Ranik Halle
| Ranik Halle | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 24. august 1905 Baku i Russland | ||
| Død | 20. mai 1987 (81 år) Oslo i Norge | ||
| Beskjeftigelse | Pressemann | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård[1] | ||
| Medlem av | Fedrelandslaget | ||
Ranik Halle (født 24. august 1905 i Baku i Russland, død 20. mai 1987 i Oslo) var en norsk pressemann og politiker (H). Han var sjefredaktør ved Høyres Pressebyrå (HP) i 22 år. Halle hadde en rekke tillitsverv i både Høyre og pressens organisasjoner. Halle markerte seg dessuten som tolv ganger norgesmester i bridge.
Familiebakgrunn og utdannelse
[rediger | rediger kilde]Han ble født som Andronik Saradscheff i Baku i dagens Aserbajdsjan, dengang en del av Russland, som sønn av den georgiske diplomingeniøren Sergeus Saradscheff og Anna Kostanova. Faren var blant de første oljebrannslukkere, og ble drept i en eksplosjon.[2] Forretningsmannen og konsulen Halfdan Halle, en venn av Saradscheff, hjalp enken og giftet seg med henne. Andronik ble adoptert av Halfdan Halle, og fikk navnet Ranik før han kom til Norge i 1916.[2]
Han tok examen artium i 1923 og studerte deretter rettsvitenskap og sosialøkonomi ved Det Kongelige Fredriks Universitet i tre år, men fattet tidlig interesse for politikk og journalistikk. Halle var formann i Den Konservative Studenterforening (DKSF) 1924–1927 og formann i Det Norske Studentersamfund i 1928. I sistnevnte ble han en av de konservatives fremste debattanter i oppgjøret med den kommunistiske Mot Dag-kretsen.[2] Ranik Halle, Realph Norland og Holger Ursins maktovertagelse i DKSF i 1924 flyttet foreningen ideologisk fra Høyres venstre fløy til partiets ytterste høyre fløy.[3] Fra høstsemesteret 1924 fungerte han som første redaktør i DKSFs tidsskrift, Minerva.
Journalistisk og politisk karriere
[rediger | rediger kilde]Halle var fra 1926 tilknyttet den sterkt konservative propagandaorganisasjonen Fedrelandslaget, som sekretær og redaktør av tidsskriftet Norges Fremtid. I 1931 ble han redaktør i organisasjonens ukeavis ABC, hvis formål var å hjelpe Fedrelandslaget inn på Stortinget.[2] Prosjektet ble mislykket, men Halles arbeid i redaktørgjerningen gav ham større muligheter innen pressen. I 1936 ble han ansatt som nyhetsredaktør i dagsavisen Tidens Tegn, hvor han var sjefredaktør fra 1940 til nedleggelsen i 1941. Under den andre verdenskrig brukte Halle sine store brigdekunnskaper til å drive en korrespondanseskole og utgi mange bridgebøker, hvilket sikret familien et levebrød i krigsårene. Han var senere president i Norges Bridgeforbund 1954–1964 og senere æresmedlem sammesteds.
I 1946 ble han ansatt som politisk redaktør ved Høyres Pressebyrå, hvor rykket opp til sjefredaktør og administrerende direktør i 1950. Pressebyråets kunder hadde et samlet opplag på 700 000 eksemplarer, og flesteparten benyttet Halles kommentarer om aktuelle spørsmål.[2] Som sjefredaktør i pressebyrået ble han talsmann for en mer moderat konservatisme gjennom en mannsalder.[4] Halle bekledte en rekke tillitsverv i bransjeorganisasjonene, blant annet som formann i Oslo Redaktørforening 1965–1971, styremedlem i Norsk Presseforbund 1965–1975 og styremedlem i Den Konservative Presses Forening inntil 1969 (æresmedlem fra 1972). I Høyre var han medlem av landsstyret 1948–1970 og medlem av sentralstyret 1970–1972. I 1971 oppstod en konflikt mellom Høyre-formann Kåre Willoch og Halle, og året etter gikk Halle av som sjefredaktør i Høyres Pressebyrå, fire år før pensjonsalder. Den oppgitte grunnen var at pressebyrået antageligvis stod foran en omorganisering, og Halle ønsket at ledelsen ble overlatt til en ny redaktør hvis dette skjedde.[5]
Årelang røyking påførte lungene hans alvorlige skader.[2] Han var også livredd for veps, som han kalte «verdens farligste rovdyr» i en artikkel som Verdens Gang slo opp på førstesiden.[2] En gang fikk han en sykkel i gave, men denne trillet han ned til kontoret, hvor den ble stående i en årrekke, ettersom det var for mange bakker på hjemveien.[2] Halle døde av kreft i 1987.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1969 – Tillit og kontakt. Festskrift til Sjur Lindebrække på 60-årsdagen 6. april 1969, redaktør.
- 1951 – Acol-systemet i bridge. De engelske europamesteres melde- og spillekonvensjoner.
- 1947 – Culbertson. Mennesket og spilleren.
- 1945 – Familien Iversen ved bridgebordet.
- 1940 – Solo bridge. Bridgeopgaver med kommentar.
- 1939 – Wienersystemet med Oslo-tillempninger. Moderne meldekonvensjoner i bridge.
- 1939 – Krigens menn, deres liv og karriere, med C. Just og E. Meidell Hopp.
- 1938 – Bedre bridge.
- 1936 – Slå fast! Kortfattet momentliste for Fedrelandslagets tillitsmenn.
- 1931 – Tillit og arbeid. Tall og betraktninger omkring kommunevalget 1931.
- 1928 – Mot 1930! Veileder for agitasjon og studiearbeide.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ lokalhistoriewiki.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Bonde, Arne. «Ranik Halle». Norsk biografisk leksikon.
- ^ Danielsen, Rolf (1984). Høyres historie. Borgerlig oppdemmingspolitikk : 1918-1940. 2. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-04991-1.
- ^ Holand, Johan E.; Larssen, Svein Døvle; Julsrud, Ottar (1992). Presse med mening. Den Konservative Presses Forening 1892–1992. Oslo. s. 82. ISBN 82-992630-1-8.
- ^ Ofstad, Ingmund (1993). Kapitler av et pressebyrås historie : HP. Oslo: Norpress. s. 94–95. ISBN 82-992840-0-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Ranik Halle hos Virksomme ord
