Hopp til innhold

Økologisk landbruk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Økologisk hvete med marihøne på jakt etter bladlus
Bilde fra frilandsmuseet i Poul-Fetan, Bretagne.

Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen. Begrepet står i sammenheng med jord og biotoper som dekkes av den vitenskapelige disiplinen økologi.

Antall gårdsbruk og dyrket areal i Norge som drives etter prinsippene for økologisk landbruk har minket med ca 18 % i løpet av 2010-tallet.[1] Per 2019 var 1850 av de 39 000 gårdsbruk i Norge denne driftsformen. Arealmessig utgjør det 410 000 daa ferdig omlagt jord (ca. 40 000 lå per 2019 i karens, dvs omlegging). Av Norges ca. 10 000 000 daa dyrka jord utgjør økologisk areal 4,2 %.[2] Regjeringen har satt som mål at 15 % av produksjon og forbruket skal være økologisk innen 2020.[3]

Påstander om at økologisk mat er sunnere eller generelt bedre for naturmiljøet er utbredte, men har lite vitenskapelig grunnlag.[4] Ifølge Vitenskapskomiteen for mattrygghet er det ikke grunnlag for å påstå at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat. Det er heller ikke grunnlag for å påstå det er forskjeller i nivået av miljøgifter mellom økologisk og konvensjonelt dyrkede matplanter.[5][6] Ifølge en kunnskapsoppsummering av Livsmedelsverket er økologisk matproduksjon heller ikke mer miljøvennlig enn konvensjonelt landbruk når miljøkonsekvenser i hele produksjonskjeden sammenlignes.[7][8]

Idébakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Økologisk landbruk bygger på et syn som omfatter både de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved produksjonen. Rudolf Steiner var blant de første som la fram tanker om økologisk landbruk, i dag kjent som biodynamisk landbruk.

Målet er å skape et bærekraftig og vedvarende agro-økosystem som er basert på mest mulig lokale og fornybare ressurser. Økologiske produkter er framstilt uten bruk av lettløselig mineralgjødsel (kunstgjødsel) og uten bruk av kjemiske/syntetiske plantevernmidler. Det betyr at næringsstoffene tilføres som organisk gjødsel enten i form av husdyrgjødsel eller gjennom grønngjødsel og kompost. Kløver er motoren i økologisk landbruk fordi den har evnen til å fiksere nitrogen fra luften (biologisk nitrogenfiksering).[9]

Økologisk landbruk bygger på føre-var-prinsippet basert på påstander om at vi ikke kjenner til alle bivirkningene ved bruken av kjemiske og syntetiske plantevernmidler og kunstgjødsel, hverken på miljøet eller på vår egen helse.

Det er ikke lov å bruke genetisk modifiserte organismer (GMO) og produkter i økologisk produksjon.[10]

Godkjenning og merking

[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen Økologisk, brukt i markedsføringssammenheng, er beskyttet og kan kun brukes dersom produktet er produsert og kontrollert i henhold til økologiforskriften. Gjennom EØS-avtalen er EUs Rådsforordninger for økologisk landbruk gjort gjeldende i Norge og danner grunnlaget for Økologiforskriften som er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Debio har gjennom Mattilsynet fått oppgave som kontrollorgan og godkjenner for bruk av betegnelsen økologisk og tilhørende merking.

Debios Ø-merket gir forbrukeren en trygghet for at varen er produsert etter regelverket for økologisk produksjon.

Ø-merket brukes både på norske og importerte, økologiske produkter. Importerte produkter skal være produsert og behandlet etter tilsvarende krav som gjelder for norsk økologisk produksjon, foredling og omsetning.

