Østmarka
| Østmarka | |||
|---|---|---|---|
 Nord-Elvåga, på grensen mellom Oslo og Lørenskog | |||
| Land |  Norge | ||
 Østmarka 59°51′08″N 10°57′59″Ø | |||
Østmarka er et skogområde som ligger øst for Oslo. Området ligger i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Nordre Follo. Østmarka er avgrenset av Oslos bebyggelse i vest, bebyggelsene rundt Skårer, Lørenskog og Rælingen i nord og Øyeren i øst, Enebakk i sørøst og Sørmarka i sørvest. I sør går Østmarka over til å bli Sørmarka ved innsjøen Langen[1]. Det er også hevdet at grensen går langs fylkesvei 155[2]. Østmarka er preget av at den er dannet av gammelt grunnfjell (mer enn 1000 millioner år gammelt), med tydelige foldninger som danner daler og åser fra nord mot syd. Dette medfører at det blir mye bakker, hvor man enn ferdes.
Den siste istiden har satt sitt tydelige preg på marka. Langs den øvre marine grense ( ca. 210 meter ) har isen lagt igjen store mengder grus og sand. Sand, Sandbakken, Sandbekken og Grusbakken er steder som ligger på om lag samme høyde. Sandtakene ved Ødegården er det isen som har besørget. Det er funnet strandsnegler ved Lutvann i 200 meters høyde.
Østmarka inneholder over 250 innsjøer og tjern.
I mai 2024 ble deler av Østmarka vernet som nasjonalpark. Nasjonalparken omfatter områder i kommunene Oslo, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen og Enebakk[3]
Naturvernområder
[rediger | rediger kilde]Det er to naturreservater i Østmarka.
Ramstadslottet naturreservat er et område på 2,23 km² med størstedelen i Rælingen kommune, noe også i Lørenskog. Området ble vernet den 7.12.2001. Innenfor reservatet ligger to av de høyeste toppene i Østmarka, med Barlindåsen (398 moh) som den høyeste.
Østmarka naturreservat er på knapt 18 km² og ligger i Enebakk, Lørenskog og Rælingen kommuner. Området ble fredet som naturreservat første gang 21.12.1990, og utvidet ved kgl.res. av 13. desember 2002. Formålet med fredningen er å bevare et større, relativt uberørt og variert barskogområde med tilhørende plante- og dyreliv, som er typisk for denne delen av Oslomarka, og som har særskilt vitenskapelig og pedagogisk betydning.
Gårder, hytter og serveringssteder i Østmarka
[rediger | rediger kilde]Høyeste topper
[rediger | rediger kilde]
|
|
|
(•) betyr at det trigonometriske punktet ikke er plassert på toppens høyeste punkt.
Største vann
[rediger | rediger kilde]
|
|
|
Se ellers liste over vann i Østmarka.
Plankeveien
[rediger | rediger kilde]- Utfyllende artikkel: Plankeveien
Den gang småsager grodde opp i Oslomarkas skoger og trelasteksporten ble stor – fra ca. 1750-tallet og utover på 1800-tallet, førte dette med seg et veldig transportbehov. Bare i Østmarka var det over 2000 kjørere med 4-5000 hester i arbeid med å kjøre plank mellom Øyeren og Kristiania. Det var for lang vei å kjøre fra Eikeberg og Børter om Øyeren og Strømsveien for å komme til Kristiania. Derfor ble Plankeveien anlagt. Plankeveien starter ved Eikeberg og Børter i Enebakk – den går over isen på Børtervann og opp til Rausjø, her svinger den opp mot Vangen og Skjelbreia, videre over Eriksvann, Søndre Skytten, Elvåga, over til Nøklevann, Rustadsaga, Østensjøvannet og ned til byen. Plankeveien er ryddet og merket som skiløype
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Østmarka, Sørmarka og Sundlandet». Den norske turistforening. Besøkt 9. august 2017.
- ^ «Markadatabasen, Østmarka». Foreningen til Ski-Idrettens Fremme. Besøkt 22. april 2014.
- ^ «I dag åpner Norges mest storbynære nasjonalpark». www.aftenposten.no. 25. mai 2024. Besøkt 25. mai 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Østmarka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- www.friluftsetaten.oslo.kommune.no Østmarka A til Å
- Østmarka fra A til Å, av Even Saugstad, ISBN 82-995415-0-6.
- Østmarksguiden, av Bjørn Revil, ISBN 9788279810629
