«La Ville d’Orléans»

Postballongen «Ville d’Orléans» ble sendt fra et beleiret Paris under den fransk-tyske krigen, men kom ut av kurs, drev nordover og holdt på å styrte i havet sør for Mandal. Mannskapet på to landet til sist under Lifjell i Seljord i Telemark 25. november 1870, nesten femten timer etter starten og 1200 km unna. Den rekordlange luftferden ble hyllet som en bragd, og ballongfarerne ble helter.

Illustrasjon: Xylografi etter en tegning av Morten Müller, gjengitt i bind 5 av Les Merveilles de la science utgitt 1867–1891

«Ville d’Orléans», på fransk ofte skrevet i bestemt form som la «Ville d’Orléans», var en bemannet gassballong som tok av fra Paris under den tyske beleiringen av byen under den fransk-tyske krigen i 1870. Ballongen, som var lastet med rundt 250 kilo post, kom ut av kurs, og de to førerne, Paul Rolier og Leon Bézier, landet under Lifjell i Seljord i Telemark 25. november, nesten 15 timer etter oppstigningen og over 1200 km unna. De fleste av brevene ble levert, men en militær melding til franske styrker utenfor besatte områder nådde ikke fram i tide.

Den rekordlange luftferden ble en sensasjon i samtiden. Franskmennene, som kom uskadd fra den dramatiske reisen, ble hyllet som helter. Overfarten regnes fortsatt som en begivenhet i luftfartshistorien.

Bakgrunn, luftferd og etterspill

Da Paris ble innesluttet av prøyssiske soldater 1870–71, tok franskmennene i bruk gassballonger for å sende post og personer ut av byen. Fotografiet viser «Neptune» i ballongleiren på den daværende store Saint-Pierre-plassen ved Montmartre-høyden. 23. september foretok ballongen den første vellykkede luftferden.

Foto: Félix Nadar

Tidlige luftballonger i Norge

Reisen med «Ville d’Orléans» har vært regnet som den første bemannede luftferden over Norge. Det var imidlertid flere ballongoppstigninger fra norsk jord i 1852 utført av Ignatz Lassé i Christiania (Oslo). Aasmund Olavsson Vinje skrev om dette i sine korrespondentbrev fra hovedstaden for Drammens Tidende i 1852. Vinje omtaler flyging med ballongen «Samson» fra Bygdøy og oppover til Maridalen. Dette er også omtalt i en utgave av Guinness rekordbok fra 1977. Ellers regnes gjerne artisten Francesco Cetti fra Bergen som Norges første aeronaut, luftskipper, med luftferder fra rundt 1890 og framover.

I nordisk sammenheng var den danske fotografen Julius Wilhelm Moyel (1825–1898) fra København meget tidlig ute, da han kjøpte silkeballongen «Samson» fra dødsboet etter den italiensk-danske ballongskipper Joseph Tardini (1817–1851) i april 1852. Det var Moyel som organiserte ballongoppvisningene omkring Norges hovedstad sommeren 1852, ført av Tardinis venn, ballongfører Johannes «Ignatz» Lass(é). Ballongskipperen som kalte seg Johs. Ignaz Lassé beskrev sine egne ballongreiser omkring hovedstaden i avisen Illustreret Nyhedsblad i en lang artikkel 21. august 1852.

Gassballonger under beleiringen av Paris 1870–71

Minneplakat over de 69 ballongoppstigningene da tyske styrker omringet Paris fra september 1870 til januar 1871. Postballongen som landet i Norge er skildret i illustrasjonen nederst til høyre. Ferden til «Mont-Lid», Lifjell, tok 14 timer og 40 minutter.

Foto: Library of Congress

19. juni 1870 startet den fransk-tyske krigen, og etter fransk overgivelse oppstod opprør i Paris. Fra 19. september ble byen beleiret av tyske soldater under ledelse av Preussen ved forbundskansleren i Det nordtyske forbund, Otto von Bismarck. Forsyningene til byen ble stoppet, telegraflinjene kuttet, og under stadige angrep ble forholdene svært kritiske. Innbyggerne tok derfor i bruk gassfylte luftballonger for å få ut meldinger og viktige personer.

