kan være en høyere andel med dominant venstreøye hos personer med Williams–Beurens syndrom, og muligens også blant personer som lider av migrene. Hvor sterk eller svak øyedominansen er kan også variere. Svært sterk øyedominans er i noen tilfeller forårsaket av amblyopi eller skjeling.

Hos personer med ulike nivå av nærsynthet på de to øynene (anisometropisk nærsynthet) har man funnet at det dominerende øyet vanligvis er det mest nærsynte øyet.

For personer med normalt stereosyn har det vært en utbredt oppfatning om at det øyet som ser best har en tendens til å være det dominerende øyet, men denne påstanden har blitt utfordret på grunn av manglende empirisk grunnlag.

Effekter

Med vanlig stereosyn (når man kombinerer synsinntrykk fra de to øynene) er det en parallakseffekt hvilket kan gi en parallaksefeil når man skal gjennomføre presis sikting og posisjonering. Dette kan være viktig i mange typer håndverk og i sporter som for eksempel dart og skyting. Parallaksefeilen minskes dersom man bruker sanseinntrykket fra bare ett av øynene, hvilket kan gjøres enten ved at man lukker det ene øyet eller ved at man har begge øynene åpne og ignorerer (undertrykker) synsinntrykket det ene øyet. Med begge øynene åpne vil det i de fleste tilfeller være lettere å undertrykke sanseinntrykket fra det ikke-dominante øyet, mens mange vil ha problemer med å undertrykke sanseinntrykket fra det dominante.

Medisinsk

Øyedominans kan være en viktig faktor i hvor fornøyd en pasient blir med resultatet av en refraktiv kirurgisk operasjon for katarakt (grå stær) hvor det benyttes monovision-kontaktlinser, men også etter laseroperasjoner og ved slitasje på kontaktlinser.

Dysleksi

Det dominante øyet har flere nevrale forbindelser til hjernen enn det andre øyet. Ifølge en studie av 60 personar gjort av vitenskapssamfunnet Royal Society var det tilsynelatende forskjeller på det blå kon-frie området i øyet hos dyslektikerne og ikke-dyslektikerne. Hos ikke-dyslektikerne hadde stedet på det dominante øyet en tendens til å være rundt, mens det samme stedet på det ikke-dominante øyet pleide å være ujevnt formet. Hos de dyslektiske personene var dette området tilsynelatende rundt formet på begge øynene. Studien antyder at denne forskjellen kan være en potensiell årsak for dysleksi som muligens kan behandles, men ytterligere tester trengs for å bekrefte dette. Over 700 millioner mennesker har dysleksi. Som en response på studien kommenterte John Stein ved University of Oxford om at man skulle være forsiktig med å tolke studien. Selv om han betegnet resultatet som «veldig interessant» fremholdt han også at det ikke er én enkelt årsak til dysleksi.

Sport

Det har blitt påstått at kryssdominans kan være en fordel i en del sporter hvor utøveren står sidelengs (f.eks. baseball, cricket og golf). En del studier har imidlertid vist at dette ikke er tilfelle. I 1998 viste en studie av profesjonelle baseball-spillere ingen sammenheng mellom kryssdominans og hverken treffprosent eller kasteprosent. I 2005 viste en sørafrikansk studie at det ikke var høyere sannsynlighet for at cricketspillere var kryssdominante sammenlignet med resten av befolkningen.

Skytesport

I skytesport er det kjent at det kan være utfordrende å sikte med det ikke-dominante øyet, særlig dersom man prøver å holde begge øynene åpne. Med kryssdominans må skytteren derfor ofte gjøre et valg om hvilken side man skal sikte med: Det som føles naturlig for øyet, eller det som føles naturlig for hendene.

En del skyttere opplever at det kan være vanskelig å skyte godt med det ikke-dominante øyet, og velger derfor å skyte med våpenet i motsatt hånd/ skulder enn det som føles naturlig i forhold til hendthet, slik at de kan sikte med mesterøyet og dermed gjøre siktingen lettere. Mange synes det er lettere å skyte med begge øynene åpne når man sikter med det dominante øyet. Å skyte med begge øynene åpne kan spesielt være en fordel ved bevegelig skyting som leirdue, dynamisk og viltmålskyting siden man får bedre dybdesyn og oversikt, men kan også være en fordel ved mer statisk skyting.