Næringsstoffer

[rediger | rediger kilde]

Det er lite som tyder på at økologisk mat er sunnere enn ikke-økologisk mat.[11] Påstander om kvaliteten i økologiske produkter ligger først og fremst i at produksjonsformen oppfattes som mer miljøvennlig, samt at mange tror at sikkerheten i at det ikke er brukt syntetisk fremstilte plantevernmidler er høyere[9]. Det er blitt påvist at økologisk dyrket mat inneholder mer antioksidanter, som plantenes immunforsvar er bygget opp av[12]. Dette er forklart med at planten vokser naturlig (saktere) og dermed får bygget et sterkere immunforsvar. Studier har påvist at økologisk kjøtt, egg og melkeprodukter kan ha et høyere innhold av Omega-3-fettsyrer enn animalske produkter fra konvensjonell produksjon.[13]

Dyrevelferd

[rediger | rediger kilde]

Økologiforskriften[14] og Debio stiller visse krav som angår dyrevelferd, for eksempel maksimalt antall dyr per dekar.

Forskriften inkluderer også krav om at kalver til melkekyr skal ha minimum tre døgn med dieperiode sammen med kua. I konvensjonell gårdsdrift blir mor og kalv separert i løpet av første døgn[15]. Studier av Veterinærinstituttet antyder at kalver som tilbringer de første dagene med mor får dobbelt så høy tilvekst i perioden som de som skilles innen et døgn, i tillegg til å lære seg å spise kraftfôr tidligere[16].

Miljø og bærekraft

[rediger | rediger kilde]

Tilhengerne av økologisk landbruk hevder gjerne at driften er mer miljøvennlig og bærekraftig enn konvensjonelt landbruk.[17][18] For å få det store bildet må man imidlertid regne inn alle faktorer som påvirker miljøet. Naturlige plantevernmidler som er tillatt i økologisk landbruk er ikke nødvendigvis mindre toksiske enn syntetiske,[19] og det kreves ofte større mengder av disse. For å få samme avling med økologisk landbruk kreves det større arealer enn ved konvensjonelt landbruk, noe som øker miljøbelastningen.[20][21] Lavere holdbarhet på økologiske produkter og manglende betalingsvilje i befolkningen medfører også mer matsvinn,[22] noe som ytterligere øker forskjellene i forholdet mellom konsumert produkt pr. areal. En global omlegging av alt landbruk til økologisk drift ville medføre en økning i klimagassutslipp,[23] i tillegg til at verdens befolkning ikke kunne brødføs.[24]

Økologisk landbruk i andre land

[rediger | rediger kilde]
Land Andel økologisk
jordbruksareal[25]
Andel økologisk
melkeproduksjon[26]
Markedsandel
økologiske produkter[25]
Omsetning per capita
av økologiske produkter[25]
Østerrike 26,5% 19,7% 11,6% 268,3€
Estland 23,0% 1,1% 5% 69,6€
Sverige 20,2% 17,3% 8,9% 266,3€
Sveits 17,4% 11,4% 10,9% 424,6€
Italia 16,7% 4,4% 3,4% 66,6€
Tsjekkia 15,8% 1,4% 1,8% 21,9€
Latvia 14,8% 10% 1,5% 6,3€
Finland 14,4% 3,5% 2,5% 73,5€
Danmark 11,4% 12,8% 13% 383,6€
Hellas 10,1% 8,5% 0,3% 6,2€
Spania 10,8% 1% 2,5% 53,4€
Tyskland 10,8% 3,7% 7% 190,8€
Frankrike 9,6% 4,7% 6,6% 187,1€
Norge 4,6% 3,2% 1,7% 82,9€

Av landene i Norden har Sverige høyeste andel av omlagt jordbruksareal til økologisk drift, fulgt av Finland. Sverige hadde også høyest andel av økologisk melkeproduksjon, fulgt av Danmark. Danmark hadde høyeste markedsandel av økologiske produkter, og høyeste omsetning av økologiske produkter per capita.

Sveits, Danmark og Østerrike har de høyeste markedsandelene av økologiske produkter innen sitt land, over ti prosent.

Største salg av økologiske varer hadde Sveits, fulgt av Danmark.