Allerede i 1783 hadde brødrene Montgolfier og Jacques Charles foretatt oppstigninger med henholdsvis varmluft og gass. Ballongbruken under beleiringen av Paris ble likevel historisk for utviklingen av lufttrafikken. Dette var første gang aerostater, svevende luftfartøy, ble satt inn som kommunikasjonsmiddel i organisert transport. Gassen som ble brukt for å løfte ballongene, ble kalt kullgass (gaz d'houille). Den var et biprodukt ved framstilling av koks og brannfarlig.

Tyskernes beleiring varte i fire måneder, og franskmennene sendte opp i alt nesten 70 ballonger i denne perioden. Alle luftfartøyene fikk navn. Den aller første oppstigningen ble mislykket, men den neste, med ballongen «Neptune», skjedde 23. september 1870. Den siste ballongen, «Général Cambronne», dro 28. januar 1871. De fleste av luftseilasene unngikk de tyske fiendene og endte i ubesatte deler av Frankrike eller i et nøytralt utland.

En av initiativtakerne til å bruke ballonger var den berømte fotografen og karikaturtegneren Felix Nadar som selv benyttet slike til å ta luftfoto. Også militære rekognoserigsballonger var kjent fra før. Ballongene var gjerne tjoret fast i et langt tau, slik at en kunne gå opp for å få overblikk og komme ned med beskjed om fiendtlige stillinger og manøvre.

Ballongførerne (som gjerne ble kalt 'aeronauter') var ofte arbeidsledige marineoffiserer som fikk kortvarig opplæring.

Luftfartøyene fraktet i alt 91 personer ut av Paris. En av disse var den radikale politikeren Léon Gambetta som opprettet Den nasjonale forsvarsregjeringen etter det franske keiserdømmets fall tidlig i krigen og som forlot Paris i ballong 7. oktober. Det lyktes imidlertid ingen å ta seg den motsatte veien forbi tyskerne og inn i byen «per ballong».

Fra 8. oktober ble dessuten to og en halv millioner brev sendt med ballongpost (poste-ballon), begynnelsen til seinere tiders luftpost. Brevene ble skrevet på tynt papir og brettet uten konvolutt.

Blokaden førte til den selvstendige Pariserkommunen våren 1871. Den franske regjeringen utenfor måtte dermed håndtere et revolusjonært utbryterdemokrati i sin egen hovedstad i tillegg til å bekjempe Bismarcks erfarne soldater. Den fransk-tyske krigen sluttet med en fullstendig fransk overgivelse i mai. Det andre franske keiserdømmet ble erstattet av Den tredje republikk, og tyske stater samlet seg i Det tyske keiserriket.

• 
  Verksted for serieproduksjon av gassballonger i Gare d’Orléans, jernbanestasjonen som i dag kalles Gare de Paris-Austerlitz. Kurvene som henger fra taket ble brukt til å trene førerne.

  Illustrasjon: Les Merveilles de la science
• 
  Postsortering, kurvfletting og annen ballongproduksjon i Gare du Nord der «La Ville d’Orléans» ble sendt opp.

  Illustrasjon: Les Merveilles de la science
• 
  «Gambettas avreise i ballong» (Départ de Gambetta sur le ballon l'"Armand-Barbès" le 7 octobre 1870) fra 1914 viser lederen for den franske regjeringen forlate hovedstaden fra ballongleiren på place Saint-Pierre ved Montmartre-høyden 7. oktober 1870.

  Maleri: Jules Didier (1831-1892) og Jacques Guiaud (1811-1876). Bildet henger i Musée Carnavalet.

«Ville d'Orléans»

Fra Paris

Ingeniøren Paul Rolier (1844-1918) var ballongpilot på «La Ville d’Orléans»

Foto: Ludwik Szaciński, 1870

Franktirøren Léonard Bezier (1840-1897) var passasjer på ballongen

Foto: Ludwik Szaciński, 1870

«Ville d’Orléans'» nattlige ferd 24. november 1870 tegnet etter anvisninger fra ingeniøren Rolier, føreren i gondolen. Aeronauten slipper ut tynt sigarettpapir for å sjekke retning og bevegelser, mens assistenten, franktirøren Bézier, lyser med en elektrisk lykt. Farkosten er utstyrt med blant annet slepetau, sekker, anker og anordning for å slippe ut gass fra ventilen øverst i ballongen. Den er også lastet med seks brevduer i et bur i festeringen og rundt 250 kilo post i forseglede sekker.^{[trenger referanse]} Indikatorpila, de lette papirbitene og papirbåndet som blir hengende igjen, viser at ballongen synker og mister høyde.

