Eidfjord
| Eidfjord | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Status | kommune | ||
| Innbyggernavn | eidfjøre | ||
| Grunnlagt | 1. januar 1977 | ||
| Adm. senter | Eidfjord | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 1 491,5 km²[2] 1 382 km²[1] 109,5 km²[1] | ||
| Befolkning | 962[3] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 0,7 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 422 | ||
| Kommunenr. | 4619 | ||
| Nettside | nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Timo Knoch (Ap) (2023) | ||
 Eidfjord kommune 60°29′48″N 7°08′28″Ø | |||
/ 
mellom Bruravik og Vallaviktunnelen. - For fjorder med lignende navn, se Eidsfjorden.
Eidfjord er en kommune i Vestland fylke. Kommunen grenser i nord mot Ulvik, og i sør og vest mot Ullensvang. Over Hardangervidda grenser kommunen i øst mot Hol og Nore og Uvdal kommuner i Buskerud.[4] Inntil sammenslåingen til Vestland fylke hørte Eidfjord til Hordaland fylke. Eidfjord ligger i landskapet Hardanger og omfatter den indre delen av Eidfjorden, dalene innenfor, samt den nordvestre delen av Hardangervidda. Eidfjorden er en arm av Hardangerfjorden, og Simadalsfjorden er igjen en arm av Eidfjorden.
Kommunen har 968 innbyggere (2024).[5] Tettstedet Eidfjord er kommunens administrasjonssenter, og har 575 innbyggere per 1. januar 2023[6]. Tettstedet, kommunens eneste, kalles også Nedre Eidfjord, for å skille det fra det tettbygde området Øvre Eidfjord i sørenden av Eidfjordvatnet.
Navn og våpen
[rediger | rediger kilde]Kommunen er oppkalt etter Eidfjorden (norrønt Eiðafjörðr). Første del var genitiv av navnet på gården Eiðar, det gamle kirkeområdet. Navnet på gården kom av Eið, som viste til eidet mellom fjorden og Eidfjordvatnet.[7]
Selve eidet består av to sletter, Lægreid (det lave eidet) og Hæreid (det høge eidet).
Kommunevåpenet er på blå bunn et sølv reinsdyrgevir. Det ble godkjent i 1984. De første kjente bosetterne i dette området var jegere som jaktet på rein. Reinen har vært viktig for befolkningen her i mange århundrer. Kommunevåpenet symboliserer også elvene som går fra fjell til fjord. [8]
Geografi
[rediger | rediger kilde]90 % av kommunens areal ligger over 900 meter over havet, og mesteparten av dette er på Hardangervidda. Mange av fjellene er over 1 600 moh., og det høyeste punktet er på Hardangerjøkulen, på grensen mot Ulvik, 1 863 moh.[9]
Hardangervidda
[rediger | rediger kilde]Den delen av høyfjellsplatået som ligger i Eidfjord kommune, er den mer kuperte delen. Mens vidda har en generell høyde på 1 100–1 200 moh., strekker fjellene rundt Hardangerjøkulen seg over 1 700 moh. Fra vidda stuper fjellene ned i dalene og i fjorden, og skaper et dramatisk landskap. Den sørlige delen av kommunen ligger i Hardangervidda nasjonalpark, og den nordlige og østlige delen ligger i Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde.
Daler og vassdrag
[rediger | rediger kilde]De største vassdragene i Eidfjord er Bjoreio og Veig, som begge renner ut i Eidfjordvatnet og videre ut i Eidfjorden gjennom Eio.
Veig renner ned i Valursdalen gjennom Valursfossen, og lenger ned i Hjølmadalen før Eidfjordvatnet. Berdølo renner inn fra Berastøldalen øverst i Hjølmadalen. Vassdraget er vernet fra kraftutbygging.
Bjoreio renner gjennom Bjoreidalen og Sysendalen, og deretter ned i Måbødalen gjennom Vøringsfossen. Sideelvene Leiro og Kjeldo renner inn i Sysenvatnet, som er oppdemmet med Sysendammen. Fra Bjoreio, Sysenvatnet og sideelva Isdølo i Isdalen hentes vann gjennom tunneler til Sima kraftverk.
Elva Sima renner gjennom Simadalen og ut i Simadalsfjorden. Over dalen ligger Rembesdalsvatnet, som er ett av flere magasiner til Sima kraftverk. Skytjedalselva renner ned i Simadalen gjennom Skytjefossen.