Italia, Spania og India var de største eksportlandene av økologiske landbruksvarer i 2020. USA, Tyskland og Frankrike hadde de største markedene.[27]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Økologisk jordbruk går tilbake». ssb.no (på norsk). Besøkt 19. august 2020. 
  2. ^ «12661: Jordbruksbedrifter med økologisk drift». Statistikkbanken. SSB. Besøkt 19. august 2020. [død lenke]
  3. ^ www.regjeringen.no
  4. ^ Poul Vejby-Sørensen, Arne Grønlund (15. august 2012). «Økologiske myter». Forskning.no. Besøkt 31. juli 2016. 
  5. ^ «Sammenligning av økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon». Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). 30. april 2014. Arkivert fra originalen 21. august 2016. Besøkt 31. juli 2016. 
  6. ^ Vitenskapskomiteen for mattrygghet (10. oktober 2016). «VKMs rapport om sammenlikning av økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon». Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Arkivert fra originalen 12. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. «Basert på forskningen som finnes i dag, er det ikke grunnlag for å si at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat.» 
  7. ^ Livsmedelsverket Litteraturstudie av miljöpåverkan från konventionellt och ekologiskt producerade livsmedel av Fokus på studier utförda med livscykelanalysmetodik Livsmedelsverkets rapportserie nr 2/2016 av Birgit Landquist, Maria Nordborg, Sara Hornborg
  8. ^ Torbjörn Fagerström, Jens Sundström (16. juli 2016). «Ekologiskt jordbruk har aldrig varit bättre för miljön» (på svensk). Besøkt 31. juli 2016. 
  9. ^ a b Veiledere og regelverk, Debio Arkivert 18. januar 2016 hos Wayback Machine.
  10. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. april 2013. Besøkt 17. januar 2010.  Mattilsynets forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr. 1103
  11. ^ – Økologisk mat er ikke sunnere NRK
  12. ^ «Økologisk mat - bedre for helsa?». Helsenytt for alle. 4. juni 2005. Arkivert fra originalen 16. oktober 2017. Besøkt 26. november 2024. 
  13. ^ «Du blir ikke sunnere av økologisk mat». Klikk.no. 30.08.2012. Arkivert fra originalen 5. juli 2013. Besøkt 26. november 2024. 
  14. ^ «Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter, akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr m.m. (økologiforskriften) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 7. oktober 2022. 
  15. ^ Netgen. «Når blir ku og kalv separert?». Melk (på norsk). Besøkt 7. oktober 2022. 
  16. ^ «Forskeren forteller: Mer melk til kalven». forskning.no (på norsk). 13. juli 2010. Besøkt 7. oktober 2022. 
  17. ^ «Økologisk og konvensjonell mat er like trygg». Dagsavisen. 30. april 2014. 
  18. ^ «Why is organic better for the planet?». Soil Association. 
  19. ^ «Nervegift som dreper bier og fisk er tillatt i økologisk landbruk». NRK. 21. august 2016. 
  20. ^ «Sorry—organic farming is actually worse for climate change». MIT Technology Review. 22. oktober 2019. 
  21. ^ «Organic food could be WORSE for the environment! More land is used to grow crops which emits up to 70% more carbon, study claims». Daily Mail. 14. desember 2018. 
  22. ^ «Regjeringen skroter mål om økologisk mat». NRK. 9. desember 2016. 
  23. ^ «Climate: 100% organic farming would boost emissions». BBC. 22. oktober 2019. 
  24. ^ «- Økologisk mat kan ikke fø verden». Nettavisen. 25. november 2013. 
  25. ^ a b c «The world of organic agriculture 2023» (på engelsk). Research Institute of Organic Agriculture. 14. februar 2023. 
  26. ^ «Milk collection (all milks) and dairy products obtained - annual data og Organic production of animal products» (på engelsk). Eurostat. Besøkt 22. februar 2023. 
  27. ^ «Produksjon av økologiske jordbruksvarer − Rapport for 2021». Landbruksdirektoratet. 15. mars 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]