Illustrasjon: Edmond Morin 1872, gjengitt i Les Merveilles de la science

Den 24. november 1870 litt etter klokka 23.30 ble «Ville d’Orléans», som ballong nummer 35 i rekken, sendt opp fra jernbaneområdet på Gare du Nord i Paris. Ballongen var oppkalt etter byen som nylig var befridd, men som skulle komme under tysk kontroll bare et par måneder seinere. Ballongvolumet var på 2030 m³.

Ombord var føreren, den 26 år gamle ingeniøren Paul Rolier (Paul-Valéry Rolier, 1844–1918), og en passasjer og assistent, den 30 år gamle franktirøren Léon Bézier (Léonard Béziers, Léonard-Jules-Francoise Bézier, 1840–1897) Den frivillige bysoldaten Bézier ble i norske og franske aviser først omtalt med det falske navnet Deschampes (Dechamps).

Det endelige målet var Tours i Loiredalen, 200 km i luftlinje sørvest for Paris. Innsydd i klærne hadde ballongfarerne med en kodet militærdepesje fra Louis Jules Trochu, guvernøren og den militære lederen i hovedstaden, til Gambetta som ledet regjeringsdelegasjonen i Tours. Den hemmelige beskjeden handlet om en felles fransk offensiv for å bryte den prøyssiske blokaden. Lasten ellers var seks brevduer og 250 kilo^{[trenger referanse]} depesjer (ilbrev), ferske aviser, propaganda og annen post i forseglede sekker.

Den tyske våpenfabrikanten Krupp hadde nylig utviklet antiluftskyts med kanoner som var lettere å flytte og sikte med, og faren for at en ballong ble skutt ned, var blitt større. Farkosten tok derfor av i ly av nattemørket. Luftballongen lot seg imidlertid ikke styre, i motsetning til luftskip og «styrbare ballonger» (les dirigiables) som skulle bli utviklet seinere. Tvert om drev ballongene fritt med vinden, og pilotene kunne bare regulere gass og vekt for å heve og senke fartøyet i håp om å komme inn i passende luftstrømmer.

Luftferden

Sannsynlig rute for luftreisen med «Ville d’Orléans» 25. november 1870. Etter over 14 timer traff ballongen et tre under Lifjell (markert med «Mt. Lid») der ballongførerne kom seg ut, mens fartøyet havarerte i Krødsherad noe seinere.

Kart: Fra Le Monde illustré 1. mai 1909

På kort tid løftet gassen «Ville d’Orléans» opp til to tusen meters høyde. Der var farkosten trygg for skudd fra prøyssiske kanoner, men kom opp i luftlag med sterk vind som førte den nordover i stor fart. Før mannskapet rakk å slippe ut gass og lande i ubesatte franske områder i nordvest, eller i Belgia, fortsatte ballongen ut over havet. Ballongfarerne skal ha sett flere byer, men navigasjonsinstrumentene var enkle, og de mistet fullstendig kontroll over hvor de befant seg. Over havet kom ballongen dessuten inn i tjukk tåke. Mennene skal ha tolket bulder og sus som fjerne tog og sett antydninger til spisse trær med snø på toppene, men seinere ha forstått at det var lyd fra bølgene og hvite skumtopper.

I Nordsjøen møtte mennene flere skip, også franske, som seinere rapporterte om det overraskende synet av en ballong i voldsom fart. Forsøkene på å slippe ut tau og nå båtene lyktes ikke. Sør for Mandal holdt hele ballongen på å styrte i sjøen. I desperasjon måtte mennene kaste ut en postsekk på 60 kilo^{[trenger referanse]} for å gjenvinne høyde. Det meste av innholdet ble reddet opp av fiskere i nærheten og sendt videre til England så snart alt var tørket.

I Norge

Fredag 25. november klokka 14.25, etter nesten 15 timers dramatisk luftseilas, lenge i mørke og uvær, satte «Ville d’Orléans» seg fast i et tre under Lifjell i Telemark, over 1200 km i luftlinje fra Paris. Da franskmennene falt ut av gondolen, ble kurven lettere, og ballongen rev seg løs og fór videre i vinden. Den havarerte til sist i Krødsherad der den ble funnet ved gården Sandum ved Noresund, sammen med to postsekker, levende brevduer i et bur og bagasjen med 800 francs, brød og vin.

