Qikiqtaq
| Qikiqtaq | |||
|---|---|---|---|
 Satellittbilde av Qikiqtaq | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Nordishavet | ||
| Øygruppe / del av | Det kanadiske polararkipelet | ||
| Areal | 13 111[1] km² | ||
| Lengde | 175 kilometer | ||
| Høyeste punkt | Mount Matheson (137 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Canada | ||
| Territorium |  Nunavut | ||
| Største bosetning | Gjoa Haven (1 064) | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 1 064 (2006) | ||
| Befolkningstetthet | 0,08/km² | ||
| Posisjon | |||
 Qikiqtaq 68°58′00″N 97°14′00″V | |||
Qikiqtaq (engelsk: King William Island) er ei øy i kanadisk Arktis, i Kitikmeot-regionen i Nunavut. Den dekker et område på mellom 12 516 km² og 13 111 km², og er dermed Canadas 15. største øy. Folketallet er 1064, ifølge 2006-folketellingen. Alle innbyggere holder til i Gjoa Haven.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Mot øst er Qikiqtaq skilt fra halvøya Boothia av James Ross-sundet og Rae-sundet. I vest går Viktoriasundet og bortenfor det ligger Kitlineq. I Simpsonsundet ligger Toddøya, videre mot sør ligger Adelaidehalvøya, mens Maudgolfen ligger i sørvest.
På nordkysten av øya ligger Victory Point. Gore Point, Point Le Vesconte, Erebus Bay og Terror Bay er alle på vestkysten. Douglas Bay, Booth Point og Gjoa Haven ligger alle på sørkysten.
Landskapet er småkupert, høyeste punkt på øya er 137 moh. Mange små vann finnes på øya, disse er knapt synlige om vinteren.
Historie
[rediger | rediger kilde]Inuiter har hatt tilhold på øya siden uminnelige tider.
Flere polarforskere har, under søk etter Nordvestpassasjen, ligget i vinteropplag på Qikiqtaq. John Franklins ekspedisjon lå innefrosset i drivisen nordvest for øya. Etter at de hadde forlatt skipene, døde størsteparten av mannskapet gradvis av utmatting og sult da de prøvde å gå sørover til vestkysten. To av Franklins menn er gravlagt ved Hall Point på øyas sørkyst.
I 1903 seilte oppdageren Roald Amundsen, på leting etter Nordvestpassasjen, gjennom James Ross-sundet og stoppet i et naturlig havn på øyas sørkyst. Der, ute av stand til å holde frem grunnet isforholdene, lå han i vintrene 1903/4 og 1904/5. Under dette oppholdet lærte han polart levevis av netsilikinuitene, noe som han senere hadde avgjørende nytte av på sin ekspedisjon til Sørpolen. Han brukte skipet sitt, «Gjøa», som base for oppdagelsesturer sommeren 1904. En sledetur gikk til halvøya Boothia og en reise til den magnetiske nordpol. Amundsen dro videre vestover i august 1905, etter 22 måneder på Qikiqtaq. Havnen der de bodde, huser i dag øyas eneste settlement, Gjoa Haven.
Øya er kjent for de store flokkene med karibu som har sommerbeite der, før de om høsten drar mot sør over sjøisen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ The Canadian Encyclopedia Arkivert 30. juni 2016 hos Wayback Machine.