Skal man sikte med det ikke-dominante øyet kan det være nødvendig å bevisst undertrykke det dominante øyet for eksempel ved å lukke det, putte en lapp foran eller bruke en brille med uklart glass fremfor det dominante øyet. Å lukke det dominante øyet mens man skyter kan gi mindre dybdesyn, mindre oversikt og i noen tilfeller hodepine. Utfordinger ved å sikte med det ikke-dominante øyet er for de fleste særlig fremtredende med åpne sikter (dioptersikter og andre jernsikter), men en del skyttere opplever også utfordringer med øyedominans på optiske sikter med forstørrelse (kikkertsikte). Mange skyttere opplever at det er enklest å sikte med det ikke-dominante øyet med optiske sikter uten forstørrelse (f.eks. prisme-, rødpunkt- eller holografiske sikter).

En annen ting som kan påvirke valget av hvilket øye man skal sikte med er at mange våpen er laget med tanke på høyrehendte skyttere, for eksempel med tanke på skjefteutforming, plassering av sikring, med mer. Mange våpen fås også i egne utgaver for venstrehendte («links»), men utvalget er generelt dårligere.

I noen tilfeller er det mulig for en kryssdominant skytter å fortsatt skyte med både dominant øye og dominant skulder/ hånd samtidig. Pistol- og revolverskyttere kan gjøre dette ved å vri eller flytte pistolen litt over til siden slik at siktelinjen sammenfaller med ønsket øye, men rekylopptaket blir da annerledes og muligens mindre gunstig. Rifle- og hagleskyttere kan oppnå dette ved å montere et utlagt sikte.

Bestemmelse av dominans

Øyedominansen til en person kan bestemmes ved en subjektiv opplining av to objekter presentert med en sterodisparitet langt utenfor Panums område.

Det finnes en rekke ulike måter å gjøre dette på:

1. Miles-testen. Observatøren strekker ut begge armene og bringer hendene sammen for å lage en liten åpning. Observatøren skal se gjennom åpningen mot et fjernt objekt med begge øynene åpne. Observatøren skal deretter veksle mellom å lukke det ene eller andre øyet eller eventuelt sakte trekke hendene bakover mot hodet for å finne ut hvilket øye som ser på objektet - dette er det dominerende øyet.
2. Porta-testen. Observatøren har begge øynene åpne og strekker ut en arm. Deretter skal observatøren peke med en av fingrene på et fjernt objekt. Til slutt skal observatøren prøve å lukke ett øye av gangen, og det øyet hvor fingeren treffer objektet er det dominante øyet. Alternativt kan observatøren sikte mot det fjerne objektet med øynene åpne og trekke fingeren rolig tilbake mot ansiktet. Fingeren vil da gå mot det dominante øyet.
3. Dolman-metoden (noen ganger kalt «hole-in-the-card-test»). Observatøren gis et kort med et lite hull i midten, og blir instruert om å holde kortet med begge hendene. Deretter blir observatøren instruert om å se på et objekt lagt borte med begge øynene åpne. Til slutt blir observatøren bedt om å lukke ett øye om gangen, eller eventuelt sakte trekke kortet mot hodet for å finne ut hvilket øye som ser på objektet (altså det dominante øyet).
4. Konvergens-nærpunkts-test. Observatøren fester blikket på et objekt som gradvis flyttes nærmere nesen til ett av øynene divererer (altså det ikke-dominante øyet). Dette er en objektiv test av okulær dominans.
5. Enkelte stereogram.
6. Pinhole-test.
7. Ring-test.
8. Linsedugg-metoden. Observatøren fester blikket (fikserer) på et fjernt objekt med begge øynene åpne og med riktig synskorreksjon (f.eks. briller). En ekstra linse med styrke 2.00 eller 2.50 foran ett av øynene slik at det fjerne objektet «tåkelegges», før tåkelinsen deretter flyttes over på det andre øyet. Gjentas vekselvis. Observatøren blir bedt om å oppgi for hvilket øye uskarpheten var mest merkbar, og dette er det dominante øye.
9. En dichoptisk-bevegelsestest hvor sammenhengsterskelen gir en kvantisert indikasjon på okulær dominans.

«Tvungne» tester for øyedominans (som f.eks. Dolman-metoden) gir bare resultat om at man enten er man høyre- eller venstredominant. Andre tester (som f.eks. dichoptisk-bevegelsestest) kan tallfeste ulike grader av dominans, fra for eksempel «svak» til «sterk».

Se også

• Høyre- og venstrekjøring