Forfrosne og utslitte karret de tynnkledde ballongfarerne seg gjennom dyp snø til en høyløe uten tak. Dagen etter fant de sledespor og en tømmerkoie der de møtte folk. 19 timer etter landingen fikk de mat og varme av brødrene Harald og Klas Stand som holdt til på østsida av Seljordsvannet. Da franskmennene, som først trodde de var havnet på Island, oppdaget ordet «Christiania» (Oslo) på en fyrstikkeske fra Nitedals Tændstikfabrik, innså de at de hadde kommet til Norge og kunne telegrafere hjem. Strand-brødrene rodde de langveisfarende over vannet, der presten og andre ga dem mat, husly og hjalp dem videre mot hovedstaden.

Øyevitner kunne fortelle at ballongen hadde holdt uvanlig stor fart. Den beveget seg over store områder på kort tid, og folk meldte at de hadde sett det enestående luftfartøyet flere steder i landet. De første dagene var det derfor uklart om det var kommet tre store ballonger til Norge.^{[trenger referanse]} Norske lokalaviser meldte om flere utrolige observasjoner og funn, blant annet ferske utenlandske aviser datert 24. november. Da avistelegrammene etter noen dager ble samlet, og aeronautene kunne fortelle sitt, ble detaljene i historien om «La Ville d’Orléans» klarere.

Den oppsiktsvekkende luftseilasen var verdens lengste, og ryktet om den store bragden spredte seg raskt via telegrafen som hadde kommet 15 år tidligere. I Norge lå sympatien hos Frankrike under den pågående krigen med de tyske statene, og de dristige ballongskipperne ble mottatt som helter på sin trimufferd mot hovedstaden: både i Seljord og Kongsberg, dit de ankom via Heddal etter 20 timers strabasiøs ferd, og i Hokksund og Drammen fikk Rolier og Bézier en overdådig mottakelse med hjemmelagde franske flagg og hylningsrop.

Da de ankom Christiania 29. november, ble de innlosjert hos den franske konsulen Alexander Hepp som hadde bolig på Karl Johans gate. Han fikk avkodet militærmeldingen og telegrafert den videre i etapper til Tours, dit den kom for seint til at de franske soldatene utenfor og inne i Paris fikk samordnet forsøket på å bryte beleiringen. Også i hovedstaden ble aeronautene feiret med stor offentlig oppmerksomhet og festlighet. I en tilstelning i Frimurerlosjen deltok rundt 1000 personer, deriblant dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson, og et studentkor fremførte en spesialskrevet sang av Jonas Lie. Det ble dessuten preget en minnemedaljong med metall fra batteriet til den elektriske lykten ballongen hadde med.

Ballongfarerne reiste hjemover fra Christiania med den engelske «North Star» torsdag 1. desember. Skipet la samme dag til i Kristiansand og fortsatte dagen etter mot London, dit det ankom 4. desember. Mennene tok deretter tog til Southampton og så båt til St. Malo i Frankrike der de steg i land 8. desember.

Brevduer var avgjørende for å bringe meldinger inn til Paris, og de verdifulle fuglene som ble funnet i live sammen med ballongen ved Krøderen i Hallingdal, ble fraktet tilbake til Frankrike.

Det meste av posten som ble sendt med Paris-ballongene, var vanlige brev til familie, venner og forretningsforbindelser. Forsendelsene som hadde vært ombord i «Ville d’Orléans» og som var intakt, ble formidlet videre til minst 19 forskjellige destinasjoner. Postsekken som ble funnet igjen i Mandal etter å ha blitt kastet på sjøen, inneholdt 40 000 brev og ble sendt til England. All ballongposten skal ha blitt utlevert til adressatene før jul samme år. Det siste objektet ble levert i Konstantinopel (Istanbul) 23. desember.^{[trenger referanse]}

I november 1871 vendte luftskipperen Rolier tilbake til Norge sammen med kona. Han ville se igjen og vise fram Seljord og de gjestmilde nordmennene han hadde møtt på den ufrivillige vinterreisen året før.

Rekorden for lengste luftferd ble slått først i 1898 og 1899, da ballonger fra Paris nådde blant annet Västervik i Sverige 1350 km unna.

• 
  Den franske postballongen festet seg i ei furu under Lifjell, og ballongskipperne Rolier og Bézier endte i dyp snø. Gassballongen og kurven fór videre med to postsekker og ble funnet i Krødsherad.