Samfunn
[rediger | rediger kilde]Politikk
[rediger | rediger kilde]Kommunestyrevalget 2023
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 31,0 | −7,4 | 171 | −28 | 5 | −1 | 1 |
| Høyre | 27,9 | 16,7 | 154 | 96 | 5 | 3 | 1 |
| Senterpartiet | 25,9 | −14,2 | 143 | −65 | 4 | −3 | 2 |
| Sosialistisk Venstreparti | 15,2 | 5,0 | 84 | 31 | 3 | 1 | 1 |
| Valgdeltakelse/Total | 77,6 % | 566 | 17 | 5 | |||
| Ordfører: Timo Knoch (Ap) | Varaordfører: Kari Lægreid (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: [10][11] | |||||||
Kommunestyrevalget 2019
[rediger | rediger kilde]Det var 725 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 524, dvs. 72,7 prosent oppslutning. Kommunestyret hadde 17 representanter. I perioden 2019–2023 var fire partier representert:[12]
- Senterpartiet - 7 mandater (40,2 prosent)
- Arbeiderpartiet - 6 mandater (38,4 prosent)
- Høyre - 2 mandater (11,2 prosent)
- Sosialistisk Venstreparti - 2 mandater (10,2 prosent)
Anders Vatle (Sp) var ordfører og Aslak Lægreid (H) var varaordfører.
Media
[rediger | rediger kilde]Lokalavisen Hardanger Folkeblad dekker Eidfjord. Regionavisen Bergens Tidende har også noe stoff fra kommunen.
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Naturen, med fjord, fjell og vidde, gir grunnlaget for både kraftproduksjon, jordbruk, jakt, fiske og turisme.
Ved Hæreid ble det fra 1903 brutt granitt til bruk som brostein og kantstein særlig i Bergen. I mellomkrigstiden gikk det også en del stein til eksport. Granitten deler seg i fine, rette blokker langs naturlige sprekker i berget.[13][14]
Vannkraft
[rediger | rediger kilde]Eidfjord er landets tredje største kraftkommune, etter Suldal og Sirdal. Det er fem vannkraftverk i kommunen.
| Kraftverk | Fall | Installert effekt | Midlere årsproduksjon | Åpnet år |
|---|---|---|---|---|
| Erdal kraftverk | 132 m | 0,8 MW | 4,5 GWh | 2005 |
| Leiro kraftverk | 80 m | 5 MW | 8,4 GWh | 2011 |
| Lang-Sima kraftverk | 1 152 m | 500 MW | 1 088 GWh | 1980 |
| Sy-Sima kraftverk | 905 m | 620 MW | 1 640 GWh | 1980 |
| Tveitafoss kraftverk | 60 m | 2,2 MW | 8,5 GWh | 1948 |
Turisme
[rediger | rediger kilde]Hardangervidda natursenter er et formidlingssenter for nasjonalparken, og ligger i Øvre Eidfjord. Andre severdigheter er fossene Vøringsfossen, Skytjefossen og Valursfossen. Kjeåsen var tidligere Norges mest isolerte gård, og ligger 600 moh. over Simadalsfjorden. Sima kraftverk er åpent for omvisninger i turistsesongen.
Hardangervidda er et viktig turområde for mange, og Eidfjord er et populært hytteområde.[15] Den Norske Turistforening vedlikeholder turstier og driver turisthytter i området.
I Eidfjord er det en dypvannskai for cruiseskip, og riksvei 7 har status som nasjonal turistvei.
I 2016 kom det 67000 besøkende med cruiseskip til Eidfjord. I 2020 er tallet ventet å øke til 200.000 passasjer med 123 skipsanløp. I årene 2005 til 2012 var 25 til 50 anløp årlig.[16]
Historie
[rediger | rediger kilde]
På Hæreid-platået i nedre Eidfjord ligger et stort gravfelt fra jernalderen. Her finnes omtrent 300 gravrøyser.[17]
Grensehistorikk
[rediger | rediger kilde]Eidfjord ble atskilt fra Ulvik 1. mai 1891. Deretter ble kommunen fusjonert med Ullensvang fra 1. januar 1964 til 1. januar 1977.)[7]
I forbindelse med kommunereformen i Norge fra 2014 ble det vurdert om kommunen skulle slå seg sammen med Granvin, Ullensvang og Ulvik, til en ny Indre Hardanger kommune.[18] I en folkeavstemning sa flertallet av Eidfjords innbyggere nei til en sammenslåing med én eller flere av disse kommunene.