  Illustrasjon: Trestikk etter en tegning av Morten Müller gjengitt i Les Merveilles de la science
• 
  Løa der franskmennene overnattet første kvelden. 19 timer etter ankomsten møtte de folk og fikk mer hjelp.

  Illustrasjon: Trestikk etter en tegning av Morten Müller gjengitt i Le Monde illustré 1873-02-08
• 
  Seljordsvatn (le lac de Silgjord)

  Illustrasjon: Trestikk etter en tegning av Morten Müller gjengitt i Le Monde illustré 1873-02-08
• 
  Folk hyller franskmennene i slede forbi Heddal stavkirke (L'eglise en bois de Hitterdall, en Thelemarken)

  Illustrasjon: Trestikk etter en tegning av Morten Müller gjengitt i Le Monde illustré 1873-02-22
• 
  Ballongfarernes «triumfferd» i slede over Numedalslågen i Kongsberg, med kirken bak

  Illustrasjon: Trestikk etter en tegning av Morten Müller gjengitt i Le Monde illustré 1873-05-03

Minner

Den sensasjonelle postballongen fra Paris ble stilt ut i Oslo sentrum kort tid etter at den havnet i Norge. Bildet viser luftfartøyet i «Den franske Bazar» på Christiania Tivoli i januar 1871. Området var «illuminert» og pyntet med snøskulpturer, blant annet av «Krupps tyske kanon» (foran i bildet). Ballonggondolen finnes i dag på Teknisk museum i Oslo.

Foto: Ludwik Szacinski/Oslo bymuseum

Like under snaufjellet på Lifjell finner en «Ballongfararsteinen» som markerer stedet hvor den franske ballongen havnet før den fór videre.

Ballongkurven ble bevart og stilt ut med ballongen i «Den franske Bazar» på Christiania Tivoli i Stortingsgata i Oslo 22.-28. januar 1871, Utstillingen var «illuminert» og omfattet også flere is- og snøskulpturer av franske politikere og annet. Inntektene gikk blant annet til franske krigsofre.

Gondolen og et fransk flagg fra fartøyet finnes i dag i Norsk Teknisk Museums samlinger i Oslo.

Post fra «Ville d’Orléans» er ettertraktede samleobjekter, og det er ikke uvanlig at de fineste av brevene oppnår priser på over 20 000 kroner på auksjoner.^{[trenger referanse]}

• 
  Minnemedalje preget av Jacob Tostrup i Christiania. Den inneholder seks prosent sink fra batteriene til den elektriske lykta som ble benyttet under ballongturen. Medaljen ble preget i 35 000 eksemplar og solgt til inntekt for franske krigsofre. Ekthetsbeviset er signert «Rolier».

  Foto: Public domain
• 
  Ballongen ble utstilt på en teaterscene i Kristiania 1895, ved 25-årsjubileet for luftferden. Foran står den norske ballongpioneren Francesco Cetti. Foto fra Le Monde illustré 1909.

  Arkivkopi: Gallica, digitalarkivet til Bibliothèque nationale de France
• 
  Tegning av ballongen ved Lifjell på samlerkort med luftfartsbegivenheter, utgitt av en fransk sjokoladeprodusent tidlig på 1900-tallet

  Album med samlerkort: Gallica

Litteratur

• Einar Østvedt (1968). Den første luftferd over Norge. Skien: Oluf Rasmussens forlag. ISBN 8270650196. 
• Bjørn Olsen (1999). Telemark i norsk luftfartshistorie. Skien: Skau forlag. ISBN 8279760024. 
• Torstein Bjaaland og Per Paaske Gulbrandsen (1996). Gambettas kurér (roman). Oslo: Aschehoug. ISBN 8203260322. 
• Halvor Kleppen (2020). Dei kom i lufti: ballongen 1870. Bø: Eldhuset AS. ISBN 9788269131642

Eksterne lenker

• (en) Category:Ville d´Orleans balloon flight Paris-Norway 1870 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Kathrine Daniloff, kommunikasjonssjef på Teknisk museum 2020: 1870: Fra Paris til Seljord gjenom luften
• Live Vedeler Nilsen, Nasjonalbiblioteket 14. august 2020: Viktig krigsbeskjed skulle til Tours – havnet i Telemark
• Lars Tore Endresen, NRK Vestfold og Telemark 2010: 140 år siden dramatisk ballongferd
• Harald Strand forteller om den franske ballongferden til Lifjell i Seljord i 1870, radiointervju sendt 1965

Autoritetsdata