| Valgresultat[19] | Ja | Nei | Blank | Total |
|---|---|---|---|---|
| Antall stemmer | 192 | 323 | 10 | 525 |
| Prosentandel | 36,6 % | 61,5 % | 1,9 % | 100 % |
| Valgoppslutning | 68,4 % |
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]Gjennom kommunen går over Hardangerbrua, som fra åpningen 17. august 2013 erstattet ferjesambandet Bruravik–Brimnes. Fergesambandet som var betjent av Tide med fergen MF «Melderskin» hadde inntil tre avganger i timen, og overfarten tok 10 minutter. går også gjennom kommunen. Deler av er nasjonal turistvei. På ligger den kjente veistrekningen Måbødalen, der Måbødalulykken fant sted i 1988. 16 personer fra Sverige omkom i ulykken.
Eidfjord tilhørte Hallingdal prosti i Stavanger bispedømme fra 1126 til 1631. Årsaken var at biskopen bare kunne skrive ut skyssmannskap i sitt eget bispedømme. I 1125 ble Valdres og Hallingdal utskilt fra Selja bispedømme og lagt under Stavanger bispedømme i stedet, der de forble til de kom under Oslo i 1631. Når Stavanger-bispen trengte skyss for å besøke Valdres og Hallingdal, var det kortest vei for ham over fjellet fra Eidfjord. Først i 1636, da Stavanger-bispen ikke trengte skyss østover lenger, ble Eidfjord formelt tilbakeført til Bergen.[20]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ Eidfjord på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ Statistisk sentralbyrå. «Befolkningsstatistikk for kommuner».
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ a b Brekke, Nils Georg (1993). Kulturhistorisk Vegbok Hordaland. Nord4.
- ^ Norske Kommunevåpen (1990). «Nye kommunevåbener i Norden». Besøkt 21. september 2008.
- ^ «Store Norske Leksikon: Eidfjord». Besøkt 17. april 2017.
- ^ valgresultat.no
- ^ «Møte i Eidfjord kommunestyre den 23.10.2023». Eidfjord kommune.
- ^ «Regjeringen.no - kommunevalget 2019». Arkivert fra originalen 11. november 2019. Besøkt 11. november 2019.
- ^ administrator (18. april 2012). «Eidfjord». Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland (på norsk nynorsk). Besøkt 3. mai 2020.
- ^ Heldal, Tom (2000). Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd. Bergen: Nord 4. ISBN 8273260593.
- ^ «Dette er de nye hyttetrendene». NRK Hordaland. 12. april 2017. Besøkt 17. april 2017.
- ^ Johansen, Even Norheim (24. august 2019). «Her er cruisetrafikken tredobla på fem år – no vil sjølv turistnæringa stoppa vidare vekst». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 25. august 2019. «Neste år er det venta 123 cruiseanløp og 200.000 besøkande, ein tredobling i talet på passasjerar frå 2016 då 67.000 cruiseturistar kom til Eidfjord.»
- ^ «Beskrivelse av lokaliteten fra kulturminnesok.no.». Besøkt 17. april 2017.
- ^ Joakim S. T. Øren (15. juni 2015). «Kommunereform. Utgreiing av alternativet Eidfjord kommune, Granvin herad, Ullensvang herad og Ulvik herad.». Arkivert fra originalen 5. mai 2016. Besøkt 17. april 2017.
- ^ Bjørne Møen (23. mai 2016). «Resulat folkerøysting kommunestruktur». Arkivert fra originalen 18. april 2017. Besøkt 17. april 2017.
- ^ http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112106
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (nn) Offisielt nettsted
- (en) Eidfjord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Lokalhistoriske historier og artikler fra Eidfjord
- (no) Hardangervidda Natursenter Eidfjord
- (no) Vegar over vidda: Kunnskapsbasen Grind, Per Bremnes
- (no) Nordmannsslepene: Per Bremnes Arkivert 5. august 2020 hos Wayback Machine.
- (no) Måbødalen i Grind kunnskap om landskap, Per Bremnes
